Etterord

Ved Ane Haukebø Aasland

Kjærlighedens Forvildelser, med undertittel «Arbejderroman», utkom (trolig) heftevis kapittel for kapittel i 1894 og ble innbundet som ferdig bok i 1895.Kari Haave skriver 1896 som utgivelsesår på denne boken, men det må være en annen utgave eller en trykkfeil (Haave 1977). På denne tiden var Karen Sundt en middelaldrende, ugift og uformuende kvinne. Hun flyttet fra Larvik til Kristiania i 1892 etter at faren døde, for å «arbeide i folkevennen Ole Vig og min farbror Ejlert Sundts spor» (Sundt 1918). Med erfaring fra journalistisk arbeid, som oversetter og skribent, søkte hun seg mot mer av det samme i hovedstaden: Hun skrev bl.a. en føljetong i det nystartede tidsskriftet Ungdomstidende, «[…] med flid og utholdenhet gav jeg mig til at studere Kristianialivet blant underklassens mest forkomne» (Sundt 1918). Fortellingen ble populær, men hun tjente for lite og måtte «ut paa et videre felt» og fikk kontakt med Aksel Olsen og hans kolportasjeforlag.

Kjærlighedens Forvildelser er Sundts debut hos Olsens Boghandel. Den gjorde «stor lykke og jeg fik lyst og frimodighet til at fortsætte paa den valgte bane.» (Sundt 1918).

Handlingen er lagt til forskjellige områder i Kristiania, hovedsakelig i arbeiderstrøkene, samt et storgårds- og prestegårdsmiljø med gården Lindbu i «Oplandene» som omdreiningspunkt. Vi følger en gruppe mennesker fra 1860-årene og frem til ca 1890, altså nesten opp til Sundts egen samtid. Sundts fortellerstil har et enkelt, muntlig preg og fortellerstemmen fører leseren både hit og dit. Konfliktene handler om enkeltindividets lykke opp mot familiens krav og samfunnets normer. Som tittelen antyder, er det ikke lett å ta gode valg: Hva er et godt valg av livsledsager? Gradvis presenteres vi for et forgrenet fiksjonsunivers med skjulte koblinger mellom samfunnsklasser, familier og mennesker i by og bygd.

Vi møter først Marie Svensen, som er hemmelig forlovet med skomaker Jakob Holm, «en Kristianiagutt av verste sort» og beryktet for å drikke, rangle og bråke. Moren til Marie livnærer seg med å vaske og stryke tøy. Hun er syk og dør helt i begynnelsen av fortellingen. Marie får nå arbeid hos Jomfru Jansen, som har en slags delikatessebutikk/avholdskafé rett i nærheten. Jansen forbyr Marie å treffe kjæresten, men Marie vil ha sin Jakob koste hva det koste vil. Hun flytter ut og de gifter seg, men det går stadig dårligere. Marie og Jakob får tre barn, de får ulike skjebner som blir framstilt i boken. Hjemsøker foreldrenes synder barna?

Sosialisten og håndverkeren Jakob vanker på kafeer og sangerbuler, der også malere og fordrukne embedsmannssønner holder til. I dette miljøet treffer vi Cand. jur. Iver Bratvold. Han arver en del penger, gifter seg med en prostituert Vikapike, som viser seg å være søsteren til Jomfru Jansen. Når Bratvold dør i en duell, blir Fru Bratvold og datteren utstøtt av Bratvold-familien.

Fru Bratvolds livskall blir nå å hjelpe «falne» piker til et liv med kristne verdier. Marie og Jakobs datter, Gerda, får plass hos henne en tid. Fru Bratvolds egen datter, Ester, er forlovet med teolog Harald Thoresen, som viser seg å være «uekte» sønn av Ragnhild Lindbu, som i sin tid fikk barn med Jomfru Jansens og Maries felles halvbror, Erling Holm. Da barnet var nyfødt la den ulykkelige moren det på en trapp i Kristiania, der ekteparet Thoresen tilfeldigvis bodde. Etter flere år oppstår nok et slumpetreff: Thoresen-familien tilbringer en sommer nettopp på gården til Ragnhild Lindbu.

En dramatisk og usannsynlig vending inntreffer da Harald Thoresen blir røvet av tatere; trolig et vanlig skrekkscenario for den gjengse norske leser anno 1895. «Taterfølget» fremstilles i stor grad som farlige, eksotiske «andre», noe som dessverre ikke er så overraskende, men likevel tankevekkende for en leser anno 2020-tallet.

Det er realisme i stoffvalget, hevder Kari Haave; selv om fortellingens intriger virker overdrevne og kunstige for en moderne leser. Sundt har nerve i miljøskildringene i Kristianias arbeiderstrøk og gode kunnskaper om verdier og normer i den norske bondekulturen. Men forviklingene og melodramatikken går ut over realismegraden. Haave understreker at de «fantastiske» elementene er trekk som kjennetegner kolportasjegenren og «dens litt fantastiske preg». Teksten bærer også preg av ferdige positurer («stillhed» eller «dyb stillhed») som signaliserer sterke følelser, uten å gå i dybden (Haave 1977).

Kjærlighedens Forvildelser handler om ulike typer ulykkelig kjærlighet knyttet til generasjonenes styring av allianseekteskap, klassemotsetninger både i by og bygd, men mest vekt på politisk klassekamp i byene. Den forfyllede Jakob snøvler noen politiske og samfunnsmessige fraser, men er et menneskelig vrak – en slave av sin avhengighet. Sundt viser alkoholproblemer i arbeiderklassen, og tydeliggjør verdien av en sunn åndelig tilnærming til livet.

Ragnhild Lindbu, som først fikk barn utenfor ekteskapet, satte det bort til fremmede og innordnet seg foreldrenes gammeldagse ætte-normer, blir aldri lykkelig. Hun er kanskje den som dømmes hardest i fortellingen. Men også Marie, den materialistiske og lite «åndsvakte» arbeideren som ikke evner å utsette behov eller forstå konsekvensene av egne handlinger, levnes lite ære. Men hun har tross alt ikke satt bort sitt barn, hun «er mor», og morskjærligheten virker å oppvurderes som en positiv urkraft av Karen Sundt.

Det er viktige samfunnskritiske temaer som er vevet inn, men de sluttføres i en kunstig harmonisering. Boken bærer preg av sjangerens begrensninger og krav om en viss type underholdning. Alt må – som i eventyret – ende godt. Trådene i fortellingen nøstes opp, selv om det ikke er lett å henge med i svingene og man må svelge en hel del usannsynligheter. Personkarakteristikken forblir endimensjonal.

Pussig nok utspilles «finalen» på et sted ingen i fortellingen har tilknytning til fra før: Det er i Bergensområdet familien skal få «en ny start». Thoresen har fått nytt prestekall, tar til fornuft og innser at han ikke er noe bedre enn andre. Dermed klarer han å tilgi sin svigermor for hennes skammelige fortid. Dette endrer også hans dømmende holdning til hennes datter, altså hans kone, moren til hans eget barn.

Klasse- og kjønnskonfliktene som skisseres underveis skyves tilbake under teppet ved hjelp av merkelige og eventyrlige tilfeldigheter, som Sundt bruker for å få ledet sitt persongalleri til en heller tvilsom harmonisk slutt.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.