Andrea Regine Meyer, Universitetet i Oslo
Tekstgrunnlaget for denne utgaven av Korset er førsteutgaven, som utkom i 1922. Språket er ikke modernisert eller normalisert, men følger førsteutgavens tegnsetting, syntaks og rettskriving. Enkelte steder er det likevel gjort rettelser. Disse er gjort der det er åpenbare feil eller mangler i førsteutgaven, slik som stavefeil, trykkfeil eller utilsiktede ombyttinger og lignende. Alle rettelsene er gjort med hjemmel i enten trykkmanuskriptet eller utgavene av Korset som ble utgitt mens Sigrid Undset levde, det vil si utgavene mellom 1922 og 1949.
I slutten av redegjørelsen gis det en samlet oversikt over rettelsene som er gjort. Som verktøy i arbeidet er det utarbeidet et variantapparat, og dette er tilgjengelig som en nedlastbar fil.
Følgende liste er en oversikt over materialet for kartleggingen av utgavene. Listen inneholder utgavenes årstall og bokstavene a og b for å skille opplag fra samme år fra hverandre. Deretter oppgis opplagstallet og katalogsignatur for det eksemplaret som er brukt. Mer om disse utgavene kan leses i Tone Modalslis «Verkshistorien» i Undset 2020.
Kollasjonsarbeidet for denne utgivelsen startet med en digital sammenligning av førsteutgaven fra 1922 og utgaven fra 1949. Dette ble fulgt opp med en manuell kollasjon for å rette eventuelle feil i den digitale sammenligningen. Eksempelvis ble det luket ut variasjoner som bare er moderniseringer i språket, eller andre variasjoner som den digitale sammenligningen har misforstått eller notert feil.
Videre har kartleggingen identifisert hvordan de aktuelle variasjonene ser ut, og har utviklet seg, mellom førsteutgaven og 1949-utgaven. Det er gjort ved å lete opp alle variasjonene i de syv utgavene publisert mellom 1922a-utgaven og 1949.
Variasjonene er notert systematisk i et Excel-skjema, som utgjør variantlisten. Både små og store variasjoner er blitt dokumentert, med mål om at den endelige variantlisten kun består av signifikante variasjoner. Siste ledd av kartleggingen har derfor bestått i å bearbeide variantapparatet ved å manuelt gå gjennom og vurdere listen over variasjoner. Hvilke variasjoner er det som er interessante, og som utgjør en faktisk meningsendring eller feil utover åpenbare skrivefeil og lignende?
Avslutningsvis har alle variantene også blitt sjekket opp mot trykkmanuskriptet, og et lite utvalg ekstra interessante tilfeller har også blitt sjekket mot den nyeste utgaven av Korset, utgitt av Aschehoug i 2022.
Variantlisten gir oversikt over mønstre i Korsets verkshistorie ved å vise hvor det er skjedd endringer i teksten og hvordan disse endringene er blitt videreført i utgavene etter at de først oppsto. I noen utgaver er det gjort få endringer, mens andre har hatt flere og mer omfattende justeringer. I det følgende presenteres noen typiske varianter som går igjen, og noen varianter som skiller seg ut, eller har særlig interessante konsekvenser for lesingen.
Førsteutgaven kom altså i 1922, og det ble raskt utgitt tre nye opplag for å imøtekomme etterspørselen. I de fire opplagene som kom i 1922 og 1923 ble det utført relativt små endringer. I 1925 kom den første samleutgaven med hele triologien, i tillegg til en mer forseggjort samleutgave i den såkalte Bibliofilserien. Fra og med bibliofilutgaven i 1925 til den siste utgaven i Undsets levetid i 1949 er det gjort større og flere endringer. Til bibliofilutgaven ble satsspeilet forandret, og det ble lest korrektur på nytt, noe som kan være med på å forklare hvorfor det oppstår flere endringer her og videre i de neste utgavene.
En variasjon som går igjen i utgavene mellom 1925 og 1929, er at småord ofte blir lagt til eller tatt ut av teksten. I kapittel 1 av Korset er det 7 varianter hvor småord er tatt ut av teksten, og 5 varianter hvor et ord har blitt lagt til. Variantoversikten viser at det er en ganske jevn fordeling mellom antall ord som har blitt lagt til, og antall ord som har blitt tatt ut.
Eksempler på tekst som er lagt til, er setningen «han var blid og tænksom» (1922a) som blir til «han var altid blid og tænksom» (1925a). Ordet som har blitt lagt til, altid, har blitt videreført helt til 2022-utgaven (2022a). Ord som har blitt tatt ut av teksten, er ofte småord som at, og eller vel, men enkelte steder mangler også ord eller deler av setninger med litt større betydning. Som når «hadde Erlend og hun stevnet møte» (1922a), blir til «hadde Erlend stevnet møte» i 1949-utgaven, eller når bare for (1922a) blir til for (1949). Selv om det ofte ikke dreier seg om veldig store endringer, er det interessant å merke seg at nettopp mindre endringer som disse gjerne ikke oppdages i nye utgaver og dermed blir med videre i verkshistorien.
I 1949-utgaven, som ble påbegynt mens Undset ennå levde, men publisert etter hennes bortgang, finnes det mange småfeil og skrivefeil, samt noen varianter i form av rettelser. En påfallende variant som går igjen i 1949-utgaven er og/å-feil. En forklaring kan være at Korset gradvis moderniseres, og at de kan ha oppstått i forbindelse med modernisering fra at til å. Samtidig må det nevnes at ortografiske endringer i tråd med rettskrivingsnormen fra 1917 ble innført i 1944-utgaven, da med og/å på rett plass.
Andre varianter som er avdekket i kartleggingen, er mer åpenbare feil eller misforståelser. De kan være underholdende, men også ha konsekvenser for leseropplevelsen. I avslutningen av trilogien, når Kristin ligger for døden, endres ordet tyktes (1922a) til lyktes (1949). Denne variasjonen skaper et stort stemningsbrudd. Setningen «Og den sidste klare tanke som formet sig i hendes hjerne var, at hun skulle dø, før dette merket fikk tid til å svinne, og hun var glad. Det tyktes hende være et mysterium …» (s. 518, 1922a) mister den ladede stemningen når det står lyktes og ikke tyktes i 1949-utgaven (s. 248, 1949, bind 2). En annen interessant variant er seksten mark > seks mark (1925a–2022). Denne varianten finner vi i den delen av historien hvor Kristins sønn, Gaute, tilbyr denne summen (seksten eller seks) til Helge Duk for å rette opp Jofrids ære, etter at Gaute og Jofrid har fått et barn utenfor ekteskapet. Selv om gjennomsnittsleseren nok ikke er kjent med verdien av mark fra 1300-tallet, vet vi at Undset var nøye med historiske detaljer, og mer enn en halvering av beløpet representerer en betydelig endring både rent økonomisk og kanskje også moralsk.
I variantapparatet er det ellers også avdekket tre steder hvor hele setninger har falt bort. De to første setningene falt ut i 1925a-utgaven og den siste i 1932-utgaven (her markert med fet skrift):
«ekorn –. / Erlend lo sagte og slængte kappen tilrette igjen: / «Skal du snu» (s. 8, l. 26, 1922)
«– og det ufødte. Saa tagnet han – smerterne kom igjen saa haardt. «Læg» (s. 247, l. 24–25, 1922)
«saa la ham –» / Kolbein tok fastere og svarte: / «Skjønner du ikke, Kristin» (s. 338, l. 8, 1922)
Ingen av disse setningene er tatt inn igjen i teksten i de utgavene som er kartlagt, og heller ikke i nyeste utgave fra 2022.
Substantiver som stedsnavn og egennavn finnes med flere varianter. I 1949-utgaven er Erling (1922a) blitt feilaktig endret til Erlend, selv om Erling stemmer overens med både narrativet og trykkmanuskriptet. Oline (1922) har blitt rettet til det riktige Eline (1922b). Når det gjelder stedsnavn ser variantene ofte ut som en form for modernisering, både berettigede moderniseringer, og «omvendte» moderniseringer: Greklandshavet (1922a) > Grekenlandshavet (1949), Blakarsarv (1922a) > Blagarsarv (1949). Blant religiøse betegnelser og eldre betegnelser på tider av døgnet er det også en del variasjoner i skrivemåte, noen med og noen uten meningsbærende endring. For eksempel Mikaelsmesse (1922a) > Mikkelsmesse (1944), høgstdagsleite (1922a) > høstdagsleite (1944).
En variant som ble funnet i kartleggingen, illustrerer særlig godt hvordan varianter kan oppstå i tilfeller der teksten ikke nødvendigvis er feil, men heller ikke flyter så godt. I 1922 er en stedsanvisning formulert slik: «over aasen øst bak gaarden». I 1925a-utgaven faller ordet bak ut av teksten, slik at det står «over aasen øst gaarden». Denne feilen rettes i 1949 til «over åsen bak gården». Sistnevnte variant blir stående helt til 2022-utgaven. Ved en sjekk opp mot trykkmanuskriptet fant vi at Undset selv har skrevet «over aasen øst for gaarden», noe som er en bedre beskrivelse enn aasen øst bak, slik det står i førsteutgaven. Med støtte i trykkmanuskriptet har utgiverne derfor rettet aasen øst bak til aasen øst for i denne utgaven.
Endringer på ord- og setningsnivå er dokumentert i variantapparatet, mens ortografiske forskjeller som skyldes modernisering er utelatt for å unngå overflødig informasjon. Når det gjelder variasjon i tegnsetting, er det kun notert hvis den inngår i tekstrettelser. De aller fleste steder er endringer i tegnsetting altså ikke notert. Utviklingen av tegnsetting i de ulike utgavene følger stort sett moderniserte normer for rettskriving, men det er ofte ikke helt konsekvent. Selv om eksempelvis komma etter interjeksjon er innført i de nyere utgavene, er det ikke gjennomført alle steder. Slike unntak og uregelmessigheter er ikke notert som varians fordi det ville ført til en for omfattende variantliste.
Enkelte varianter som kan framstå som «omvendte» moderniseringer, er også utelatt, som for eksempel unna (1922a) > unda (1949). Denne varianten finnes 33 steder i romanen, men er ikke konsekvent gjennomført i 1949-utgaven hvor den har oppstått. Lignende eksempler er svett > sved, som ofte er skrevet sved i 1949-utgaven, men ikke alltid. Heller ikke inkonsekvent skrivemåte for ord som tvere (1922a) > tvære (1944), levnet (1922a) > levned (1949), frygt (1922a) > frykt (1949), ydmyk (1922a) > ydmyg (1949) er notert.
Selv om enkelte varianter i egennavn har blitt notert, er det også gjennomgående varianter på eksempelvis etternavn og stedsnavn som ikke er notert når endringen kun dreier seg om en ortografisk modernisering i egennavnet. Eksempler på dette er Ulvsvoldene (1922a) > Ulvsvollene (1949), Toldstadskogen (1922a) > Tolstadskogen (1949). Vekslinger mellom substantiver som kongen eller drotten med stor eller liten forbokstav er heller ikke notert i variantlisten.
Varierende bruk av apostrofer er heller ikke notert, så lenge det ikke har hatt meningsbærende endring for teksten. Dette gjelder for eksempel et ord som menløs > ménløs eller seg > ség. Det samme gjelder varianter i ord som er kursivert. Veksling mellom ordformene klosteret og klostret er utelatt, det samme gjelder varianter av ulike substantiver som er skrevet med eller uten fuge-s. Noen eksempler er spydsodd > spydodd, sedesløs > sedeløs, gaardpartner > gårdspartner, honningbrød > honningsbrød (alle eksemplene er fra henholdsvis 1922a > 1949).
Ved å utelate disse variantene vil variantlisten forhåpentligvis framstå uten for mye støy, slik at de variasjonene som er mer interessante eller betydningsfulle kommer godt fram.
Størsteparten av avvikene mellom utgavene er å anse som modernisering eller variasjon, og dermed endringer som ikke har påvirket tekstetableringen i denne utgaven. Rettelser som likevel er gjort, er eksempelvis steder hvor et egennavn er feilstavet eller feil i førsteutgaven, som når Naakkve staves Naakve, eller det står Oline i stedet for Eline (ms, 1922b–1949). Andre åpenbare feilstavede ord (glare i stedet for klare) eller opplagte feil som gjør teksten vanskelig å lese er også rettet. I disse tilfellene kan rettelseslisten konsulteres. I tillegg er det gjort noen stilltiende rettelser, altså rettelser som ikke er inkludert i rettelseslisten. Det gjelder rettelser som er så små at vi ikke har ansett det som interessant, slik som steder hvor det har vært et mellomrom for mye i teksten eller feilvendte anførselstegn.
Rettelseslisten gir en oversikt over hvilke rettelser utgiverne har gjort i den foreliggende utgaven. Alle rettelsene er gjort med støtte i trykkmanuskriptet og/eller senere utgaver. Foran den skarpe klammen står ordet rettelsen gjelder. Så oppgis først de kildene som har den formen det er rettet til, og etter semikolon oppgis det tilsvarende tekststedet i de øvrige kildene. Begge deler oppgis i kronologisk rekkefølge.
Det opplyses ikke om ren ortografisk variasjon mellom tekstkildene (aa/å, nd/nn, ld/ll). Sidetallet viser til førsteutgaven, 1922a.
| 26 | Naakkves] ms, 1922b–1949; Naakves 1922a |
| 27 | husfruen] ms, 1922b–1949; hustruen 1922a |
| 69 | Raumarike] ms, 1925a–1949; Raumariket 1922a–1923b |
| 72 | dig] ms, 1932–1949; du 1922a–1925b |
| 119 | løsningssummen] ms, 1923a–1949; lønningssummen 1922a–1922b |
| 127 | han] ms, 1923b–1949; hun 1922a–1923a |
| 127 | baand] ms, 1923b–1949; haand 1922a–1923a |
| 185 | ordet.] ms, 1925a–1949; ordet: 1922a–1923b |
| 187 | veirer] ms, 1923b–1932; veier 1922a–1923a; værer 1944–1949 |
| 189 | skræmmelige] ms; skræmmelig 1922a; skræmelig 1922b–1923a; skræmelige 1923b–1949 |
| 200 | begyndt] ms, 1923b–1949; begyndte 1922a |
| 201 | ute] ms, 1949; ut 1922a–1944 |
| 203 | Lensviksfruen] ms, 1944–1949; Lenviksfruen 1922a–1932 |
| 210 | sier.] ms, 1925a–1949; haand 1922a–1923b |
| 218 | graatt] ms, 1922b–1949; gaatt 1922a |
| 271 | er.] ms, 1923b–1949; er 1922a–1923a |
| 286 | klare] ms, 1932–1949; glare 1922a–1925b |
| 289 | men nu] ms; men 1922a–1923a, men saa 1923b–1949 |
| 292 | ansigtet] ms, 1923a–1949; anigtet 1922a–1922b |
| 302 | talte] ms, 1923a–1949; tale 1922a–1922b |
| 304 | farne] ms, 1932–1949; faren 1922a–1925b |
| 310 | Drengene] ms, 1923b–1949; Drengen 1922a–1923a |
| 317 | frænde] ms, 1922b–1949; frænder 1922a |
| 318 | bedre. ms, 1949; bedre, 1922a–1944 |
| 323 | blir] ms, 1925b–1949; bli 1922a–1923b |
| 337 | kommet] ms, 1922b–1949; kommer 1922a |
| 361 | bonden] ms, 1922b–1949; bondens 1922a |
| 361 | børn.] ms, 1923b–1949; børn 1922a–1923a |
| 363 | sorgfuldt] ms, 1932–1949; sorgfuld 1922a–1925b |
| 363 | Eline] ms, 1922b–1949; Oline 1922a |
| 369 | loftssvalen] ms, 1923a–1949; lofssvalen 1922a–1922b |
| 369 | døren.] ms, 1922b–1949; døren 1922a |
| 372 | evnet.] ms, 1923b–1949; evnet 1922a–1923a |
| 373 | sagte:] ms, 1923b–1949; sagte. 1922a–1923a |
| 373 | hustruen] ms, 1923a–1949; evnet 1922a–1922b |
| 375 | navngjetne] ms, 1922b–1949; nevngjetne 1922a |
| 376 | aspeblad] ms, 1932–1949; aaspeblad 1922a–1925b |
| 377 | mænd.] ms, 1923b–1949; mænd 1922a–1923a |
| 395 | over] 1923b–1949; ovre 1922a–1923a, ms |
| 417 | øst for] ms; øst bak 1922a–1923b; øst 1925a–1944; bak 1949 |
| 445 | skumrende] ms, 1923b–1949; skummende 1922a–1923a |
| 503 | fremhviskede] ms, 1923b–1949; fremhviskende 1922a–1923a |
| 507 | mændene.] ms, 1923b–1949; mændene 1922a–1923a |
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Korset er tredje og siste bind i Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter. Handlingen er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og vi følger Kristin i siste del av hennes liv.
I 2020 var det hundre år siden Kransen ble utgitt for første gang. Det norske språk- og litteraturselskap markerte jubileet med en digital tekstkritisk utgave av første bind av trilogien. I 2023 kom en tilsvarende utgave av Husfrue, og nå kommer Korset.
Utgaven er utstyrt med en innledning om mottakelsen og en redegjørelse om tekstetablering, utgaver og varianter. Se innledningene i Kransen for innganger til trilogiens mangfoldige innhold så vel som til den forskningen som allerede er gjort.
Forfatteren og samfunnsdebattanten Sigrid Undsets betydning for norsk og internasjonal litteratur- og samfunnshistorie er uomstridt. Hennes omfangsrike produksjon favner romaner, noveller, essaysamlinger, helgenbiografier, artikler og selvbiografiske skrifter.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
