Amalie Skrams forfatterskap innebærer for de fleste lesere av norsk litteratur en rekke opprivende romaner. Men hva med hennes dramatikk? De to første skuespillene hun skrev i begynnelsen av sin forfatterkarriere, ble verken oppført eller utgitt. Hun fikk dem ikke til. Likevel løsnet det – etter noen år og et par romaner. Lystspillet Fjældmennesker, som hun skrev sammen med sin mann Erik Skram i 1889, ble både utgitt og oppført. Og det neste, Agnete (1893), har etter hvert fått en ganske innholdsrik resepsjonhistorie, både litterært og teatralt.
Sammen med ekteskapsromanene fikk Agnete, som det eneste dramaet, sin renessanse på 1970-tallet. Men deretter har det vært ganske stille i nesten 50 år. Den foreløpig siste trykte utgaven kom i 1977; på teatrene har ikke Agnete stått på plakaten siden 1979. Desto gledeligere er det at dette ekteskapsdramaet nå for første gang foreligger i tekstkritisk og kommentert utgave. Jorunn Hareide har renset teksten for overleveringsfeil og forsynt den med en historisk-analytisk innledning som bringer nye lesere à jour med utviklingen innenfor Skram-forskningen.
Hovedpersonen Agnetes problem består i at hun har skilt seg fra sin mann. I 1893 innebar det betydelige problemer for henne som kvinne. Den eneste fullgode løsningen lå i gjengifte. En utsatt eller permanent mangel på løsning representerte på den annen side en utfordring til patriarkatet: Kan det overhodet tillates at en kvinne lever «et fritt liv» uten mannlig overhode – juridisk, moralsk og/eller økonomisk? Historien har besvart dette spørsmålet på flere måter. 120 år etter forfatterens død kan det rett og slett virke uaktuelt. Ikke desto mindre fascinerer Agnete fortsatt. For i hvilken grad kan vi egentlig oppfatte hovedpersonen som et offer for patriarkalsk makt?
Oslo i desember 2024
Jon Haarberg
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Amalie Skrams skuespill Agnete (1893) er et mer seriøst drama enn det først kan virke som, med sin lett ironiske skildring av bohem-liv, hvor uhemmet flørting, sjalusi, ekteskapskonflikter og pengeproblemer uttrykkes gjennom til dels latterlige figurer. Skraper man litt i overflaten, er det tydelig nok et drama som tar for seg seriøse eksistensielle og sosiale spørsmål, som hvordan manøvrere mellom løgn og sannhet, om tidens dobbeltmoral og kvinners roller og begrensninger i datidens samfunn. Dramaet tar også for seg en eksistensiell søken etter en altomfattende, alttilgivende kjærlighet.
Stykket ble godt mottatt i samtiden og er blitt oppført på en rekke teatre i både Norge og Danmark helt fram til slutten av 1970-tallet. Stykket har også vært spilt i både Radioteatret og Fjernsynsteatret.
Denne utgaven er utstyrt med kommentarer og en fyldig innledning ved Jorunn Hareide.
Amalie Skram har en fremtredende plass i norsk litteraturhistorie som en av de store naturalistene på slutten av 1800-tallet. Hun skildret fattigdommens og kjærlighetens kår, og ønsket, i likhet med mange av forfatterne i samtiden, å sette søkelyset på samfunnsproblemer. Men hun gikk et skritt lenger enn de fleste. Ikke bare var hun opptatt av det følelsesmessige kjærlighetsforholdet mellom kvinne og mann, men også av erotikken.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
