Brev til Jonas Lie

av Camilla Collett

Innledning

De tidligste bevarte brev mellom Camilla Collett og Jonas Lie er fra 1863, og de siste er gratulasjonsbrev de sendte hverandre i 1893 da Jonas Lie fylte 60 og Camilla Collett 80 år. Det vil si at brevvekslingen strekker seg over 30 år, men nesten alle brevene er fra to perioder: 1863–64 og 1883–86. I den første perioden korresponderte de om utgivelse av Colletts reisebrev i Illustreret Nyhedsblad, som Jonas Lie på den tiden var eier av, mens Paul Botten-Hansen var redaktør. De forhandler om korrektur, utgivelsesdatoer og honorar, men det skinner også igjennom en gjensidig personlig respekt mellom den litterært interesserte Lie, som arbeidet som sakfører på Kongsvinger, og forfatterinnen som reiste rundt i Europa på stramt budsjett. Korrespondansen 20 år senere er av en annen karakter. Da er Jonas Lie også blitt en etablert forfatter, og sammen med sin kone Thomasine bor han i Paris. De kommenterer hverandres utgivelser, utveksler bøker og diskuterer forholdene for kunstnere. Den eldre Collett er tydeligvis glad for støtten hun finner hos både Jonas og Thomasine Lie, og takker for samvær.

I dag kjenner vi til 17 brev fra Collett til Lie, men bare seks brev den andre veien.Brevene fra Jonas Lie til Camilla Collett er utgitt i Jonas Lie. Brev av Anne Grete Holm-Olsen, 2009. Det betyr ikke at Collett skrev til Lie uten å få svar, for ofte begynner hun sine brev med å takke for brev fra ham. Grunnen til forskjellen i antall brev dem imellom er derimot at Collett ikke har tatt vare på Lies brev like systematisk som han har tatt vare på hennes. Det er en tendens som også ses i brevvekslingen hennes med Henrik og Susanna Ibsen, med Bjørnstjerne Bjørnson og med Amalie Skram. Årsaken er trolig at hun ikke hadde noe fast oppholdssted de siste 30 årene av sitt liv, og derfor var det vanskelig for henne å ta vare på annet enn det mest nødvendige for et liv på stadig reisefot.

De fleste brev fra Collett til Lie finnes i Brevs. 119 som er brevsamlingen etter Jonas Lie. Nasjonalbiblioteket (dengang Universitetsbiblioteket) kjøpte samlingen av sønnen Erik Lie i 1935. Ett av de bevarte brevene fra Collett til Lie – nemlig konsept til brev fra sommeren 1871 – befinner seg i Brevs. 5. Denne samlingen inneholder Camilla Colletts brev til familiemedlemmer, samt de mange konsepter til brev hun sendte til andre. Brevs. 5 ble gitt testamentarisk til Nasjonalbiblioteket av Colletts sønn, Alf Collett, da han døde i 1919.

Fem av de 17 brevene har ikke tidligere vært publisert. Det gjelder konseptet, samt disse fire brevene: [november 1883], [mars 1884], 7. april [1884] og 14. april [1884]. Det er alle innholdsrike brev som gir interessante opplysninger om Collett som kvinnelig norsk forfatter og hennes oppfattelse av denne rollen. De resterende 12 brevene ble publisert i 1913 i tidsskriftet Norske Intelligenssedler i en artikkelserie under tittelen «Utdrag av breve fra kjendte kvinder og mænd til Jonas Lie». Første artikkel i serien stod i Norske Intelligenssedler 6. mai 1913 og var et dikt av Ole Arvesen til Jonas Lies bryllup i 1860. Brevene fra Camilla Collett ble trykt over syv numre i perioden 31. mai til 24. juni 1913. Av andre brevskrivere i serien kan nevnes Victoria Benedictson, Alexander Kielland og Amalie Skram.Jeg har forsøkt å finne opplysninger om denne artikkelserien i Nasjonalbibliotekets brev fra årene 1912 og 1913 etter Erik Lie (1869–1943), Hjalmar Løken (1852–1932) og Alf Collett (1844–1919). Erik Lie var sønn av Jonas Lie og den som forvaltet farens papirer etter hans død i 1908. Han skrev dessuten jevnlig i Norske Intelligenssedler i samme periode som artikkelserien. Hjalmar Løken var redaktør av Norske Intelligenssedler 1890–1918. Alf Collett var Camilla Colletts sønn og forvalter av hennes papirer etter hennes død 1895. Jeg fant ingenting om artikkelserien i disse brevene. Det eneste spor jeg har funnet etter publiseringen i Norske Intelligenssedler er Alf Colletts blyantpåskrift på Camilla Colletts brev til Jonas Lie [november 1883] om Lorentz Dietrichson (se note ved begynnelsen av brevet). Alfs påskrift må være en beskjed til utgiveren i 1913. Jeg undersøkte derfor også om andre blyantmarkeringer i brevene skulle være tatt til følge i utgivelsen 1913, men det ser ikke ut til å være tilfellet. Men en utgivelse i et tidsskrift eller en avis kan lett bli glemt, og således også med disse trykkene fra 1913. Bare ni år senere ble fire av de samme brevene publisert i tidsskriftet Hjemmenes Vel (nr. 20, 18. mai 1922), og i en introduserende tekst står det: «Nogen breve til Jonas Lie, som hittil ikke har vært offentliggjort …» Men de var altså allerede blitt trykt tidligere i Norske Intelligenssedler.


Om utgivelsen

I denne utgivelsen publiseres alle 17 brev. Tekstgrunnlaget er de originale brevene som befinner seg i Nasjonalbiblioteket. De fleste av dem, nemlig alle dem som nå ligger i Jonas Lies brevsamling, er brev som faktisk er blitt sendt, mens ett enkelt – [sommeren 1871] – bare er bevart som konsept. Vi vet ikke om det noensinne ble renskrevet og sendt. Konseptet mangler nå siste blad, men det var komplett da Leiv og Inger Amundsen foretok avskrift av dette og mange andre Collett-brev sannsynligvis med tanke på å fortsette Leiv Amundsens firebindsutgave Camilla Collett og Peter Jonas Collett: Dagbøker og brev (1926–33). Amundsens avskrifter befinner seg på Nasjonalbiblioteket (Ms.4° 3496). Siden siste del av originalen er tapt, er denne delen transkribert etter Amundsens avskrift. En lignende situasjon er det med to hele brev som må ha eksistert i 1913, da utvalgte brev til Jonas Lie ble publisert i Norske Intelligenssedler. Det gjelder brevene datert [januar 1884] og 6. november 1893. Originalene til de to brevene er tapt, så trykkene fra 1913 er de eneste kildene vi har i dag, og de blir derfor brukt som tekstgrunnlag.

Brevene utgis kronologisk, men da Collett ikke alltid daterte sine brev (på noen brev bare dato men ikke årstall) er det i flere tilfeller ikke så enkelt å avgjøre hvor et brev hører til i kronologien. På noen av de udaterte brevene er det senere påført forslag til datering eller årstall, men disse forslagene stemmer ikke alltid. Jeg har derfor forsøkt ut fra innhold å bestemme når de mangelfullt daterte brevene er skrevet, og begrunnelsen finnes i noten ved begynnelsen av det enkelte brev.

Transkripsjonen av Camilla Colletts brev har gitt en del utfordringer fordi hennes håndskrift er vanskelig å lese. Hun bruker stort sett gotiske bokstaver, men også noen latinske forekommer. Dessuten er hun ikke konsekvent i utformingen av de enkelte bokstavene, og det gjør skriften ganske krevende å tyde. Likevel er målet med denne utgivelsen å etablere en pålitelig og bokstavtro tekst. Det har vært nødvendig å vise hvor i teksten noe er føyd til eller strøket, for hvis bare det endelige resultatet etter rettelsene var blitt vist, ville det flere steder ikke gi en sammenhengende tekst. For de brev som tidligere har vært trykt eller avskrevet er disse tekstene brukt som støtte ved tyding av vanskelige tekststeder. Prinsippene for utgivelsen av brevene er beskrevet nøyere i «Prinsipper for utvalg og transkripsjon».

Når det gjelder de to brevene som bare kjennes som trykk i Norske Intelligenssedler fra 1913 og den siste delen av konseptet som nå er tapt, men var tilstede da Leiv og Inger Amundsen transkriberte det, følger transkripsjonene samme prinsipper som for originalbrevene. Tekstene gjengis tegn for tegn som de fremstår. Vi kan ikke vite om de forrige utgiverne har gjengitt originalbrevene bokstavtro eller om de har gjort endringer, så vi velger å følge de eneste kildene vi kjenner til: trykkene. I Norske Intelligenssedler er det for eksempel konsekvent brukt ‘aa’ for ‘å’, og det er fristende å endre til ‘å’ i vår utgivelse av de to brevene fra henholdsvis 1884 og 1893, fordi Collett fra midten av 1870-årene skiftet fra ‘aa’ til ‘å’ (Steen 1954, s. 51). Men vi vet ikke om det var gjennomført i akkurat disse brevene, så vi følger trykkene. Et par steder er det sneket seg inn helt tydelige skrivefeil i trykkene (f.eks. av for af). Slike feil rettes, og det er lagt til note med opplysning om rettelsen. I Amundsens maskinskrevne avskrift er det foretatt noen rettelser med blyant. Det er sannsynligvis forbedringer av avskriften som er føyd til i en korrekturrunde. Bare den endelige lesningen (altså teksten som den fremstår etter rettelsene) er transkribert. En annen utfordring med å bruke avskriften som tekstgrunnlag er at det finnes to fotnoter skrevet med blyant. Det er uvisst om de er skrevet av Collett selv i det originale brevet eller om det er opplysninger Amundsen eller litteraturforsker Ellisiv Steen har lagt til.Ellisiv Steen hadde tilgang til avskriftene i sitt arbeid med Collett-biografiene Diktning og virkelighet (1947) og Den lange strid (1954), og det er flere blyantnotater i dem som sannsynligvis er av henne. Og hvis det var Collett selv som hadde skrevet dem, var det da gjort samtidig med konseptets utforming eller på et senere tidspunkt? I utgivelsen her blir disse fotnotene lagt inn som noter i teksten, og opphav til den enkelte fotnoten er diskutert.

Siden brevene er skrevet for over 100 år siden, brukes det ord og uttrykk som er fremmede i dag, og brevene omhandler personer, verk og saksforhold som det ikke alltid er lett å identifisere. Når det gjelder personer, er de så langt det har vært mulig identifisert med fødsels- og dødsår. Ved personer som ikke er funnet i nordiske biografiske leksika eller ved hjelp av internettsøk er det opplyst at personen er uidentifisert. Litterære verk er kommentert i de tilfeller det synes viktig for lesningen av brevet. Antologier, tidsskrifter og aviser som Collett omtaler er forsøkt identifisert, både fordi disse opplysningene ofte er viktige argumenter i datering av de mangelfullt daterte brevene, men også fordi det har vist seg at brevene gir oss bibliografiske opplysninger om Colletts forfatterskap som ikke er fullt dokumentert tidligere. Språklige kommentarer er bare i liten grad lagt inn. Saksforhold er ikke kommentert.

Transkripsjon og korrekturlesing er utført av Nina Korbu, Tone Modalsli og Mette Refslund Witting. Sistnevnte har også stått for det filologiske arbeidet med utgivelsen. Marius Wulfsberg har hjulpet med å identifisere de mange omtalte utgivelser i tidsskrifter og antologier.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev til Jonas Lie

De tidligste bevarte brev mellom Camilla Collett og Jonas Lie er fra 1863, og de siste er gratulasjonsbrev de sendte hverandre i 1893 da Jonas Lie fylte 60 og Camilla Collett 80 år. Det vil si at brevvekslingen strekker seg over 30 år, men nesten alle brevene er fra to perioder: 1863–64 og 1883–86.

Her publiseres brevene fra Collett til Lie, til sammen 17 brev. Fem av dem har ikke tidligere vært publisert.

NB kilder 2:3
ISBN: 978-82-8319-117-2 (digital, bokselskap.no), 978-82-8319-118-9 (epub), 978-82-8319-119-6 (mobi)

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram      Facebook
Bluesky          X

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.