Den 20 Januar.
Kjere Jonas Lie!
Jeg sidder her nede i «Regence» og skriver ud af BerlingskeBerlingske Tidende, 20. jan. 1884 et Stykke Anmeldelse fra Chr. da det ikke vil lykkes mig at få Stykket i Originaludgave.
«Jonas Lies «Familien paa Gillie»Jonas Lie: Familjen paa Gilje. Et Interieur fra firtiaarene (Kbh. 1883) har ganske vist været den mest søgte Artikel paa vort literære Julemarked. Det norske Publikum synes at være blevet saa led og kjed af den Kost, som vore mere fremragende Forfattere, i lange 2Tider har trakteret med, at det med en sand Hunger kaster sig over et paa engang uforargeligt og fornøieligt Værk, naar et saadant Særsyn forekommer. Forlæggeren har visselig ikke Grund til at sørge over at Lie ikke gik videre paa den Vei han begyndte at slaa ind på med «Livsslaven»[.]Jonas Lie: Livsslaven (Kbh. 1883) Et nyt pessimistisk Arbeide, vilde have høstet Virak i den radikale Presse 3men Lie vilde neppe undgået vore øvrige Modernisters Skjebne, mere at prange i Boghandlernes Vinduer end paa det læsende Publikums Boghylder.»
Såvidt Korresspondentanmeldelsen og den er jo meget uskyldig. Jeg synes nu der kunde siges meget mere derom, men det er jo godt at «det Pessimistiske» i denne Fortælling, som jeg synes er det Væsentligste i den, er gaaet saa 4glat ned med «det Fornøielige» i den, at det ikke mærkes.
Mere derom mundtlig; og tusinde Tak for denne Bog.
C.C.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
De tidligste bevarte brev mellom Camilla Collett og Jonas Lie er fra 1863, og de siste er gratulasjonsbrev de sendte hverandre i 1893 da Jonas Lie fylte 60 og Camilla Collett 80 år. Det vil si at brevvekslingen strekker seg over 30 år, men nesten alle brevene er fra to perioder: 1863–64 og 1883–86.
Her publiseres brevene fra Collett til Lie, til sammen 17 brev. Fem av dem har ikke tidligere vært publisert.
NB kilder 2:3
ISBN: 978-82-8319-117-2 (digital, bokselskap.no),
978-82-8319-118-9 (epub), 978-82-8319-119-6 (mobi)
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.