Gyldenlak, før Du din Glands har tabt,
da er jeg Det hvoraf Alt er skabt;
ja før Du mister din Krones Guld,
da er jeg Muld.
Idet jeg raaber: med Vindvet op!
mit sidste Blik faar din Gyldentop.
Min Sjel dig kysser, idet forbi
den flyver fri.
Togange jeg kysser din søde Mund.
Dit er det første med Rettens Grund.
Det andet give du, Kjære husk,
min Rosenbusk!
Udsprungen faaer jeg den ei at see;
thi bring mig Hilsen, naar det vil skee;
og siig, jeg ønsker, at paa min Grav
den blomstrer af.
Ja siig, jeg ønsker, at paa mit Bryst
den Rose laa, du fra mig har kyst;
og, Gyldenlak, vær i Dødens Huus
dens Brudeblus!
Boken er utgitt av bokselskap.no
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Som lyriker var Henrik Wergeland usedvanlig produktiv. Her er åtte av de mest kjente diktene.
«Til en Gran» er en ode, dvs. et dikt som hyller en bestemt gjenstand eller person. Diktet ble utgitt i samlingen Digte anden Ring i 1833 (1834).
«Pigen paa Anatomikammeret» ble skrevet i 1837. Noen år tidligere hadde Wergeland studert medisin og man kan anta at han som student hadde vært tilstede ved minst en obduksjon. Anatomikammeret er en allegori for de sosiale forholdene i samfunnet og metaforikken i diktet (kniv-metaforen og lampe-metaforen) brukes gjerne som eksempel på billedbruk i lyrikk.
«Den første Sommerfugl» ble skrevet i 1837. I diktet går dikter-jeg'et fra mismot til mot.
«Med en Bouqvet» er siste dikt i samlingen Poesier fra 1838. Samlingen består av kjærlighetsdikt skrevet til Amalie Sofie Bekkevold som han giftet seg med i 1839.
«Efter Tidens Leilighed» ble skrevet i 1841 og kan leses som et «svar» på kritikken han møtte da han ble Norges første riksantikvar i 1840.
«Til Foraaret», «Til min Gyldenlak» og «Den smukke Familie» er de tre siste diktene Wergeland skrev – på dødsleiet i 1845.
Les mer om «Til en Gran», «Pigen paa Anatomikammeret» og Wergelands liv og verk på nettstedet «wergeland 2008».
Hør Arne Nordheims «Til en Sommerfulg»
Til tross for at Henrik Wergeland døde bare 37 år gammel er han blant våre aller mest produktive forfattere. I dag er han nok best kjent som lyriker (og 17. mai-togets «far»), men Wergeland skrev også en rekke skuespill, artikler og debattinnlegg. Ofte omtales han som Norges «nasjonalskald».
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.