Kjere Lie! Jeg sender Dem Afskriften af mine Breve til Dietrichsonmine Breve til Dietrichson] Collett har skrevet av etter brev til Dietrichson 24. november 1883 (Brevs. 143) for at De selv kan dømme i hin Sag[.]
Jeg tror ikke det nytter at det hjelper at udfinde, «at det er ikke er noget.» De vil få tusender m‹e›d Dem da. Det er ikke mange jeg vil stævne denne Sag ind for, De er en af de Få.
Med venligst Hilsen til Fru Lie.
‹…›‹…›] underskriften er klippet bort
23Del af samme der angik mig.
I denne ydes der Forfatterinden fuld Anerkjendelse af at hun hæderlig har ført Kampen for en stor Sag, men der tilføies, at «de Antipathier hun har vakt medens hun levede og færdedes på den hjemlige Skueplads, intet havde med denne hendes Sag – (vil sige hendes Forfatterskab) – at gjøre.»
Jeg bad for mig, jeg tilstår det, da jeg i Korrecturarket læste denne Vending. Jeg bønfaldt min SønAlf Collett (1844–1919) om at få den udslettet – selv vilde jeg bære Omkostningerne der derved. Kun den ene Vending, der som 4et Spøgelse pegte tilbage på et langt Livs utallige Krænkelser. Skulde de også her manes frem! Det sidste Slag!
Min Søn svarede mig at Forfatteren på det bestemteste havde nægtet det.
Og Forfatteren er her i sin fulde Ret, og jeg tør intet sige derom.
Underskrift.
Kjøbenhavn den 24 Nov 1883.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
De tidligste bevarte brev mellom Camilla Collett og Jonas Lie er fra 1863, og de siste er gratulasjonsbrev de sendte hverandre i 1893 da Jonas Lie fylte 60 og Camilla Collett 80 år. Det vil si at brevvekslingen strekker seg over 30 år, men nesten alle brevene er fra to perioder: 1863–64 og 1883–86.
Her publiseres brevene fra Collett til Lie, til sammen 17 brev. Fem av dem har ikke tidligere vært publisert.
NB kilder 2:3
ISBN: 978-82-8319-117-2 (digital, bokselskap.no),
978-82-8319-118-9 (epub), 978-82-8319-119-6 (mobi)
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
