Claus Pavels (1769–1822) vokste opp med sin mors familie på gården Østhassel på Lista. Pavels’ far, Claus Pavels (1728–69), var residerende kapellan i Vanse på Lista, men han døde samme år som Pavels ble født, og Pavels og hans mor, Karen Tostrup (1740–1813), levde da sammen med morens familie på Østhassel. Etter tre år som elev ved katedralskolen i Kristiansand reiste han til København der han ble ferdig utdannet teolog i 1789. Etter en tid som kapellan og sogneprest forskjellige steder i Danmark og Norge ble han utnevnt til sogneprest i Aker og slottsprest på Akershus i 1805. Fra 1817 og til sin død i 1822 var han biskop i Bergen.
Claus Pavels er nå mest kjent for sine dagbøker. Utdrag av dem ble publisert av hans barnebarn Claus Pavels Riis (1826–1886) og av historikeren Ludvig (Ludvigsen) Daae (1834–1910). Da Claus Pavels kom til Christiania, ble han en del av et nettverk av ledende personer. Selv om han ikke deltok på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, var han i nær kontakt med det politiske miljøet og hadde også god kontakt med Christian Frederik som han fungerte som personlig prest for. Og selv om han heller ikke selv deltok som stortingsrepresentant, var han ofte tilhører på galleriet under det første ordinære Storting i 1815 (han var annen suppleant på det ekstaorinære stortinget høsten 1814). Hans dagbøker fra litt før 1814 og til han ble biskop i Bergen i 1817, viser derfor mange nærbilder av det norske politiske miljø på denne tiden. Hans dagbøker fra tiden som biskop i Bergen har vært populære som opplesningsserie på lokalradio, og alle dagbøkene gir spennende glimt av både kulturhistorisk og lokalhistorisk interesse ved siden av de rikshistoriske observasjonene fra perioden rundt 1814.
Claus Pavels’ dagbøker ble aldri trykket i sin helhet. Hans barnebarn, Claus Pavels Riis (1826-1866), skrev av det han mente passet for publisering fra dagbøkene og fra Pavels’ selvbiografi og brente originalene. Fra materialet ga Pavels Riis ut selvbiografien i utdrag sammen med utdrag fra dagbøkene, mest komplett fra dagboken fra 1814. Pavels Riis utga senere en komplett utgave av autobiografien (som dekket tiden fram til 1805, og som det ser ut til at Pavels gjorde ferdig på sin reise fra Bergen til Christiania i 1812 som er med i denne dagboksutgaven). Han ga også ut dagbøkene for 1815 og 1816. Historikeren Ludvig Daae hadde tilgang til Pavels Riis’ avskrifter og utga resten av dagbøkene med på grunnlag av disse avskriftene. I etterordet til Daaes utgivelse av dagbøkene fra 1817 til 1822 skriver han:
Efter Riis’s Død tilkjøbte den historiske Forening sig, hva der var tilbage. Men – dette var kun Afskrifter i Uddrag ved Riis’s Haand.
Thi hvad man høilig maa beklage, er den sørgelige Skjebne, der er overgaaet Pavels’s originale Haandskrifter. Denne Skjebne skyldes ikke ulykkelig Hændelse. Riis har selv med Vilje brændt dem!Daae 1904, 548
Daae sier at han en gang har sett ett av de originale dagboksbindene og at det tilsammen var 20 bind. Et utdrag fra dagboken fra 1821 i Pavels’ hånd er bevart på Nasjonalbiblioteket: Brevs. 101 (i denne samlingen finnes også brevveksling mellom Pavels og presten Neuman som overtok som biskop i Bergen etter Pavels’ død, dette er avskrift foretatt av Claus Pavels Riis). I Riksarkivet, finnes avskrifter av dagbøkene (Daaes kildetekster) plassert der av Den norske historiske Forening som kjøpte avskriftene etter Pavels Riis’ død. Dagbøkene for 1812 og 1813 finnes under signaturen AV/RA-EA-3667/G/L0130.
Denne elektroniske dagboksutgaven dekker årene 1812 og 1813 i Daaes utgave. Claus Pavels Riis brente som sagt Pavels’ originalmanuskripter etter å ha skrevet av det han mente kunne publiseres. Da han i 1864 utga Claus Pavels’s Biografi og Dagbøger der dagboksdelen skulle dekke årene 1812–1822, utgjorde dagboksutdraget fra 1814 248 av bokens xii + 515 paginerte tekstsider. Som Daae skriver om bokens dagboksutdrag som helhet: «Dette var for 1814 ret udførligt, men for de øvrige Aar derimod saare sparsomt, egentlig kun at betragte som Prøver.»Daae 1904, 546 Det er ikke kjent noen andre tekstvitner av dagboken for 1812–13 enn Pavels Riis’ avskrift og denne er tekstgrunnlaget for Daaes utgave fra 1889. Daae skriver i etterordet til dagbøkene 1817–1822:
Da den historiske Forening var kommen i Besiddelse af Riis’s Afskrifter, besluttede Bestyrelsen at utgive Dagbøkerne for 1812–13, samt fra 1817–1822. Mine Colleger overdroge mig Udgivelsen, som jeg da har besørget, saa godt jeg formaaede, idet jeg naturligvis stedse maatte beklage, at jeg, da Originalen for evig var tabt, ikke selv kunde gjøre Udvalget. Riis havde sluttelig i sine Afskrifter udstrøget kortere og længere Stykker. Da imidlertid disse i Regelen fremdeles vare læselige, har jeg intet Hensyn taget til min afdøde Vens Censur, naar det af ham udstrøgne forekom mig at have nogen Interesse, medens jeg paa den anden Side ogsaa har forbigaaet Et og Andet af, hvad Riis havde tækt sig at ville udgive.Daae 1904, 549
Tekstgrunnlag for denne utgaven er Daaes utgave fra 1889, Claus Pavels’s Dagbøger for Aarene 1812–1813. Alle Pavels’ trykte dagbøker, både de som var utgitt av Pavels Riis og de som var utgitt av Daae, ble transkribert i Dokumentasjonsprosjektet. Dokumentasjonsprosjektets tekst ble skrevet inn i kodesystemet til TEI (Text Encoding Initiative) i SGML (Structured Generalised Markup Language). Ved Nasjonalbibioteket ble denne e-teksten konvertert til TEI P4 i XML (Extensible Markup Language) under ledelse av undertegnede. Jeg har siden konvertert denne versjonen til TEI P5, og det er denne kodete versjonen som er brukt som grunnlag for denne elektroniske utgaven. Tekstene fra Dokumentasjonsprosjektet er stort sett grundig korrekturlest, men under arbeidet med denne utgaven har e-teksten blitt kollasjonert mot Daaes trykte utgave, og noen små feil (for eksempel feillesning av lang ‘s’ som ‘f’) blitt rettet. Noen få trykkfeil i Daaes tekst er også stilltiende rettet. Et sted der Daae og undertegnede kommer til forskjellig fødselsår for en omtalt person, er dette angitt i fotnote. Daaes utgave har en errataliste. Disse korreksjonene er lagt inn i denne teksten.
Claus Pavels Riis har i sin avskrift modernisert Pavels’ språk og noen steder standardisert det, andre steder ikke. Dette gjelder også navn som skrives forskjellig forskjellige steder. I denne utgaven er det ikke gjort noe forsøk på å rette ortografiske feil eller etablere noen skriftstandard. Tegnsetting er også beholdt uendret. Det vil si at teksten er gjengitt slik den står i Daaes utgave. Sideskiftene og paginering i den trykte originalen er markert, mens linjeskift ikke er det.
Det er oppgitt biografiske stikkord av typen fødsels- og dødsår og yrke på omtalte personer så langt mulig. Det er markert der jeg ennå ikke har funnet informasjon. Om noen kan bidra til å fylle ut hullene, ville jeg være takknemlig om det informasjonen sendes espen.ore (at) gmail.com
Espen S. Ore, januar 2024
*
Om Claus Pavels i:
Store norske leksikon
Norsk biografisk leksikon
Wikipedia
Pavels, Claus 1864. Claus Pavels’s Biografi og Dagbøger. Utgave ved Claus Pavels Riis. Bergen: C. Floors Forlag.
Pavels, Claus 1866. Biskop Claus Pavels’s Autobiographi. Utgave ved Claus Pavels Riis. Christiania: Cappelen.
Pavels, Claus 1867. Claus Pavels’s Dagbogs-Optegnelser 1815–1816. Utgave ved Claus Pavels Riis. Christiania: Cappelen.
Pavels, Claus 1889. Claus Pavels’s Dagbøger for Aarene 1812–1813. Utgave ved Ludvig Daae, Den norske historiske Forening. Kristiania: Grøndahl og Søns Bogtrykkeri.
Pavels, Claus 1899. Claus Pavels’s Dagbøger for Aarene 1817–1822. B. 1: 1817–1819. Utgave ved Ludvig Daae, Den norske historiske Forening. Kristiania: Grøndahl og Søns Bogtrykkeri.
Pavels, Claus 1904. Claus Pavels’s Dagbøger for Aarene 1817–1822. B. 2: 1820–1822. Utgave ved Ludvig Daae, Den norske historiske Forening. Kristiania: Grøndahl og Søns Bogtrykkeri.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Denne utgaven av Pavels dagbok fra årene 1812 og 1813 følger Ludvig Daaes utgave fra 1889. Den er delt inn i tre deler: 1) dagboksnotater fra et opphold i Bergen våren 1812, 2) dagbok fra resten av 1812, og 3) dagbok for 1813. Utgaven er utstyrt med innledning og kommentarer av Espen S. Ore.
Claus Pavels dagbøker fra 1812 og til han ble biskop i Bergen i 1817 viser mange nærbilder av det norske politiske miljøet på denne tiden. Han skildrer stort og smått i tiden og kommer med til dels skarpe personkarakteristikker.
Claus Pavels er nok i dag best kjent for sine dagboksnotater fra årene rundt 1814. Han hadde et stort nettverk og fulgte interessert med i tiden. I 1814 engasjerte han seg sterkt for norsk selvstendighet.
For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
