Angell

• H. A.] Henrik August Angell (1861–1922)
• underdeilige] Allusjon til Henrik Wergelands dikt «Hardanger» fra den episke diktsyklusen Den engelske Lods (1844). Her besynger dikteren et slags jordisk paradis, og ender med å spørre: «o hvor findes saadant Sted, / disse løvbekrandste Tanger / med den fromme Hyttes Fred, / uden i din Herlighed, / underdeilige Hardanger?» (Wergeland 1844: 151).
• Kautschuk] Elastisk gummistoff som blant annet brukes i vanntette klær.
• med rød Reisehaandbog i Lommen] Her hentyder Angell til Yngvar Nielsens Norwegen: ein praktisches Handbuch für Reisende som kom ut første gang i 1874, og som allerede i 1876 forelå i tredje opplag (Nielsen 1874a). Disse var, i likhet med Nielsens norske reisehåndbok som første gang ble utgitt i 1879, innbundet med røde permer. Jf. kommentar til «hvoraf der […] om Vinteren» og «Der blev […] Gamp sprængt» (Angell 15 og 22).
• At staa i Hop] å gjøre et skihopp
• Sandvenvand] Sandvevatnet
• Laatefos] Låtefossen
• halv Alen] Eldre lengdeenhet av varierende lengde. Norsk alen, fastsatt ved lov av 1824, var 62,75 cm. En «god halv Alen» dyp snø tilsvarer mao. i overkant av 30 cm.
• Folgefonden] Folgefonna
• Apanage] Beløp som bevilges av staten til drift av kongehuset. Scenens komikk består i at bonden forveksler «Apanage» med «Ekvipage» – her i betydningen «herskapelig hestekjøretøy».
• «Verdens Gangs» Opviglerier] Verdens Gang var på 1880-tallet en innflytelsesrik Ventre-avis. Grunnlagt 1868, og gikk inn i 1923 (Dahl m.fl. 2010: 367). Avisa er ikke den samme som dagens VG.
• Vestlandsposten] Avis utgitt i Stavanger fra 1878 til 1916. Var en periode Norges nest største avis etter Verdens Gang. Avisa var hovedorganet til det moderate Venstre, ofte kalt Bonde-venstre (Dahl m.fl. 2010: 377).
• tutti] Italiensk betegnelse for «hele koret» el. «hele orkesteret». Her i betydningen «hele gjengen».
• auversla] Dial. av overslege. Kan bety «overmåte» og «ypperlig» (Aasen 1850: 353).
• do] ditto
• som han Ola T.] Muligens Olav Anthon «Ola» Thommessen, redaktør i Verdens Gang under avisas storhetstid fra 1878 til 1910. Framstillingen av bondens beundring for Ola T. kan i så fall oppfattes som en del av Angells gjøn med Venstre-bøndene. Ola Thommessen var mye rart, men ingen sersjant. Denne gjetteleiken minner derfor om den tidligere scenen der Angell treffer en «Bjergulv» som forveksler «Apanage» med «Ekvipage» og bedyrer at han ikke lenger tror på Ventre-avisa «’Verdens Gangs’ Opviglerier», men som allikevel lar seg overbevise av Venstre-organet Vestlandsposten. Altså: Angell tegner et bilde av inkonsistente bønder som ytrer seg om politiske forhold de ikke har greie på.
• Finsko] finnesko. Samiske sko tilvirket av reinskind med pelsen vendt utover. Slike sko ble ofte brukt til skiløping på det seine 1800-tallet (jf. Nansen 1890: 51).
• Ragnar Lodbrok i Ormegaarden] Skulptur av Mathias Skeibrok (1877). Figuren ble utstilt på verdensutstillingen i Paris i 1878 og representerer Skeibroks endelige gjennombrudd som billedhugger.
• Tanden] Den delen av ei veke som stikker opp fra lysets masse.
• hvoraf der […] om Vinteren] Forkortet sitat fra Yngvar Nielsens Reisehaandbog over Norge – en uhørt populær reiseguide på det seine 1800-tallet, som kom ut i hele tolv utgaver i Nielsens levetid. Her blir leseren gjort oppmerksom på «det vilde Seljestadjuv, hvoraf der før stod megen Skræk som et farligt Veistykke om Vinteren» (Nielsen 1883: 132).
• Chause] hovedlandevei
• Kalle Løchen] Kunstmaler (1865–1893) assosiert med Kristiania-bohemene. Vakte oppsikt og forargelse på Høstutstillingen 1883 med bildet «Malerskolens atelier» (Opstad 1993: 60). Bildet preges av at et trist og grått vinter-/seinhøstslandskap glir umerkelig over og inn i kunstnerens atelier, som utgjør bildets hovedmotiv.
• strygende og fygende] Mulig henspilling på Bjørnstjerne Bjørnsons episke diktsyklus Arnljot Gelline (1870), hvis første sang – «Skifærden» – åpner med versene: «Går d’ikke fygende, / går d’ikke rygende, / tre mand oppe på ét par ski, / skogveje, fjældveje, bygderne forbi» (Bjørnson 1870: 5).
• bums] Gå rett løs på.
• Horrebrækkerne] Formodentlig bakker ned mot Håradalen og Håra.
• Kongespøgelset] Det er rimelig å tenke seg at Angell her alluderer til et litterært eller kulturelt uttrykk, ettersom utsagnet slik det står er litt snodig. Jeg har imidlertid ikke lyktes i å knytte (den mulige) referansen til et forelegg.
• 1000 Fod over Havet] Eldre lengdemål som oftest tilsvarer ca. 30 cm. Den norske fot ble ved lov i 1824 fastsatt til en lengde lik 31,374 cm. 1000 fot over havet tilsvarer mao. ca. 300 moh.
• Annex] Sogn som er forenet med et annet sogn til ett pastorat.
• Der blev […] Gamp sprængt] Trolig omskrevet sitat fra Yngvar Nielsens Reisehaandbog over Norge. Nielsen skriver om Røldal at på «St. Hans Dag […] holdtes der i forrige Aarh. et Marked, som varede i 8 Dage. Om den gamle Markedsplads heder det endu: ‘Her er mangen Dans snud; mangen gild Gamp er her sprængt, og mangen spræk Karl er her dængt’» (Nielsen 1883: 132).
• 3000 Fod over Havet] Ca. 1000 moh.
• 2000 Fod paa tre Fjerdingvei] En fjerdingvei tilsvarer ¼ av en gammel norsk mil, dvs. 2,82 km. En stigning på 2000 fot på tre fjerdingvei tilsvarer mao. rundt 650 meter på ca 8,5 km.
• Stabbesten] Stor stein satt opp i veikant (på bratte steder) for å hindre at kjøretøy velter utfor.
• Stafsnuten] Stavsnuten
• Kallevasheien] Kaldevassrustene
• Ulepaavandet] Ulevåvatnet
• Rossene] vindkastene
• 3400 Fod over Havet] ca. 1100 moh.
• Hofretsassessor] høyesterettsdommer. Overhoffretten var forløperen til høyesteretten.
• Bygmester Ernst] Johan Conrad Ernst (1666–1750), dansk arkitekt som bl.a. fulgte gjenoppbyggingen av Bergens offentlige bygninger etter bybrannen i 1702.
• Ved Ulfvadet […] naa over] Angells kilde er etter alt å dømme Yngvar Nielsens presentasjon av J.C. Ernsts veirapport i Den Norske Turistforenings årbog for 1874. Nielsen gjengir et lengre utdrag av Ernsts forslag til kongen i 1704 om å bygge vei fra Sunnhordaland over Røldal til Telemark. Her finnes de opplysningene som Angell, kun med mindre ortografiske justeringer, siterer (Nielsen 1874b: 84).
• Ulevaavandet] Ulevåvatnet
• Strilelandets] Ifølge Ivar Aasen er stril «en Benævnelse paa Indbyggerne i Nordhordlehn og Søndhordlehn, især nærmest ved Bergen. Ansees af Indbyggerne selv som et Øgenavn» (Aasen 1850: 482). Blant J.S. Welhavens «Billeder fra Bergenskysten» fra 1842 finnes et lite essay om strilene: «Der er et Folkefærd, som hedder Striler. De beboe et Stykke af Bergens Stift, der kaldes Strilelandet. […] Det er Grund til at troe, at Udtrykket Stril er nærved at være et Øgenavn; thi vedkommende Bønder høre det ikke gjerne, og man har, ei uden Medhold i det oldnorsle Sprog, tillagt det en Betydning af Stivhed og Stridighed» (Welhaven 1992: 12).
• Keyteldyrskaret] Muligens en skrivefeil eller en liten hukommelsesglipp? Etter reiseruta å dømme befinner han seg der Kreckli Skaaret, nå skrevet Kreklingdyrskaret, ligger.
• Voxliddalen] Vågslidalen
• ad Dalen til [sic]] Her ser det ut til at et stedsnavn har falt ut fra teksten. Muligens «Voxlid», dvs. Vågslid.
• Kjolaelven] Kjelaelva
• Arebovandene] Arbuvatn
• Kjukkebygd] tettbebodd del av bygd (Sagen 1933: 35).
• Botten] Botn
• Flaathølelven] Flothylåi
• Kaskader] vannfall
• beint fram] Henrik Wergelands livsmotto i hans selvbiografiske memoarer Hassel-nødder (1845). På sitt dødsleie skriver han at «Den strengeste Dom, Mennesker kunne fælde over et Medmenneske, den at han har solgt sin Sjel, har man taget tilbage. Man har opdaget den blodige Pande, jeg har faaet ved at følge Principet «beint fram,» og svalet den med Laurer og Blommer» (Wergeland 1845: 199).
• Grunliheien] Jeg finner ikke «Grunliheien» eller lignende stedsnavn på verken eldre eller nyere kart. Dette navnet har tydeligvis plaget også tidligere utgivere av Angells reiseskildring. I versjonen «Over Hardangervidda i 1884» fra Norske Skiløpere (1957) har man likså godt utelatt ordet fra fortellinga (Angell 1957: 49).
• Totakvand] Totak
• Kvambækheien] Kvambekkheia
• Hiterdal] Heddal

Nansen

• Frithjof] Seinere samme år endret Nansen stavemåten til Fridtjof (Vogt 2011: 17).
• Hunde-Veir] Mildvær som vanligvis inntreffer under hundedagene, perioden fra 23. juli til 23. august.
• hulde] vennligsinnede, nådige, velvillige
• En faar […] Vanens Magt] Nansen siterer fra Henrik Ibsens Peer Gynt (1867) fritt etter hukommelsen. Her refererer han til Peers dialog med Dovregubben i stykkets andre akt. Peer blir tilbudt ei kuruke og okseurin – «fristelser» trollene (gjennom sine inverterte sanseegenskaper) opplever som kake og mjød. Replikkvekslingen går som følger: «PEER GYNT grundende / Der staar jo skrevet: Du skal tvinge din Natur; – / og i Længden falder Drikken vel mindre sur. / Lad gaa! (føjer sig) / DOVREGUBBEN / Se, det er fornuftig sagt. / Du spytter? / PEER GYNT En faar haabe paa Vanens Magt» (Ibsen 2007: 551).
• Idrætsblad] «Idrætsblad» og «Idrætsbladet» var ofte brukte forkortelser for Norsk Idrætsblad, organet til Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug. Etablert som Norsk Skytter- og Jægertidende i 1878, men endret navn i 1881. Våren 1883 lot bladet trykke fem omfangsrike artikler som Nansen hadde skrevet: Disse handlet om isbjørnjakt langs Grønlands østkyst, der han våren og forsommeren 1882 lå med selfangeren «Viking», på oppdrag for Universitetets zoologiske samlinger (jf. Vogt 2011: 22).
• Præmieskirend […] Februar] Skirennene i Husebybakken var Holmenkollrennets forløper. Arrangert første gang i 1879 av Christiania Skiklub. Fra 1883 stod den nystiftede Foreningen til Ski-Idrettens fremme (Skiforeningen) som ansvarlig arrangør. På grunn av varierende snøforhold, noe som førte til at rennet flere ganger ble avlyst, ble arrangementet flyttet til Holmenkollen vinteren 1892.
• Rundalen] Raundalen
• Sverrestien] «Passasje i den uveisomme Rastalia ved Gravahalsen i Raundalen, Voss kommune, Hordaland. Etter tradisjonen den vei kong Sverre skal ha fulgt under tilbaketoget etter slaget på Voss 1177» (SNL, sverrestien). Den Norske Turistforenings aarbog for 1869 forteller også om Sverrestien (F.H. 1869: 111). Her presenteres nesten nøyaktig den samme reiseruta som Nansen følger fra Hallingdalen til Voss 15 år seinere, med det unntak at DNT beskriver en vandringsrute for sommerturister. Begivenhetene som har gitt navn til stien er opprinnelig skildret i Sverres Saga (Kong Sverres Saga 1834: 34–40).
• Tingester] ting, gjenstand, dings, levende vesen. Ofte brukt spøkefullt/nedsettende om det man ikke kan eller vil betegne nærmere; ofte om det man finner påfallende, løyerlig eller (lett) komisk.
• Goddag Mand Øxeskaft] Tittel og frase fra et kort eventyr hos P. Chr. Asbjørnsen (Asbørnsen 1871: 166).
• Par Potters] «Pott» er et gammelt rommål, ofte brukt for flytende volum. Tilsvarer 0.965 liter.
• Spilkum] liten skål. Et «Par Potters Spilkum» betyr altså en bolle med i underkant av to liter melk.
• collegium polimiticum] En feilskrevet allusjon til Ludvig Holbergs komedie Den politiske kandstøber (1722). I komedien finnes en gruppe legmenn og dilettanter som selvsikkert diskuterer politiske emner de ikke har innsikt i. Diskusjonsklubben kaller seg «Collegium Politicum» (Holberg 1923: 10). Første gang foreningen introduseres blir imidlertid bokstavene stokket om for å oppnå komisk effekt: «Der holdes alle Dage et Collegium, som de kalder Collegium Polemiticum, hvor over tolv Personer kommer sammen og snakker om Statssager» (Holberg 1923: 8). Nansens collegium polimiticum må forstås enten som en liten hukommelsesglipp, en skrivefeil, eller en trykkfeil begått av de som brekte sider for Aftenposten. Collegium Politicum var også navnet på en opposisjonell diskusjonsgruppe som Venstres kommende bannerfører Johan Sverdrup frekventerte på 1860-tallet – frasen ble også spøkefullt brukt om venstrealliansen i tida fram mot parlamentarismestriden vinteren 1884 (Nerbøvik 1999: 140).
• … et Vindstøds […] er nok] Sitat fra Henrik Ibsens Brand (1866). Ellipsen som innleder Nansens sitat, erstatter presten Brands formaning «Gaa aldrig did» (Ibsen 2007: 228). Nansen redigerer med andre ord Brands utsagn slik at det transformeres fra en advarsel mot fjellets farer til å uttrykke fascinasjon for det ville landskapet. «Iskirken» blir litt tidligere beskrevet slik av Brand: «Derinde mellem Tind og Topp / jeg komme kan fra Gut ihug / der findes skal et Dalstrøgs Slug; / Iskirken tror jeg det blev kaldt; / om den blev mange Slags fortalt; / et frossent Tjern er Gulv og Toft, / paa Skavlen ligger Sneen kram / og spænder vidt sig som et Loft / udover søndre Væggens Kam» (s. 227). Sitatet fungerer også som et frampek i femakteren, ettersom et rifleskudd i siste scene utløser et skred ved iskirken som blir Brands endelikt.
• JORDALSNUTEN […] som en vældig Jette] I J.S. Welhavens dikt «I Nærødalen» fra Nyere digte (1845) heter det om Jordalsnuten at «den ligner et Taarn, den huser en Trold, / som raader for disse Fjelde» (Welhaven 1990b: 141–42). Jf. kommentar til «I Nærødalen […] er Natten lang» (Nansen 20).
• Jotnernes og Rimtursernes] Jotner, noen ganger kalt rimtusser, er overnaturlige vesener fra norrøn mytologi. Det å påkalle mytiske skikkelser fra førkristen tid i møte med naturens velde, er et tilbakevendende fenomen i 1800-tallets reiselitteratur. I Aasmund Olavsson Vinjes «Fjellstaven min» (1862), teksten der termen Jotunheimen – jotnenes hjem – blir lansert, heter det for eksempel: «Ettersom det bar oppetter desse hengjande bratte lidene, såg me meir og meir av Jøtunheimen […]. Det var just ein heim for troll dette, so det var inkje under at denne landsens største og villaste bergmengd vart kalla Jøtunfjelli» (Vinje 1942: 231).
• I Nærødalen […] er Natten lang] Første strofe i J.S. Welhavens dikt «I Nærødalen» fra Nyere digte, utgitt høsten 1844, men med årstallet 1845 på tittelbladet. (Welhaven 1990b: 141–42)
• Og alt […] det golde Grus] J.S. Welhavens «En norsk Alpedal» fra Digte, utgitt like før julen 1838, men med årstallet 1839 på tittelbladet (Welhaven 1990a: 268–90). Ifølge Ingard Hauge er dette Welhavens første forsøk på å skrive en episk-lyrisk ballade med nasjonal overbygning (Hauge 1990: 372). Diktet utspiller seg på Filefjell – der Nansen legger sin rute (se Nansen 34, 39 og 52) – og det tar opp i seg flere elementer fra Sverres saga, som hadde kommet ut på dansk tidligere på 1830-tallet. Også Nansen anfører flere allusjoner til kong Sverre og hans saga, jf. kommentar til «Sverrestien» (Nansen 7), «denne Vei var […] Sagaens Beskrivelse» (Nansen 53) og «Sverre med sine […] næsten utrolig» (Nansen 75).
• fyld[e]] En e har falt ut av originalen.
• Hudskoerne] I utrustningskapittelet i Nansens debutbok Paa Ski over Grønland (1890) definerer han «hudsko» slik: «Sko, gjorte af raagarvede eller endog helt raa oksehuder med haarene paa. De saavelsom lappiske finnesko anvendes i Norge meget almindeligt til skiløbning» (Nansen 1890: 51).
• lukulliske] Adjektiv etter den romerske rikmannen Lucullus (118–56 f.Kr.), som ifølge Plutarks biografi om ham (ca 100 e.Kr.) var kjent for overdådige banketter.
• smeisede] Slag av pisk eller stokk.
• Intet Sagn […] Aaren banker] Sitat fra Henrik Ibsens dikt «På Vidderne» (Ibsen 2009: 549), opprinnelig trykt i Illustreret Nyhedsblad Nytaarsgave for 1860, men seinere utgitt i noe revidert form i hans eneste diktsamling Digte (1871).
• Svanesang] Bilde på nær forestående død. Bildet har antikke røtter og skriver seg fra grekernes tro på at svaner synger på dødsleiet. Ordet «svanesang» har derfor lange tradisjoner for å referere til lyrikeres eller musikeres siste verk (Ferber 2007: 215).
• Diogenes, han slang […] af Haanden] Her refererer Nansen til den hellenistiske kynikeren Diogenes fra Sinope (300 tallet f.kr), ofte bare kalt Diogenes i tønna, fordi han på grunn av sitt måtehold skal ha bodd i nettopp ei tønne. Aforismen Nansen anfører, finnes i kynikerens biografi, ført i pennen av hans navnebror Diogenes Laërtios på 300 tallet e.Kr: «Da han saae et Barn drikke Vand af Hænderne, kastede han sit Beger af Posen, sigende: Et Barn har overgaaet mig i Trangløshed» (Diogenes Laërtios 1812: 245).
• Alen] Eldre lengdemål som i Norge tilsvarte 0,6275 meter.
• gnistrede] klynket
• dybere Strenge] Allusjon til tittelen på den danske lyrikeren Holger Drachmanns diktsamling Dybe Strenge (1884). Jf. kommentar til «hvad er […] Morgentanken» (Nansen 63), «en Søvn […] hvide Sne» (Nansen 72) og «Hu–i! […] paa Kroppen» (Nansen 76).
• Svalen] Utbygg på eldre hus, ofte vendt mot gårdsplassen. Som regel åpent, men dekket av et tak.
• Curaçao] sitruslikør
• Friluftslivet] Begrepet «friluftsliv» kan i denne sammenhengen oppfattes som en allusjon til Henrik Ibsens dikt «På Vidderne», som Nansen siterer fra ved flere anledninger (jf. Nansen 28 og 59). Det er nemlig i dette episke diktet at termen «friluftsliv» for første gang er dokumentert brukt på norsk (Nedrelid 1992: 282, Slagstad 2008: 71): «I den øde sæterstue / al min rige fangst jeg sanker; / der er krak og der er grue, / friluftsliv for mine tanker» (Ibsen 2009: 548).
• Pjalter] filler, slitte klær
• Rypesteggene] rype-hannfuglene
• Dundrabeisen] Ofte bare kalt «dunder»: «Kortspill for tre eller flere spillere med en vanlig kortstokk, hver får utdelt fem kort. Man melder antall stikk man tror man kan få, opp til alle fem stikk (dunder), og høyeste melding får spillet. Spilles vanligvis med innsats» (SNL, dunder).
• surler] Lyd av strømmende vann.
• Ja jag […] i norden] Vers fra sangen vi i dag kaller «Du gamla du fria», og som regnes som Sveriges nasjonalsang. Denne statusen er imidlertid uoffisiell, ettersom det i motsetning til i mange andre land ikke foreligger noe politisk vedtak som gir den noen spesiell prestisje eller beskyttelse (Nationalencyklopedin). Denne skjebnen deler sangen med sin norske motpart, Bjørnstjerne Bjørnsons «Ja, vi elsker» (Jørgensen m.fl. 2002: 76–77). Sangen har en brokete virkningshistorie. Teksten ble skrevet av folkevisesamleren Rickard Dybeck til en gammel folkevisemelodi i 1844. Dybeck brukte sangen som et avslutningsnummer til sine kveldsunderholdninger med folkemusikk, og hadde neppe noen pretensjoner om å danke ut «Bevare Gud vår kung» (oversettelse av den engelske «God save the king») som nasjonalhymne. I visebøker fram til slutten av århundret var tittelen som regel «Norden» og åpningsverset gikk: «Du gamla du friska». Først på 1890-tallet blir sangen i noen tilfeller benevnt som en nasjonalsang. Det forhindret imidlertid ikke at sangen, som fra ca. 1910 har åpnet med «Du gamla du fria», kunne bli kategorisert som folkevise i sangbøker så seint som på 1920-tallet (Danielson 2005: 57–65). Det er altså ingen nasjonalsang Nansen siterer i 1884. Han siterer Dybecks skandinavistiske vise, der ordet Sverige ikke en gang forekommer. Fortsatt er det for øvrig slik at Polens nasjonalsang er den eneste i sitt slag som nevner Sverige.
• Krydsherred] Krødsherad
• Glimrende […] Birkelier] Sitat fra J.S. Welhavens dikt «Traver-Banen», fra En Digtsamling, utgitt seinhøsten 1859, men med årstallet 1860 på tittelbladet (Welhaven 1990b: 370–375).
• være rart […] faa kjøre] Denne frasen, som gjentas like etterpå, har jeg ikke klart å knytte til et bestemt forelegg. Det dreier seg mest sannsynlig om et sitat, men vi kan også ha å gjøre med et folkelig ordtak.
• Spidsslæden] Smal slede til en enkelt person.
• Tullup] lang, pelsfôret frakk
• er rart […] faa kjøre] Jf. kommentar til «være rart […] faa kjøre» (Nansen 46).
• til Vos] I tittelen til del 3 og 4 er Voss stavet med én s. Dette er eksempler på bevart inkonsekvens (jf. redegjørelse i innledningen 21).
• uden Krus] likefram – uten omsvøp, omstendigheter, dikkedarer
• Bram] Brukes både om pralende forstillelse og pomp og prakt.
• som en Herakles […] Afgjørelse ske] Myten om Herakles ved Skilleveien skriver seg opprinnelig fra den greske sofisten Prodikos (400-tallet f.Kr.). Denne versjonen av fabelen har imidlertid gått tapt. Fortellinga har overlevd ved at den gjenfortelles av historikeren Xenofon (ca 430–355 f.Kr.) i hans Erindringer om Sokrates (Xenofon 1967: 43). Nansen har neppe lest Xenofon. Når han allikevel var fortrolig med myten om Herakles, skyldes det dens overlevering i kulturen og at den stadig dukker opp som referanse.
• Wer hat […] die Qual] Den som har et valg, lider også kvaler. Tysk ordspråk.
• Tømmervælte] Velteplass for tømmer som siden skal kjøres eller fløtes videre. Ofte samlet i haug eller bunt.
• denne Vei var […] Sagaens Beskrivelse: I Sverres Saga fortelles det at da Sverre på sin ferd mot Bergen kom inn i Sogn «gik Vejen over en snæver Sti, hvor der paa den ene Side var saa strid en Aa, at den allevegne faldt i Fosse, saa at ingen levende Skabning kunde komme derover, uden flyvende Fugl; paa den anden Side vare høje stejle Klipper, som man ikke heller paa nogen Maade kunde komme over. Denne Sti var saa smal, at der ikke kunde gaae mere, end een ad Gangen» (Kong Sverres Saga 1834: 35).
• Ljore] røyk- og lysåpning i taket
• Fjerdinger] En fjerding tilsvarer en ¼ av en gammel norsk mil. Altså 2,82 km.
• Under Isklædets […] sig store] Sitat fra Henrik Ibsens «På Vidderne» (Ibsen 2009: 550). Jf. kommentar til «Friluftslivet» (Nansen 40) og «Intet Sagn […] Aaren banker» (Nansen 28).
• Lever] leiver
• Lysets Konge] Formuleringen gjør det rimelig å anta at vi har å gjøre med en allusjon. Jeg har imidlertid ikke klart å knytte (den mulige) referansen til et bestemt tekststed.
• hvad er […] Morgentanken] Referanse til den danske lyrikeren Holger Drachmanns dikt «Beethoven. / (Niende Symfoni).» fra samlingen Dybe Strenge (1884). Denne samlingen ble gitt ut bare noen få uker før Nansens reiseskildring ble publisert i Aftenposten, og «Beethoven» er et av diktene som ikke hadde stått på trykk noe annet sted tidligere (Ursin 1956). Nansen inkorporerer med andre ord helt fersk litteratur i sin fortelling. Selve sitatet har han imidlertid stokket om. I Drachmanns original lyder gåten: «hvad er rent som Lyset, / klart som Morgentanken?» (Drachmann 1884: 63). Jf. kommentar til «dybere Strenge» (Nansen 32), «en Søvn […] hvide Sne» (Nansen 72) og «Hu–i! […] paa Kroppen» (Nansen 76).
• Saaten] Såta, fjell i Hemsedal.
• Høisaate] haug av høy
• Det gik […] glatte Ski] Strofe fra J.S. Welhavens «En norsk Alpedal» (Welhaven 1990a: 288). Jf. kommentar til «Og alt […] det golde Grus» (Nansen 22).
• begge Sider[.]] Her har et punktum falt ut av originalen.
• en Søvn […] hvide Sne] Dette verset avslutter Holger Drachmanns dikt «Nat», fra Dybe Strenge (Drachmann 1884: 89–90).
• Maaneskin er skuffende] måneskinn skaper illusjon, blendverk, øyebedrag
• man betages Veiret] man mister pusten. Å bli åndeløs under høyfjellsopplevelser er i det hele tatt en populær topos i 1800-tallslitteraturen. Det kanskje mest kjente tilfellet finnes i Aasmund Olavsson Vinjes «No ser eg atter slike fjell og dalar» i Ferdaminne frå sumaren 1860, der inntrykket i Rondane gjør så han «knapt kan anda» (Vinje 2010: 68).
• Sverre med sine […] næsten utrolig] Sverre og hans hær skal ifølge sagaen hatt skikkelig uflaks med været. I en uventet snøstorm mistet de tjue mann, hester, våpen og andre kostbarheter. «Dertil kom, at de vidste slet ikke, hvor de vare, samt at de lede saadan Mangel paa Fødemidler, at de ikke en Gang kunde faae Vand, end sige andet; i hele otte Dage smagte de intet andet, end Sne» (Kong Sverres Saga 1834: 37).
• Hu–i! […] paa Kroppen] Åpningsreplikk fra Holger Drachmanns «Beethoven. / (Niende Symfoni)» (Drachmann 1884: 48). Jf. kommentar til «hvad er […] Morgentanken» (Nansen 63). Dædalus – eller Daidalos – er en kjent kunstneringeniør fra greskromersk mytologi. Blant annet er han berømt for å ha konstruert Minotauros’ labyrint på Kreta. Den situasjonen Drachmann (og Nansen) alluderer til her, er Daidalos’ flukt fra Kreta, sammen sin sønn Ikaros, på selvlagde voksvinger. Myten blir behandlet hos blant andre Vergil (Vergil 2007: 159) og Ovid (Ovid 1997: 247).
• Melkeringe] trekar til å ha melk i
• blæste] stønnet

Schmelck

• L.S.] Ludvig Henrik Benjamin Schmelck (1857–1916).
• kjedelig Jernbanetur […] Sagen sig annerledes] Schmelck er ikke den første til å skrive om en jernbanereise i retning Rondane, der innledningen imøtegår motforestillinger om reisen og reisemåte. Aasmund Olavsson Vinjes Ferdaminne frå sumaren 1860 (1861) begynner slik: «Mange meiner at å åka på jarnvegen er leitt og keitt og alltid likt seg sjølv; men eg, som er lei av trøyttkøyrde øyker og skranglekjerrer, eg finn det som eit dikt» (Vinje 2010: 17).
• for den, […] denne Aarstid] Schmelck henspiller på en reiseskildring han hadde hatt på trykk i Morgenbladet vinteren i forveien. Hans føljetong «En Julevisit paa Ski til Jotunfjeldene» var en av de aller første vinterreiseskildringene fra Jotunheimen (Schmelck 1883). Hans vandrende jeg hører med andre ord til i det eksklusive selskap som tidligere har besøkt «Høifjeldene […] om Vinteren».
• Hvad man faar at se] Schmelck generaliserer et vers fra Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortelling Arne (1858): «Undrer mig på, hvad jeg får at se / over de høje fjelle? / Øjet møter nokk bare sne –: / rundtomkring står det grønne tre, / vilde så gerne over, / tro, når det rejsen vover? –» (Bjørnson 1858: 122).
• Vinterliv […] veke Tanker] Vers fra Henrik Ibsens dikt «På Vidderne»: «Vinterliv på vilde vidder / sætter stål i veke tanker, – / intet sagn om fuglekvidder / sygt igennem åren banker.» (Ibsen 2009: 549) Jf. kommentar til «Intet Sagn […] Aaren banker» (Schmelck 20) og «Under Isklædets […] sig store» (Nansen 59).
• Lilleelvedalen] Alvdal
• Tronfjeldet] Ofte også kalt Tron eller Tronden. Fjell mellom Alvdal og Tynset.
• Lovise Hytte] Smeltehytte for Folldal Verk. Bygd 1748 (Dahle 1894: 177). Også Vinje har innskrevet denne «smelteomnen av kopar i Litle-Elvedalen» i sitt Ferdaminne (Vinje 2010: 78).
• vemodige Betragtninger] Også Vinje hengir seg til vemodige betraktninger i Rondane (Vinje 2010: 68).
• Myretue] maurtue, jf. kommentar til «Kulsvierkøie» (Schmelck 6).
• Kulsvierkøie] kullbrennerkoie. Vaktbygning på en kullmile – et anlegg for framstilling av trekull. En del av kullmilen består av en halvkuleformet trehaug tildekket av torv og jord, hvor selve kullbrenninga foregår. Det er denne jordkuppelen Schmelck assosierer med ei maurtue.
• Sagbækdalen] Sagbekkdalen
• [Balpladsen]] Umulig av trykket å avgjøre om det skal stå stor V eller stor B. Sammenhengen er heller ikke mye til hjelp, ettersom Schmelck bruker både ball-metaforer og krigs-metaforer i sine naturskildringer. Det dreier seg altså enten om Valplads eller Balplads.
• Skydsskiftet] skyss-stasjonen
• Tønsæt] Tynset
• tøvede] nølte
• Faldet] Fallet
• Døraasætrene] Dørålseter
• Strømsboen] Straumbu
• daarlig bevendt] forholdt det seg dårlig, sto det dårlig til
• Høer] kuppelformede fjell
• Slot over Slot sig bygger] Replikk fra Henrik Ibsens Peer Gynt (1867) idet Peer, «yr og forvildet», befinner seg «Mellem Ronderne» og utbryter: «Slot over Slot sig bygger! / Hej, for en skinnende Port!» (Ibsen 2007: 541).
• sylbelyst] Det står sylbelyst og ikke solbelyst. Trolig trykkfeil, men det kan jo tenkes at Schmelck faktisk mener «syl» og henspiller på en tynn lysstråle – selv om han bruker ordet «solbelyst» like etterpå.
• Kjernetropper] Særlig tapper og kampdyktig del av en hær, elitetropp.
• Mellemronden] Midtronden
• Dovregubbens Skatkammer […] i Nærheden] Allusjon til scenen der Peer Gynt treffer Dovregrubben i hans kongshall (Ibsen 2007: 547–61).
• Synkværving] Dovregrubben vil rispe Peer i øyet, slik at hans synssans vil fungere på trollenes vis, nemlig ved at det stygge framstår som vakkert: «I venstre Øjet / jeg risper dig lidt, saa ser du skjævt; / men alt det du ser, tykkes gjildt og gjævt» (Ibsen 2007: 555).
• Arriergarde] baktropp. Troppavdeling som skal beskytte hovedstyrken mot angrep bakfra.
• Den kneisede] den holdt hodet hevet i en rank holdning
• indfaldne] innsunkne
• En halv Fjerdingsvei] En fjerdingvei tilsvarer ¼ av en gammel norsk mil, dvs. 2,82 km. «En halv Fjerdingsvei» er ca. 1,4 km.
• Rypeveider] rypejeger
• Drapperi] folderikt klede
• epikuræiske] vellystige. Etter den greske filosofen Epikurs lære (342 f.Kr.–270 f.Kr.).
• Intet Sagn […] Aaren banker] Vers fra Henrik Ibsens dikt «På Vidderne»: «Vinterliv på vilde vidder / sætter stål i veke tanker, – / intet sagn om fuglekvidder / sygt igennem åren banker.» (Ibsen 2009: 549) Jf. kommentar til «Vinterliv […] veke Tanker» (Schmelck 2).
• sangvinske] optimistiske
• et Par hundrede Fod] Eldre lengdemål som oftest tilsvarer ca 30 cm. Den norske fot ble ved lov i 1824 fastsatt til en lengde lik 31,374 cm. Et «Par hundrede Fod» tilsvarer mao. litt i overkant av 60 meter.
• Langglupaaen] Langglupbekken
• gjort Regning uden Vært] glemt/sett bort fra et viktig forhold
• baute] bevege seg framover (møysommelig) i sikksakk. Sjøfartsuttrykk for å krysse framover mot vinden.
• Fantefamilie] omstreiferfamilie, fattige landstrykere. Trolig beskriver Schmelck et taterfølge, ettersom han i det påfølgende avsnittet henviser til den etniske «Stamme» familien tilhører.
• Ekvipage] hestekjøretøy
• Hansens Hotel] Fra Rørosbanen åpnet i 1877 til 1885 måtte reisende mellom Østlandet og Trøndelag overnatte på Koppang. Hansens Hotel var et av hotellene og losjihusene som ble reist i nærheten av stasjonen.
• Glommen] Glomma
• romerske Lys] fyrverkeri
• en Ormemylder gjennem vore Benipiber] Uttrykk fra Henrik Ibsens Kejser og Galilæer (1873) – riktignok om samvittighet og ikke lyden fra lokomotivfløyer: «Ah, men du kan tro, samvittigheden tumler med ham; den risler ham gjennem benpiberne som en orme-mylder» (Ibsen 2008: 306).
• Der gives Øieblikke i Livet osv.] Uvisst om Schmelck siterer fra en bestemt tekst, eller om han benytter seg ironisk av en utbredt frase. Formuleringen forekommer i flere tekster. Blant annet i Simon Olaus Wolffs «Spøgeriet i Riarhammeren. En National-Skizze efter et Sagn» (1833), som åpner slik: «Vi have maaskee Alle gjort den Bemærkning, at der gives Øieblikke i Livet, som enten formedelst deres Interesse eller ogsaa formedelst vor egen Stemning gjør et saa livligt Indtryk paa Sjelen, at de leve i Erindringen, og springe frem som lysende Punkter af det Forbigangnes Baggrund, som naar i dunkelt Veir en enkelt skarp Solstraale gjennemskjærer Skymasserne, og belyser et interessant Partie i det mørke Landskab» (Wolff 1997: 142). Et annet tilfelle finner man i den danske historikeren Laurids Engelstofts Tanker om Nationalopdragelsen (1808): «Det gives Øieblikke i Livet, som synes skabte til aldrig at glemmes. I Ungdommen fornemmelig, da Indbildningskraftens Liv og Varme forstærker ethvert Indtryk, ere der visse høitidelige Epocher, som præge sig i Sielen med uudslettelige Træk, og siden blive Mandens og Oldingens kjæreste Erindringer» (Engelstoft 1808: 207–08).

Om Tre skiturfortellinger fra 1884

I 1884 hadde fortellinger om skiturer i høyfjellet nyhetens interesse. Lange skiturer til fjells for fornøyelsens skyld, og mer eller mindre litterære skildringer av slike utflukter, var simpelthen nye fenomener. Før 1884 finner vi kun noen få slike beretninger, mens de utover 1880-tallets siste halvdel og framover dukker opp til stadighet. Tekstene vakte oppmerksomhet, både begeistring og forargelse: Mange leste dem som framstillinger av hasardiøse galmannsverk. Vi snakker tross alt om 1880-tallets ekstremsport. Høyfjellet?! Om vinteren?! Hva har de der å gjøre?!

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook