Husfrue

av Sigrid Undset

Ord- og navnekommentarer (samlet)

Kommentarene er også tilgjengelige som «pop-up»-noter i teksten.

Hanne Lauvstad har skrevet om Undsets språk, se Undset 2020.




I. SYNDENS FRUGT

I.
Simonsmesse] kirkelig festdag 28. oktober til minne om apostlene Simon (seloten) og Judas (Taddeus)
busse] busseskip, stort og bredt (frakte)skip
øren ved Birgsi] Børsøra; tettstedet Børsa, et par mils vei sørvest for Trondheim, har sitt navn fra det norrøne Birgsi. Ordet ør brukes gjerne om en grusbanke i en elv. Børselva har sitt utløp ved Børsøra.
Abbed] forstander for et munkekloster
redet] ridd
frænde] slektning, evt. inngiftet familiemedlem
byde] fremføre (en hilsen), hilse
Vigg] Viggja, bygd ca. 5 km vest for Børsa
snakket skjemtende] spøkte, fleipet
møie] besvær, anstrengelse
drengene] guttene
ynket] følte medlidenhet med, syntes synd på
lerfaldshauger] hauger etter leirras
gungret] dundret
aasyn] ansikt
kaathet] yrhet, lekenhet
brændingen for brystet] brystsmerten (en smerte antakelig forårsaket av syreoverskudd)
medynk] medlidenhet
sin egensindighets raad] det rådet hun i stivsinn eller stahet hadde gitt seg selv
høvet] passet
drukket] holdt, feiret
hjemkomstøllet] festen ved hjemkomsten (jf. arveøl, gravøl)
Husaby] Erlends gård ligger i Skaun, en liten mil sør for Børsa, ved pilegrimsleden mot Nidaros. Gården hadde tidligere tilhørt høvdingen Einar Tambarskjelve, som siden 1950 har vært minnet med en bauta på stedet.
agtelse] respekt
daarskap] dumheter
jevninger] personer av samme stand, samme sosiale lag
byrd] avstamning, herkomst
forset sig] forsyndet seg
sin egen lovfæstede brud] sin forlovede
lutet sig] bøyde seg
I] De (høflighetsform av 2. persons personlige pronomen)
eders] Deres (høflighetsform av 2. persons personlige pronomen)
kanhænde] kanskje
Skaun] Området sør for Trondeheimsfjorden mellom elvene Orkla og Gaula, siden 1890 med status som egen kommune
fra ljorgluggerne] fra åpningen i takene (som fra piper)
glædeslarm] støyende gledesutbrudd
prester og klerker] prester og andre geistlige
kjerteglansen] glansen fra kjerter, dvs. vokslys
koret] den delen av kirken hvor alteret befinner seg
bange] redd
mandssiden] Høyre side av kirken (sett fra inngangen) var i tidligere tider, også etter reformasjonen, forbeholdt menn. Kvinnene satt på venstre side.
Tjenesten] gudstjenesten
Sankt Simons dag] simonsmesse, 28. oktober. Helgenen deler navn med Kristins tidligere forlovede, Simon Darre.
signet med vievand] gjorde korsets tegn med vievann, dvs. innviet, renset vann til bruk i kirken
boende mand] en bonde
aare] ildsted midt på gulvet i en stue hvor røyken slipper ut gjennom en ljore (åpning) i taket
gavl] tverrvegg for enden av en bygning
høisætet] det fornemste (opphøyde) setet i huset, normalt forbeholdt husbonden
pallen] det opphøyde gulvet langs langveggene og én av endeveggene i stuen
kjertestikker] lysestaker (med pigger) for kjerter, dvs. høye vokslys
sed] nedarvet vane eller allmenn skikk
fløil] fløyel, kunstferdig vevet stoff av silke eller bomull
guldbundne] gullprydede
skilt gjesterne med yttertøiet] befridd gestene for yttertøyet
vinde] vikle, surre (rundt)
drak hende til] skålte med henne
Hil og sæl] lev vel (oppr. «måtte du være frisk og lykkelig»)
lekerne] spillemennene
gildesfolket] gjestene
ved nons leite] på ettermiddagen, ca. kl. 15. Non: måltidet som ble servert i den niende timen (regnet fra kl. 6.00). Leite: omtrentlig tidspunkt
bød] ba, befalte
al bunad] alt sengetøy
ført i gaarden] innført i gården (og ekteskapet)
bakes] tørkes, varmes og avluses
viet] innviet (ved et religiøst ritual)
gjæveste] flotteste, fornemste
draget] dekket, kledd (veggene i et rom) med tepper o.l., til en bestemt anledning
skjæmt] ødelagt
Vanstel] dårlig stell, vanrøkt
bur] forrådshus, stabbur (hvor mat ble oppbevart)
melbølerne] kistene (til å oppbevare mel i)
saa meget bufæ] så mange kyr
smalen] sauene
naut] kuer
bringe] bryst
lænder] hofter
Gamlingen fra Gimsar] Tore Eindridesson, sysselmann i Gauldalafylke; omtalt nedenfor i del 3, kap. 1
jalket] kastrert
tugte] slå (i kamp eller konkurranse), undertvinge
navngjetneste] mest berømte
paa let] i fargen
tegnet som med rødeguldsringer] Det to hestene hadde et ringmønster i skinnet som av rødt gull. Navnet Ringdrotten betyr på norrønt «kongen med ringene», Sløngvanbauge «ringslengeren».
stoet] hesteflokken
Raanekampene] eldre form av Rondane, navn på fjellparti mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen
alet] avlet
folket over steinen] menneskene; mots. de underjordiske «under steinen»
røkte over folungen] behandlet folen med rensende, smitteforebyggende røyk
sit halve bo] halve eiendommen sin
taug brat] tiet plutselig
i otten] før soloppgang
mælte] sa
rende] løpe (ofte i nedsettende betydning)
læsset synd paa sig] syndet
forødes] ødsles bort
raadsmand] gårdsbestyrer
ombudsmænd] representanter
svend] tjener
vaabensvender] våpendragere, væpnere
spotsk] spydig, hånlig
medvider] hans fortrolige
tugtløse] tøylesløse
husbond] arbeidsgiver, gårdshusholdningens overhode, med makt over både familie og tjenerskap
ternerne] tjenestejentene (de som hadde innearbeid)
kaupangen] byen
turet og stimet] festet og ståket
Gjeilene] De prostituerte hadde sine faste tilholdssteder. I Nidaros (Trondheim) bodde de i Nedre Geilan, øst–vest-løpet i nedre del av Midtbyen. Prostitusjon var i middelalderen en lovlig næring.
syte] klage
lite paa] stole på
paa en gjerd] på en eller annen måte
lemmer] armer og bein
Lidstad] eller Listad: grend i Sør-Fron i Gudbrandsdalen
blev ilde ved] følte seg dårlig
monne] kunne komme til å
Hellige Olav] Olav Haraldsson, norsk konge 1015–1028, falt på Stiklestad i 1030, ble gravlagt i Nidaros samme år og av Kirken erklært som rikshelgen allerede året etter.
miskund] nåde, barmhjertighet
varetægt] beskyttelse
med hel hug] av all sin kraft
Fienden selv] Fanden
huslyden] husstanden, familien og tjenerskapet
hun fór ikke ene] hun var med barn
brukte] pleide
maalene] måltidene
tjene for bordene] servere ved måltidene
terner] tjenestejenter
Sundbu] Sandbu (gård i Vågå)
tyktes] syntes
skjemmen] (jomfru)buret, sovehuset
Guds tjenere] prester og munker
Jørundgaard] Kristins barndomshjem i Sel i Gudbrandsdalen, utførlig beskrevet i Kransen (bd. 1)
Sira] herr (samme ord som eng. Sir); brukt som tittel for prester
gammen] glede
mindes] huske
Kong Skule] Skule Bårdsson fra Rein i Rissa (på Fosen) var norsk konge bare et halvår, 1239–1240.
agtet] hatt til hensikt
aabøle] hovedsete, gården en stormann ikke bare eier, men også bor på.
Rein] Skule Bårdsson ga Rein til Kirken ca. 1230, antakelig i et forsøk på å bli frisk etter et lengre sykeleie. Klosteret, som lå med flott utsikt over Trondheimsfjorden, får avgjørende betydning for Kristin i Korset.
var ættet fra] nedstammet fra
hertugen] dvs. hertug Skule Bårdsson
biskop Nikolaus] Nikolas Arnesson (1150–1225) var biskop under borgerkrigene, i stadig opposisjon mot kong Sverre
fremfarne] avdøde
foredøme] forbilde, eksempel til etterfølgelse
skjemtesagn] sagn med spøkefullt, muntert innhold
Ivar gamle Gjesling] eier av gården Sandbu i Vågå, omtalt i Kransens første kapittel
kong Sverre] Sverre Sigurdsson, konge 1177–1202, leder for birkebeinerpartiet
veidelykke] jaktlykke
folkunge-møen] referanse til rovet av jomfru Bengta (Benedikta) fra Vreta kloster; hun var av folkunge-ætten. Om dette fortelles det i innledningen til Kransen.
Vestergautland] Västergötland
Venern] Vänern, Sveriges største innsjø.
Solberga] kloster på Gotland
vaabendjervhet] tapperhet i kamp
barnsseng] barselseng
ætmor] stammor
den hellige fru Elin] sankta Elin (Helena) fra Skövde ble æret som helgen i hele Norden etter at hun ble myrdet av sin svigersønns familie i 1160.
blodvidne] martyr
salige] av Gud velsignede
Sankt Olav] Olav den hellige
Sankt Thomas] Thomas Beckett, den engelske rikskansleren og erkebiskopen. Kirken i Sel var viet Sankt Olav i tillegg til denne Sankt Thomas: «Der var Sankt Olavs alter og Sankt Thomas av Kanterborgs alter med billedtavler paa brystningen og skap bak» (Kransen, kap. 1.2.)
forbøn] bønn fremsagt til fordel for en annen
retvishetens] rettferdighetens
Sankt Laurentius] den hellige Laurentius, i Norge også kalt Lavrans eller Lars, led martyrdøden år 258 evt. under den romerske keiser Valerian. Som diakon var han særlig kjent for sin omsorg for de fattige. Feires 10. august.
almisser] gaver til fattige, barmhjertighetsgaver
Baagahus] Bohus eller Båhus: norsk grensefestning på Bagaholmen i en nordlig arm av Göta älv, bygd i 1308.
førlighet] full bevegelighet
from] gudfryktig
rødlette] med en frisk og rødlig ansiktsfarge
ledemot] lemmer
hy] ansiktsfarge
halvten] halvparten
Ragnfrid Skulesdatter] datter av hertug Skule Bårdsson på Rein (1214–1232)
Skogheim] trolig en gård på Østlandet
huggende stille] musestille
Medalby] gård i Skaun, senere kjent som Melby
orde] snakke, ta opp
slagtemaaneden] måneden da man slakter, især november
gyllet] glinset i gull
stubmark] slått åker
træde] åkerland som ligger brakk
fuldrunden med olderskud] full av oreskudd; åkerlandet er med andre ord i ferd med å gro igjen.
kaut] overmodig, stolt
ulønt] ikke verdt strevet
utskjæmt] fordervet, ødelagt
bygsler] leier (på bygselsvilkår)
landdrottens] grunneierens, storbondens
leilændingernes] de ikke-selveiende bøndenes
i det stykke] i den forbindelse
Loptsgaard] gård i Otta
si lov] fremsi (deler av) loven. Etter gammel skikk ble loven overlevert muntlig. mø] jente
kallen] gamlingen
kvæde] resitere, fremsi
fuldlig] til fulle
Puken] Fanden
lænden] hoftepartiet
tok …. sin hest med sporerne] satte sporene i siden på hesten
vadet] vadestedet
leren] leiren
jog] (pret. av jage) satte fart
rundet] svingte
lutet] bøyde
sagte] lavt
landsæte] leilending; bonde som leier og ikke eier gården han driver.
bygselsmænd] leilendinger
faredag] lovbestemt flyttedag (14. april og 14. oktober) for tjenere og leiefolk
jorddrotten] jordeieren, storbonden
hadde været draapeløst] hadde hatt tett tak
i daarlig hævd] i dårlig stand, dårlig vedlikeholdt
drivende] driftig
lempelser] lettelser
landskylden] jordleien, bygslingsavgiften
forlate sig] tilgi
stagge] roe
stinde] stive
medett] med ett, plutselig
bønlig] bedende
høvisk] høflig
bie] vente
tales ved] snakke sammen
likesæl] likeglad
virke] befestning, borg
sveipet] svingen
gild] flott
hin side] den andre siden av
fæste] borg
tversnudde] bråsnudde
tevlet] kavet, fektet
sporden] halen
kjendes ved] innrømme
sømmet] sydd
fæstensgaverne] forlovelsesgavene
beilet] gjorde kur til, fridde
bigslet] bisselet (munnbittet på hestens seletøy)

II.
Tyribrandene] faklene (av feit tyrived)
daanet] dønnet, drønnet
brødleiver] flatbrød
tjenestemøerne] tjenestejentene
helgenætterne] juledagene
mjødhornene] drikkehornene. Mjød: en alkoholholdig drikk brygget av honning, gjær og vann.
to] vaske, toe
tiken] tispa
blekkestenen] hellen som skjermer ildstedet mot trekk
nævnt] oppkalt
Raasvold] Gård i Skaun
rakken] bisken, hunden
rafter] takbjelker
lønlig] hemmelig
lønveier] bakveier, hemmelige veier
revset] straffet
bævende og sagte] med (svakt) skjelvende og lav stemme
mukket] protesterte (mumlende)
rever] reiver, tøyremser (til svøping av et spebarn)
belg] glatt hud
forset sig] glant på (med derav følgende skade)
vaadeild] skadeild
ave] bønner (Ave Maria); ave: (lat.) vær hilset.
Dominus tecum] (lat.) Herren [være] med deg. Ordene inngår i «Ave Maria».
førladen] tjukk
gisel] glorie
djerve] uredde
luende] lysende
misgjort] gjort urett
levnet] livsførsel
Nidaros] det gamle navnet på Trondheim
opsat] utsatt
likere] bedre
stedd dig hit] festet deg, latt deg ansette her
te dig] oppføre deg
fleipmundet] fleipete, frekk
fæstet] forlovet seg med
Sommetider] av og til
leilighet] mulighet
skinsyken] sjalusien
tren] gikk verdig (pret. av trine)
løst av bannet] løst fra bannlysningsstraffen
høgendespræst] prest i gårdskirke, kirke til privat bruk
lungesot] lungesykdom
uvætter] onde vetter (overnaturlige vesener)
korbuen] buen som skiller koret fra kirkeskipet
barske] strenge
svøpte] svøpe: vikle, legge (tøy e.l.) (omkring)
djaknen] diakonen, kirketjeneren
lysvæld] vell, flom av lys
sanghuset] koret i kirken
skjær] (jomfruelig) ren
Ladalm] Lalm (i Vågå)
Kristmessen] messen julenatt
skindhit] skinnsekk
Skog] Lavrans Bjørgulfsøns arvegård i Gerdarud (Oppegård) sør for Oslo. Den ble overtatt av hans bror Åsmund da Lavrans flyttet til Jørundgård. Navnet viser ikke til noe historisk identifiserbart gårdsbruk.
hin nat] den natten
tyder i norsk tunge] betyr på norsk
hint evige liv] det evige liv (i det hinsidige)
dagmessen] den katolske gudstjenesteen kl. 9 om morgenen
lektoriet] den oppbygningen av tre eller stein som skiller skip og kor i en kirke.
gildesskaalen] gildehuset (til gjestebudsbruk)
kirkevolden] kirkebakken
sæle] salige
asner] esler
miskunde] forbarme
barnedagen] kirkelig festdag 28. eller 29. desember til minne om kong Herodes’ barnemord i Betlehem (jf. Matt 2,16–18)
grumme] grusomme
Himmerikes rike] himlenes rike, himmelriket (regnum caelorum, Vulg.); uttrykket brukes bl.a. i Bergprekenen.
svein] gutt
Uten I skaper eder om i disses lignelse] uten at dere skaper dere om etter disse barnas forbilde
hver mand, karl eller kone] hvert menneske, mann eller kvinne
Stefansskeid] kappridning på staffansmesse, annen juledag; man snakket om «å ri staffan» eller «å ri annendagsskeid», da en grytidlig red om kapp til åpent vann for å vanne hestene.
aamøtet] stedet hvor elvene møtes
sprænge] ri i full fart
grahest] hingst
reien] det ridende følget
utbaarne] På hver gård ble øl eller annet drikke båret ut til kapprytterne.
Sankt Stefan] Kirkens første martyr, hvis historie fortelles i Apg 7.
Stefansdag] staffansmesse 26. desember
til aftensangstid] til det var tid for kveldsbønnen i kirken (lat. vesper), med sang særlig fra Salmenes bok
velsignet dem med tre fingre] I den katolske kirke gjør presten korsets tegn med tre fingre.
klare] klarne
vesper] (katolsk) kveldsbønn
bar sig ilde] klaget, akket seg
maaneskjære] månesigd, nymåne
klingen] bladet på dolken
ildhusettaket] ildhuset: huset for matlagning
skumt] halvmørkt
blev var ham] ble oppmerksom på ham
bød] ga beskjed om at
aaskereien] følget av onde vetter (haugfolk på julegjesting) som rir gjennom luften, især i julenettene, også kalt åsgårdsrei, julerei
ordet] snakket
Christus natus est] (lat.) Kristus er født
Betlem, Betlem] (lat.) i Betlehem, i Betlehem
Eamus, eamus] (lat.) la oss gå, la oss gå; jf. Vulgatas versjon av Lukasevangeliet 2,15.
by til] tilby
gi mig die] gi meg bryst, amme meg
levninger] rester
trauget] det avlange trefatet
stargræstuen] tuen av starr (til å skure med); starr er en stor slekt i halvgressfamilien. Fortsatt brukes tue i betydningen «klut» i norske dialekter.
buret] forrådshuset, stabburet (med mat lagret)
duke] dekke (spisebord)
helligmorgen] julefrokost
vadmelsbonde] (fattig) bonde kledd i vadmel
graa bonde] vadmelsbonde
hjonelag] ekteskap
bævret] dirret
biet] ventet
karmstolen] stolen med armlener og ryggstø
trefot] krakk med tre bein
fattet] grep
Sankt Josef av Arimathæa] mannen som gravla Jesus; jf. Joh 19,39–40
Bretland] norrønt navn på Wales, Cornwall og Bretagne, senere også brukt om resten av Britannia
Glastonborg] Glastonbury i Somerset (fire mil sør for Bristol) er kjent for et av Englands eldste klostre; i middelalderen var det et viktig valfartssted.
jordet] gravlagt
hørt gjete av] hørt omtalt
spydstaker] spydskaft
godbonden] gjengangeren etter gårdens første eier
Romaborg] (norr.) Roma
runne] skudd (av tre)
Seth] Set er Adam og Evas yngste sønn, født etter at Kain hadde slått i hjel Abel; jf. 1 Mos 4,25.
drak sin stedmor til] skålte med sin stemor
den ubaarne svenden] det ufødte guttebarnet
ræddedes] følte redsel
vek] svak, veik
lindt] lett, forsiktig
gavn] gagn, nytte

III.
buden] bedt, invitert
i ondt lune] i dårlig humør
tilskikkelse] skjebnebestemte hendelse, prøvelse
fæstemø] forlovede
jaord] samtykke (til ekteskapet)
ringere] dårligere (av lavere sosial status)
syne sig] vise seg
verforældre] svigerforeldre
hans konefrænder] hans kones familie
haandbue] bue (som spennes for hånd, til forskjell fra armbrøst)
fortrukket] trukket for langt
ridderloftet] huset eller rommet hvor riddere ble innkvartert, mots. fruerstue (for kvinnene)
strøk han paa dør] gikk han ut
bakefter] senere, etterpå
fasteindgang] fastens begynnelse, askeonsdag (40 dager før påske, søndager ikke medregnet)
Munan Baardssøn] historisk person, nevnt i følget til riksråden
Det første] med det samme, straks
lest hverken høre eller se] lot som om de verken hørte eller så
lot … bære frem] serverte
knurre] protestere
gravøllet] gjestebudet etter begravelsen
Blakarsarv] (historisk) gård i Lom
burssvalen] svalgangen på sovehuset
svalgang] gang eller utbygg på siden av eller rundt et hus
tiljer] gulvplanker
kulskende] kulsende, frysende (med kuldegysninger)
brødrungen] barn av farens bror
ynket] syntes synd på
haardsindet] sta, stri
giftet sit] ektefellen sin
fastemat] fastekost uten kjøtt
kraasedisker] lekre retter
hekse] trylle
fløilshynder] fløyelsputer (til å sitte på)
inderpallen] veggbenken
hvor ilde ved hun var] hvor dårlig hun følte seg
skjemtsomme] spøkefulle
ulet] gravid, barntung
før] tjukk
al denne isteren] alt dette magefettet
tok den anden paa] begynte den andre
kry] stolt
haandsky] skvetten
drengelig] mandig, uredd
luter] deler
frit] uforferdet
ustelt] brakt i uorden
gildren] snaren
vitug] forstandig
høviskheten] den høflige væremåten, dannelsen
spørge] høre om
lokkede] forførte
ubyrdig] av lav byrd eller avstamning
dølge] skjule, holde hemmelig
for Munan fort] fortsatte Munan
svarte for dit sind] innestod for din mening
frillebørn] barn av elskerinne (frille)
lyser] kunngjør
svinelevnet] liv i drikk og usedelighet
smaadisker] asjetter (i tre)
drev] kastet
tørnet sammen] støtte, barket sammen (i kamp)
kjørrel] trekar (til oppbevaring)
herder] skuldre
Hestnestunet] tunet på gården til Erlends fosterfar Bård Peterssøn, på Møre
vondord] skjenn, bebreidelser
bondeklubbers] tjukke bønders
bære nidord paa hinanden] spotte hverandre
Tvi] fy
færd] oppførsel
sa] fortalte
fælde ned øinene] slå ned blikket (i skam)
Hestnes] gården til Bård Peterssøn på Møre, hvor Erlend og broren tilbrakte en del av ungdommen. Vanlig forekommende navn. Gården er neppe historisk.
Holm] Nidarholm kloster på Munkholmen utenfor Trondheim
bøtet] bøtt, reparert
smidde] skar
ølkjeraldet] ølbollen
sagataatt] kortere sagafortelling
haugbuer] dødninger (som har tilhold i gravhauger)
gygrer] jotunkvinner
hertug Haakons] senere Håkon V Magnusson, konge 1299–1319
kjertesvein] tjener som ved høytidelige anledninger står foran kongens bord og holder en brennende kjerte (et vokslys)
skoggerlo] lo høyt og skrallende, av full hals
rok og ten] spinneredskapene
tok sig bakover lænderne] tok seg til korsryggen
trak tavl] spilte brettspill
bares] ble spredt
ting] rådsforsamling, bygdeting (lokalsamfunnets offentlige sentrum)
fortok sig] ga seg; Kristin blir tryggere etter hvert som graviditeten utvikler seg.
Laugarbru] Gård i Sel, eid av Lavrans Bjørgulfssøn, hyppig omtalt i Kransen. Ikke bevart som historisk gårdsnavn.
gaa hende tilhaande] hjelpe henne
raadsmand] gårdsbestyrer, gårdsforvalter
at fare i gulvet] å føde
barnkoners sengefærd] fødsel og barsel
i barnsnød] i fødselsrier
gaat under et taug] Man tenkte seg at det å gå under tau brakte ulykke.
nærkone] kvinnelig fødselshjelper; jordmor
undslog sig] vegret seg
alt hun hadde forbrutt] alt galt hun hadde gjort
Gauldalen] Dalføret går nord–syd fra Trondheimsfjorden og til Støren; deretter dreier det østover.
Skaun] Husaby ligger i Skaun, mellom Orkdalen (i vest) og Gauldalen (i øst).
spurt til ulv] hørt om ulv
gjøre sig umake] uleilige seg; Kristin vil ikke være til bry.
lye] forhøre seg
ljoren] den firkantede røyk- og lysåpningen i taket over ildstedet i røykstuen; piper er ennå ikke blitt vanlige.

IV.
Gregorsmesse] kirkelig festdag 12. mars til minne om pave Gregor den store, som ble kanonisert umiddelbart etter sin død i 604 evt. Gregorsmesse ble gjerne oppfattet som vårjevndøgn.
Marimesse i fasten] kirkelig festdag 25. mars til minne om Jomfru Maria
midfastetinget] lagtinget (i Nidaros)
skibshoderne] dragehodene; slike hoder ble brukt til pryd i stavnen på skip, men også på bygninger, som f.eks. stavkirker.
østburets brander] det østlige stabburets gavlstokker
undsaa] avholdt
jalken] jalk/jelk: vallak; kastrert hingsten
røtet] røytet
maagen] svogeren
I være vel funden] vel møtt!
hin manden] Fanden
spisestel] bestikk
rakede krone] barberte isse, tonsur (et symbol på preste- eller munkeverdighet)
mosteren] tanten (morens søster)
Valland] Frankrike, særlig Nord-Frankrike, til dels også Italia
prale] skryte
knokkelsterke] skarpskårne
leke tavl] spille brettspill
tavlbret] brettspill
salterion] trekantet sitarlignende (strenge)instrument
silkevindsler] silkesneller el. -spoler
tavl] ruter
tidkort] tidsfordriv
leke] spille
nyfiken] nysgjerrig; ivrig
nemmet] forstått
Sankt Marteins saga] Vitaet (helgenbiografien) til den hellige Martin av Tour er skrevet av den kristne historikeren og hagiografen Sulpicius Severus (396 evt.). Martein er en sideform av Martin.
kapitelstaver] store, utsmykkkede initialer først i hvert kapittel
ætfar] stamfar
saavidt vel] så pass godt
Kristkirken] katedralen, Nidarosdomen
ovlærd] svært lærd
kaupangen] byen
skar … for] skar … opp; jf. forskjærkniv
salteriet] psalteret, strengeinstrumentet
skarlagens] skarlagensrøde
Høken] hauken
er hængt med purpur om pall] har benker kledt med purpurrødt stoff
rinder] renner
drotten] kongen
skarlagen blaa] et (kostbart) fiolett klede
Corpus domini] Herrens legeme (lat.)
herberg] herberge, losjihus
Kanterborg] Canterbury
snu den om] oversette den
lekte med tonen] spilte melodien
mjaaryggen] korsryggen
forinden] først
kotkjærring] kone i usle kår
gridkoner] koner som har fast tilhold, evt. også tjeneste, i huset hos noen
grannekoner] nabokoner
kraa] indre hjørne i et rom, krok
som en kjætte kisler] slik en katt får unger
skikke] sende
Hunehals] Slott i Hallland (i Sverige), rett sør for Kungsbacka
Strind] Strinda (senere en del av Trondheim)
for i synet paa] gikk til angrep på
holdet] kjøttet (på kroppen)
liktraa] spedalskhet
ta provent] kjøpe seg plass (og pleie)
spitalen] hospitalet
spedalsk] leprasyk; lepra er en infeksjonssykdom som gir lammelser og følelsesløse hudområder; i ekstreme tilfelle svinner nese, tær og fingre hen. Magnus Lagabøte opprettet to leprahospitaler i Bergen på slutten av 1200-tallet. Ordet spedalsk er avledet av m.lat. hospitale > spital.
hellige Kong Erik Valdemarssøns grav … morfar] Graven lå i Ringsted, midt på Sjælland. Erik Plogpenning var konge i Danmark fra 1241 til han ble myrdet i 1250. Folk valfartet til hans grav og oppfattet ham som helgen, selv om han aldri ble formelt kanonisert. En av hans døtre, Ingeborg Eriksdatter, ble gift med kong Magnus VI Lagabøte og etter hvert mor til kongene Eirik II Magnusson og Håkon V Magnusson.
faat bot] blitt helbredet
Stad] halvøy på grensen mellom Vestland og Møre og Romsdal; havet utenfor regnes fortsatt som det mest værharde stykket på vestlandskysten.
hadde tatt sotten] var blitt smittet
frille] elskerinne
spildt] mistet
Haugen] Gård sør i Dovre, 11 km nordvest for Jørundgård. Her bodde Erlends moster og hennes mann Bjørn Gunnarssøn. Om dem fortelles det i Kransen. I Korset flytter Erlend selv inn på Haugen.
spillet] manøvrert
fordums] tidligere tiders
brudemessen] (den katolske) gudstjenesten ved brudevielse
hver dag som led] gikk
leiet] sengen
aaklædet] teppet
skyr] ost av skjør, surmelksost
fiskesodden] fiskekraften
undfaat] unnfanget
i løn] i hemmelighet
hjertegruben] mellomgulvet
min sveit] min flokk (av soldater), mitt lag
muld] (vekst)jord
braanende] smeltende
kvige] ungku (som ennå ikke har hatt kalv)
vaande sig] ynke seg
bjørnerammerne] bjørnelabbene
trev] grep fatt i, reiv til seg
fjetret] fascinert, trollbundet
kolelampe] tranlampe
huløiet] med innsunkne øyne
eie] ha
blot eller runer] offer eller trolldomsinnskrifter
stavkarsbænken] tiggerbenken
brustne] sprukne (perf. part. av briste)
grinte] stakk grelt i øynene
overlydt] svært høyt
frid] vakker
skyldt] hatt plikt til
grum] ubarmhjertig
skrynklede] skrukkete
grødning] legedom
neslegrøt] grøt av brennesle (som i folkemedisinen ble brukt til slikt formål)
kjerte] (høyt) vokslys
revetull] bylt av spedbarn i reiv
alba] (lat.) lang, hvit messeskjorte
stola] (lat.) brodert skjerf av silke eller fløyel til bruk av prester under gudstjenesten
nyskirt] nydøpt
lindebarnet] spedbarnet
Naakkve] Norsk form av gr. Nikolaos, lat. Nicolaus. Kristins førstefødte ble altså oppkalt etter sin farfar.

V.
langbrok] langbukse
spydsodd] odd på spyd
Høilandsskogen] Høylandet er det gamle navnet på Hølonda, tidlegere egen kommune nord for Skaun. Skogsområdet kalles i dag Kjølen.
skoddehuller] tåkeutsatte steder
fli] gi, rekke
ildstaalet] fyrstålet (et stykke stål i fyrtøy til å slå ild med mot flintesteinen). Stål ble brukt som et apotropeisk middel mot de underjordiske.
kurteisi] beleven, dannet opptreden; høviskhet
gaardsleddet] ledet, dvs. åpningen i gjerdet til tunet, med tilhørende stengsel
verfaren] svigerfaren
maar bra] har det bra
ræveister] ister (innvollsfett) av rev (i eldre tid brukt på sår hud)
bjor] sterkt (særlig utenlandsk) øl
vermoren] svigermoren
sengefærd] barselseng, barnefødsel
Romundgaard] prestegården i Sel, fredet 1923
hostiegjemmet] skålen som brukes til å oppbevare nadverdsbrødet (hostien) i
dulgt] skjult
tilstede] tillate
vaaronnen] den arbeidsintensive perioden på en gård om våren, med pløying, harving, såing m.v.
Raumsdal] Romsdal
tækkes] bli godt likt
teppet over] dekket til
vedskier] lange kløvde vedstykker
rafterne] de langsgående takbjelkene
grev Jacob i Halland] Jacob Nielsen, sønnesønns sønn av danskekongen Valdemar Seier, ble i 1287 lyst fredløs i Danmark, men umiddelbart etterpå adlet i Norge. Under Håkon V. Magnusson falt han i unåde, og Halland (kystområdene sør for Göteborg) ble inndratt. Grev Jacob døde ca. 1310.
sveitehøvding] leder av mindre troppestyrke, lagfører
høgendespresten] gårdspresten. En høgendeskirke var oppført av en (stor)bonde på hans egen gård til privat bruk.
revekluterne] tøystykkene som ble brukt til å reive spedbarn
kvislet] kvitelen, sengeteppet (av hvit ull)
let] farge
frembærslig] talefør
paternosterbaand] rosenkrans (snor med perler eller kuler, brukt som bønneredskap; hver perle eller kule representerer én bønn)
sivet] rant, piplet
kollegiatkirke] kirke med et kollegium eller «kapittel» av geistlige
plogvinne] plogonn; den delen av våronna som innebar pløying
buskapen] besetningen av storfe og/eller småfe på en gård
tjærebrænding] det å utvinne tjære av harpiksholdig tre; tjære var viktig for konserveringen av tømmeret i hus og båter
næverflekning] avskaling av never fra bjørk; neveren ble brukt til fletting av kurver o.l.
halser] mannspersoner (nedsettende)
æset] gjæret
Botolvsmesse] kirkelig festdag 17. juni til minne om St. Botolv

VI.
Seljumannamesse] kirkelig festdag 8. juli til minne om St. Sunniva og hennes følgesvenner som omkom på øya Selja (rett sør for Stad)
Olavshelgen] olsok; kirkelig festdag 29. juli til minne om Olav den helliges dødsdag
staden] byen
aarle] tidlig
ottesang] den første av dagens tidebønner
sanghus] kor (i kirke)
skrudhuset] sakristiet (hvor prestene oppbevarer sitt skrud, dvs. sine liturgiske drakter)
trittugt] tretti
messer] kirkelige seremonier med bønn eller sang uten tilstedeværende menighet
aartidhold] markering av årsdagen for noens død, med sjelemesser, bønner og gaver til de fattige
det hellige blod i Schwerin] Grev Henrik (Heinrich) av Schwerin (en by ca. ti mil øst for Hamburg) hadde med seg en dråpe av Kristi blod hjem fra en pilegrimsreise til Jerusalem i 1222, noe som førte til en oppblomstring av Scherin som valfartsmål.
hjonskap] ekteskap
blodskyld] skyld som medfører dødsstraff
lyses] kunngjøres (i kirken)
klungerkjærr] nyperosekratt
nenne] få seg til; ha hjerte til
lunder] avgrensede områder med (plantede) løvtrær, skogholt
en skjøges] en prostituerts
sjælekvide] sjelekval
drotsviger] person som sviker eller forråder sin konge. Jesus omtales ikke sjelden som konge; jf. Åp 17,14.
træl] ufri person i en annens tjeneste, slave
renlevnetsmand] mann som lever i renlevnet, dvs. seksuell avholdenhet
moster] mors søster; tante på morssiden
karlstuen] drengestuen (bygningen hvor tjenerne sov og oppholdt seg)
regnet hende tillast] bebreidet henne
sagte] stille, lavmælt
Orkedal] Orkdal, dalføret vest for Skaun. Kirken, som ble oppført i kleberstein ca. 1220, lå på Fannrem, der også nye Orkdal kirke ble reist i 1893.
gaa ham tilhaande] gå i hans tjeneste
sverge ved Jesus] banne
vi spurte hjem] fikk vite
høvedsmand] befalingsmann
grev Jacobs borg] Hunehals i Halland
naarislegræsset] Linnea borealis, mye brukt i folkemedisinen
svam] svevde (gml. sterk bøyning av svømme)
slutrygget] krumrygget
tjodveien] hovedveien, allfarveien
bøer] åkre og enger
kjør] kyr
kavlebroer] broer eller klopper av runde stokker lagt inntil hverandre
stedt] henstilt
ubodfærdig] ikke rede til å gjøre bot for sine synder
Snefugl-gaardene] Gårdene ligger på en høy bakke i Buvika, vest for Gaulosen.
Budviken] Buvika ved Trondheimsfjorden, ca. 7 km øst for Børsa, ca. 3 km vest for Gaulosen
Saltnes] gård ved Gaulosen, vest for Buvika
Steine] Stene gård, rett nord for Bynesetk659 kirke (fra ca. 1180)
Byneset] halvøy vest for Trondheim
Sil] Sel, bygd i Gudbrandsdalen, Kristins hjemsted
skivehjul] hjul uten eiker, av massivt tre
linnedskofte] lang jakke av lin
hjaltet] håndtaket på sverdet
dugskoen] doppskoen (metalltuppen) nederst sverdskjeden
hjemkommerøllet] gjestebudet som holdes når noen flytter inn i et nytt hjem
Ranheim] bygd rett øst for Nidaros
vinternat] første natt i vinterhalvåret, 14. oktober (da tjenestefolk kunne bytte arbeidsgiver)
Dyfrin] Simon Darres slektsgård på Romerike, etter alt å dømme oppdiktet
ovbrat] stupbratt
snerte] sneie
syker] sykdommer
Mandvik] Storgården lå i Brunlanes, lengst sør i Vestfold. Selve middelaldergodset finnes ikke lenger, men navnet Manvik er bevart.
gammensfærd] lystreise
lagnad] skjebne
Tunsberg] Tønsberg (det best befestede av alle kongens tilholdssteder i Norge omkring år 1300)
sess og sæte] plass og rang
Rosten] her egenavn: et veistykke nord for Sel i retning Dovre. Ordet kommer fra norr. rost, som betyr «vei som har langt til neste rast».
olderskogen] oreskogen
tvætte] vaske
Feginsbrekka] stedet på Steinberget (Byåsen) der pilegrimene først så byen Nidaros under seg. Navnet betyr «gledesbakken».
spaanklædte rygger] spontekte tak
blytækning] tak tekt med blyplater
hin siden] den andre siden (av fjorden)
Klosterholmen] Munkholmen med Nidarholm kloster
ørerne] grusbankene i Nidelvas munning, omtrent der jernbanestasjonen senere ble bygd
Kristkirkegaarden] kirkegården ved Nidarosdomen (Kristkirken)
den hellige Øistein] Øystein Erlendsson, som var erkebiskop i Nidaros fra 1157 til sin død i 1188, ble aldri formelt kanonisert av kirken, men likevel feiret som helgen (minnedag 26. januar)
bævet] skalv
stenmonstranser] relikvieskrin i stein
Jon evangelist] evangelisten Johannes
krystet] presset
træskurd] ornamentikk skåret ut i tre
Pater noster … plena] (lat.) Fadervår, trosbekjennelsen og Ave Maria, benevnt ved de første ordene i hver av bønnene: «vår far», «jeg tror på én gud», «vær hilset Maria, full av nåde».
menløse] uskyldige
martret] pint
skjær] ren
dødshug] hugg som dreper, banehugg
hjemsøker] hevner; jf. 2 Mos 20,5.
høikoret] koret i en større kirke, skilt fra skipet ved ett eller flere trinn
fylke sig] samles
utlegd] fredløshet
Olav Haraldssøn] Olav den hellige
setstuer] dagligstuer
kirkevigselsdagen] dagen for kirkens innvielse
hugge og telje ut] hugge og skjære til
led] enkeltdel, lem
løse ledingskarer] usedelige mannskaper fra leidangen (en sjømilitær ordning hvor landets innbyggere var forpliktet til å yte hærskip og mannskap med våpen og proviant)
svivyrding] utskjemmelse
gjel] fjellkløft
grid] beskyttelse
Cor mundum crea … Deus salutis meæ] (kat.) Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en rettferdig ånd i mitt indre. Kast mig ikke bort fra ditt åsyn – Fri meg fra blodskyld, Gud, min frelses Gud – (en omtrentlig gjengivelse av tre vers fra Sal 50 (51) i Vulgata, den latinske bibelen: v. 12, 13 og 16)
koret] den delen av kirken hvor alteret befinner seg (og hvor sangkoret tidligere pleide å stå
stedt for] sendt til
pønitentiarius] geistlig som leder det kirkelige botsvesen; botsprest
lauds] laudes (lat.), en av Kirkens tidebønner, ottesangen
vægskapet] veggfast skap
hovmand] mann som er i tjeneste hos en konge eller høvding og hører til hans følge
anget] duftet
livet] dekket
veiterne] smugene
almenning] utmarksområde hvor bøndene omkring hadde felles bruksrett
sold] åpen, vid beholder med hullete bunn, brukt til å rense korn, frø e.l.
antifonen] vekselsangen
Lætare, Regina Coeli] Maria-hymne fra 1200-tallet, av ukjent opphav («Regina coeli, laetare, alleluia»)
Alleluja] (hebr.) utrop mye brukt i Salmenes bok: «pris Gud»
minoritterne] fransiskanermunkene
completorium] katolsk tidebønn kl. 21 (den siste av dagens bønnetider)
i helsot] på dødsleiet
Solborgens dyre drott] den hellige himmelkongen
liksten] gravstein
lægbroder] ordensbror som ikke er presteviet eller er forpliktet til korbønn og studier, men som særlig tar seg av praktiske oppgaver i og utenfor klosteret.
Bakke] Bakke nonnekloster tilhørte benediktinerne og lå øst for Nidelva (Bakklandet). Rester av det finnes ennå under bakkenivå på Bakke gård.
kalmuslaag] avkok av kalmusrot; kalmus ble brukt som medisinplante mot mange forskjellige slags lidelser
brynaasen] takbjelken
bukrev] magesyke
røstet] mønet
kvarv] forsvant (pret. av kverve)




II. HUSABY

I.
Smid Gunleikssøn] ikke kjent annetstedsfra
Erling Vidkunssøn til Giske og Barkøy] Erling Vidkunssøn var Norges mektigste mann etter at den norske kongeætten (Hårfagreætten) døde ut i 1319. I 1323 ble han utpekt til drottsete (riksforstander) så lenge kongen, Magnus Eriksson, var mindreårig, dvs. til 1332. Han eide blant annet godsene Bjarkøy (rett nord for Harstad) og Giske (nord for Ålesund).
Haftor Graut i Godøy] Stormannen Havtor Graut var med og valgte Erling Vidkunnsson til riksforstander. Godøy ligger rett vest for Giske.
Neset] muligens Byneset
seksmandsdommen] En slik dom ble felt av en nemnd på seks lagrettemenn. Slike nemnder ble opprettet både på tingene og de mer uformelle rettsmøtene i bygdene fra 1300-tallet av.
herr Jon Haukssøns utarvinger] En utarving stammer ikke fra arvelateren i rett nedadgående linje (mots. livsarving). Arvelateren Jon Hauksson er nevnt i Aslak Bolts jordebok (ca. 1432).
Norddalen] Nordgudbrandsdalen
storraad] store planer
bøerne] gårdene
vort eget tarv] våre egne saker
haandgangne mænd] hirdmenn
det arme umyndige barnet] Magnus VII Eriksson (1316–1374), kongen var på dette tidspunkt ennå ikke riktig fylt syv år
hirdstevnet] stevnet der kongens hirdmenn møtes til drøfting av viktige, strategiske spørsmål
stevnet] innkalt
Herstein paa Kruke og Trond Gjesling og Guttorm Sneis og andre] hirdmenn bosatt i Nordgudbrandsdalen. Kruke ligger i Vågå. Trond Ivarssøn (Gjesling) fra Sundbu omtales i Kransen.
maalemner] saker
tegner] frie menn i tjeneste hos en konge (ent. tegn)
fru Ingebjørg] Ingebjørg Håkonsdatter (1301–1361), datter av kong Håkon V Magnusson og mor til kong Magnus VII Eriksson
barnedejen] barnepiken
skjoldmerke] våpenskjold, brukt av fornemme slekter
som svenskerne hadde gjort i Skara] Ved riksrådsmøtet i Skara (Vestergötland) sommeren 1322 hadde den svenske adelen sluttet forbund i den hensikt å begrense kongsmoren Ingeborgs (Ingebjørgs) innflytelse over rikspolitikken.
lægge op raad mot] sammensverge seg mot
til funds] til møtes
utbudene] innkallingene
fornylig] for kort tid siden
krablet] skrapte
dolkehefte] dolkhåndtak
gaardsledet] ledet, dvs. åpningen i gjerdet til tunet, med tilhørende stengsel (uhengslet)
stokverk] etasjer
skyteglugger] skyteskår
en seksten-sesse] et sekstenmannsskip
litet] lille
Margygren] Hav-gygren (jotunkvinnen)
havsbaarerne] dønningene
ogurlig] fryktelig
kjertesveiner] tjenere (som ved høytidelige anledninger står foran kongens bord og holder en brennende kjerte)
Hising] Hisingen i Göta-elvens delta, nord for Göteborg
Mikalsmessetider] tiden rundt Mikaelsmesse eller mikkelsmesse; minnedag for erkeengelen Mikael 29. september
sysselmændene] de kongelige tjenestemenn (med forvaltningsansvar for et syssel)
herresveinerne] svenner som er i tjeneste hos en landsherre eller adelsmann
spurt] fått vite
norddølerne] nordgudbrandsdølene
utredselen] avgiften
Eirik Topp] navnet er kjent fra «Håkon Håkonssons saga»
Vaage] Vågå i Nord-Gudbrandsdal, vest for Sel
æsket] krevde
restet] gjenstod
overfærd mot] overgrep på
feide paa] føre geriljakrig mot
landbønder] leilendinger
utrede] betale
ledingsfald] bot for det å unnlate å oppfylle leidangspliktene
neset] Byneset
tilgangene] hendelsene
skiftet] utvekslet
Erngisles] Erngisle Jonsson Bååt, svensk ridder.
jomfru Eufemias bortfæstning] forlovelse («bortfæstning») inngått i Stralsund (øst for Rostock) i 1298 mellom Eufemia av Rügen og Håkon V Magnusson, de ble viet i Oslo i 1299
stortidender] store nyheter
arvetrætter] stridigheter om arv
sit sprang] sin blonde
hynde] flat sittepute
tukket] flyttet
Haalogaland] Nord-Norge (Sameland, dvs. Finnmark, ikke medregnet)
Herr Knut] Knud Porse, dansk adelsmann, var svensk riksråd i perioden 1318–1321. Senere, i 1327, giftet han seg med kongsmoren Ingebjørg.
blundende paa vaglen] sovende lett på sittepinnen (i hønsehuset)
fledføringer] fletføringer, dvs. folk som har oppgitt all eiendom og alle kommende inntekter mot å få permanent omsorg hos andre.
Bjørgvin] Bergen
kapitlet] kollegiet (av prester) ved en kirke, nærmere bestemt domkapitlet i Nidaros
Guds blod] referanse til nattverdssakramentet (Matt 26,27), her ment som banning
kaal] suppe
Puken] Fanden
kyrr] stille
sleive] slenge (med føttene)
uvorrent] frittalende, dristig
daare] forføre
elte] jage
daarskaper] uforstandigheter
støpet] staupet, begeret
ridderskapet] ridderstanden
navnebøter og veitsler] titler og len (forlent jordegods)
bondemugen] bondeflokken, bondestanden
skylder] skatter og avgifter
overvold] overgrep
motkonger] kongenes rivaler om makten
luer] flammer
Skidan] Skien
lendermands] lendmanns (mann av høy ætt med myndighet over et distrikt)
uttrønderne] I middelalderens fylkesinndeling omfattet Uttrøndelag områdene sørover fra Leksvik, Frosta og Åsen (Levanger) og øst for Agdenes, og var i Frostatingsloven inndelt i småfylkene Stiordœlafylki, Strindafylki, Gauldœlafylki og Orkdœlafylki med fellesting på Øra ved Nidarosen (Trondheim).
tiljerne] lemmene i bunden av et vikingskip
skiftet hærfang] delte krigsbytte
huskarler] tjenere (frie menn i en høvdings eller storbondes tjeneste)
det rette herrevælde er at være sine tjeneres tjener] referanse til pavens «herrevelde». Siden pave Gregor den store (590–604 evt.) har paven kalt seg servus servorum Dei, «Guds slavers slave», evt. «tjeneres tjener».
landsæter] leilendinger
vinsten] fordelen, gevinsten
kongefelaget] unionen
haaløygerne] nordlendingene
Arne Gjavvaldssøn] stormann i Nidaros
Noget stort utbud] noe høyt antall av innkalte krigere
landvernsmand] høvding som har til oppgave å forsvare en landsdel mot ytre fiender
grev Jacob] Jacob Nielsen, sønnesønns sønn av danskekongen Valdemar Seier, ble i 1287 lyst fredløs i Danmark, men umiddelbart etterpå adlet i Norge. Under Håkon V. Magnusson falt han i unåde, og Halland (kystområdene sør for Göteborg) ble inndratt. Grev Jacob døde ca. 1310.
spaanen] tyristikken
haaløygske] nordlandske
valen] tafatt
Barnbyrd] fødsel
bod] bot, soning av synd
brott og beter] i skår og småbiter
skibsstavn] baug
baarepresset] presset av bølgene
skyjaget] driften i skyene
orlov] permisjon
Namdalseid] Ferdselsveien mellom sør og nord gikk over Namdalseid, landstykket mellom den nordligste delen av Trondheimsfjorden (Beitstadfjorden) og den sørligste utløperen av Namsenfjorden (Løgnin).
bandsat] forbannet
dugurd] formiddagsmat
slunken som en varg] sulten som en ulv
stryke av bygden] reise fra bygda
kotkjærring] kone i usle kår
jertegn] under, mirakel

II.
Gelmin] Gjølme (gård i Orkdal, tre km vest for Orkanger)
snedriverne] snøfonnene
barnsøllet] barselgildet
ammen] kvinnen som ammer hennes barn
vaartinget] tinget som holdes om våren
kaupangen] byen (Nidaros)
korsbrødregaarden] kannikgården
vikarius] stedfortreder
kannikerne] prestene ved domkirken (i domkapitlet)
Steine] kirke på Byneset
bokskrivningen] avskriften
erkestiftets] erkestift: kirkeprovins hvor en erkebiskop er overhode
kantorens] forsangerens
Eirik Finssøns] navnet er kjent fra de historiske kildene, men ikke som navnet på en kantor
bukker] sperrer
forsultent] grådig
sulet] kraftig mat (kjøtt, fisk, pålegg) spist til suppe, grøt, brød e.l.
fagnet] hilste vennlig
stavkarl] omvandrende tigger
tyndtøl] tynt, svakt øl
gjesteskaalen] gjestehallen
pretter] puss, knep
dygd] moralske kraft
hugen hendes] hennes sinn
luner] humørsvingninger
vovelige] vågale
kleven] det lille soverommet
vadmel] slitesterkt, vevet ullstoff
rentunger] reinsdyrtunger
Tautra] øy og cistercienserkloster i Trondheimsfjorden
Olavsklosteret] Det fantes flere klostre viet Olav den hellige i Norge i middelalderen, inkludert fransiskanernes i Nidaros.
prioren] forstanderen
trolynt] trofast
hjerteve] smerte
væld] kilde
bugaarden] avlsgården
skinsyk] misunnelig
liflig] deilig
tedd] vist
nidkjær] umåtelig
overilelse] ubetenksomhet
opbudet i skiprederne] oppslutningen om skipreidene (kystdistriktene med ansvar for utrustningen av ett hærskip hver)
slaapne] slappe
riksforstander] person som under en regents fravær eller forfall, eller når det ikke er noen regjeringsdyktig tronfølger, utfører regentens funksjoner
Laurentiuskirken] kirken viet St. Laurentius (eller Lavrans); usikker beliggenhet.
segl] merke (stemplet i voks)
sundslitt] ødelagt
mark] mynter (1 mark = 8 øre)
brændt] i renset sølv
Nonneseteret] Nonneseter kloster (et benediktinerkloster for nonner i Oslo, hvor Kristin tilbrakte en tid som ugift; jf. Kransen II.1.)
russeledingen] leidangen til forsvar mot russerne
Mikkelsmesse] katolsk minnedag for erkeengelen Mikael 29. september
blodvaagen] rødmen
klostergi mig] sende meg i kloster
snører] snarer; jf. Ordsp. 5,22. Her er det ikke snakk om noen trykkfeil, men om skiftende bibeloversettelser. Vulgata har «funibus», dvs. «tau» eller «reip»; i 2011-oversettelsen leser vi «snarer».
By] vanlig gårdsnavn i Sør-Trøndelag
agg] nag
væne] vakre
hjonelag] ekteskap
sælhet] salighet
blyges] blues, skamme seg
brok] bukser
vasdeplerne] vannpyttene
hin anden heim] Guds himmel
fagringen] herligheten
det dynd] den søla
egtehjon] ektefolk
Avignon] Pavestolen var i 1309 blitt flyttet til Avignon i Sør-Frankrike som følge av politisk maktspill. I 1377 vendte paven tilbake til Roma. Perioden omtales gjerne som «pavens babylonske fangenskap».
fasteindgang] fastens begynnelse
veitsler] gilder; fester
tavernhusene] vertshusene
blus] fakler
gudvæv] kostbart tøy, atlask
bjarkøret] bjarkøyrett; bestemmelsene som i 1323 ennå gjaldt i byer og på handelsplasser (markeder, fiskevær), etter hvert erstattet av Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 (som bygde på bjarkøyretten)
kastel] befestet slott
Ermes Malavolti] antakelig oppdiktet person, men den mektige Malavolti-familien dominerte byen Siena på 1300- og 1400-tallet
bergskorter] små fjellkløfter
stræterne] gatene
skeid] stevner med kappriding og hestekamper
Isodd hin bjarte] den lysende Isolde. Epos-versjonen av legenden om Tristan og Isolde (fra ca. 1175) ble oversatt til norrøn prosa i 1226. Isolde, «den blonde med det gyldne hår», blir fremstilt som svært vakker.
Ribbalderne] vulgære bøller
knusk] tørket sopp brukt som opptenningsmiddel
oratorier] bønnerom
læresveinerne] disiplene
Sankt Peter og Sankt Paal] Begge disse apostlene skal ifølge tradisjonen ha tilbrakt sin siste tid i Roma, før de led martyrdøden under keiser Neros kristenforfølgelser ca. år 64 evt. Peterskirken (i Vatikanet) og Pauluskirken (utenfor den gamle bymuren) skal ha blitt reist over deres respektive graver. Peter blir regnet som den første pave.
attraa] begjære
bandet] forbannet
dispens for din byrd] dispensasjon for din herkomst (Orm var født utenfor ekteskap og kunne derfor ikke uten videre vies som prest.)
holdet] kjøttet (på kroppen)
unge smaasveiner] smågutter
klodyr] rovdyr (dyr med klør)
møie] besvær
brudgom] Jesus omtales i prekener ikke sjelden som brudgom, på grunnlag av den tradisjonelle allegoriske lesningen av Salomos høysang. Den kristne menighet fremstilles som hans brud.
fagne] motta, omfavne
flyr] flykter fra
koster] eiendeler
blodteven] blodlukten
id] streben
fæstet] inngikk
skirselsbrønden] døpefonten
nedknuget] nedtrykt
cisternerne] vannbeholderne (til oppsamling av regnvann)
byglandene] landene der bygg er den vanligste kornsorten (som f.eks. Norge). Bygg tåler lavere temperatur og en kortere vekstsesong enn de andre kornsortene. Melet egner seg helst til grøt og flatbrød, ikke gjærbakst.
pant] tegn
gjel] fjellkløfter
sognekald] sogneprestembete
domkapitlet] kollegiet av prester ved domkirken
eslet] tiltenkt
prædikebrødrenes] dominikanernes. Det formelt korrekte navnet på munkordenen var fra gammelt av Ordo fratrum praedicatorum (m.lat.), «prekebrødrenes orden».
Norgesveldet] Norges rike. Ordet kom i bruk først på 1800-tallet, i nasjonsbyggingens periode, da forestillingen om Norge som en gammel stormakt stod sterkt. I tillegg til fastlandet inngår gjerne øyene i Vesterhavet i denne stormaktsforestillingen.
hundhedenske] som hedenske bikkjer
Finnefolket] samene
Aritmetica og Algorismus] aritmetikk og arabisk matematikk (som bygger på det arabiske titallssystemet)
otte] engstelse
nødtørft] behov
prælater] høytstående geistlige personer
overfærd] overgrep
utlegd] landflyktighet
kjætteri] vranglære
faldt i hans lod] blitt hans ansvar
sanddru] ærlig
Gandvikshavet] havet nord for Kvitsjøen (Gandvik)
krucifiks] kors med Kristus-fugur
Sankt Franciskus] den hellige Frans
smidde] spikket
roden] korset
Stormtjeldenes herre] Gud. Uttrykket er sannsynligvis hentet fra Harmsól, et kristent islandsk dikt fra slutten av 1100-tallet, skrevet av munken Gamle. I Kristian Audnes norske oversettelse innledes det slik: «Høge stormtjeld-herre/ du som all heimen skapte» (Olaf Hanssen, utg., Norrøne kristenkvede, Oslo 1928, s. 26). Et stormtjeld kan forstås som den seilduken som ble spent over en åpen båt forut, til ly for stormen.
solborgens høvding] himmelens herre
tedde] viste
kyn] slekt
Herjedalen] Det svenske landskapet Härjedalen lå under den norske (og etter hvert danske) tronen fra før kristningen og frem til 1645.
kom han siden i hug] husket han senere
kjyte] skryte
dæggelammet] kjæledeggen
stur] trist og taus
marg] kraft
ture] feire
Gregoriuskirken] kirke påbegynt av Magnus den gode og fullført av Harald Hardråde midt på 1000-tallet, restene av den finnes under Søndregate 4
lindveir] mildvær

III.
broddhylt] dekket eller skjult av spirende korn (brodd)
piperne] fløytene
gigerne] to- eller trestrengede strykeinstrumenter
Vinjar] Skaun kirke, tidligere Vinjar eller Venn, ligger en kilometers vei sør for Husaby.
Lavransmesse] kirkelig festdag 10. august til minne om St. Laurentius
svek] rakitt, «engelsk syke», i norske dialekter kalt svekk. I eldre tider trodde man at sykdommen var påført pasienten ved trolldom. I realiteten dreier det seg om mangel på D-vitamin, noe som fører til at beinbygningen mister styrke og knokler deformeres.
messeserken] messeskjorten
vesalgutten] puslingen, den svakelige lille gutten
havnehagen] hestenes innhegning
frohatten] skumhatten
lekere] spillemenn
forsviret] medtatt (av svir/rangel)
boskipnaden] ordningen av ektefellenes formuesforhold (ved ekteskapsinngåelsen)
tilgave] gave som en brudgom skulle gi bruden som tilskudd til medgiften
morgengave-godset] alt det bruden hadde fått av brudgommen som morgengave, dvs. om morgenen etter bryllupsnatten.
Vigleik paa Lyng] Vigleik Aslaksson er kjent fra historien. Gården Lyng ligger et par kilometer sør for Stiklestad.
Hugrekken] Skipsnavn med betydningen «Djervskapen» (norr.)
Skjervastad] muligens oppdiktet sted, men det finnes en gård ved navn Skjervastad på Tomma, nord for Dønna (Helgeland)
maanedsmatsbol] gård eller gårdpart av en størrelse som svarte én månedsmat (mat for én person i én måned) i årlig landskyld
Ulfkelstad] trolig oppdiktet sted
Aarhammar] trolig oppdiktet sted
Rein] Rein kloster i Rissa (på Fosen)
utredselen] avgiften
opsitter] leilending
omsut] omsorg
øresbol] jord til en verdi av én øre
Skjoldvirkstad] ikke lokalisert gård
jepet] geipet
sengelukket] soverommet
vaag] puss
Naarislesotten] barnesykdom med rødt utslett: skarlagensfeber eller meslinger. Medisinplanten nårisle (Linnea borealis) ble mye brukt mot utslett.
spredet] teppet
Sko, sko hirdmands hest] Ukjent barnesang som etter all sannsynlighet beror på forfatteren. En hirdmann er medlem av kongens hird eller garde.
et litet bil] en liten stund
mulret] mumlet
leiesteder] gravsteder
høgendeskirken] den private kirken på gården
Olavsvaka] olsok, kirkelig festdag til minne om Olav den helliges død, 29. juli 1030
almissependingene] pengegavene til de fattige
sagtmodig] mildt
kuldskjær] sart
leikarvolden] leke- eller idrettsplassen
Mathiasmesse] kirkelig festdag 24. februar til minne om apostelen Mattias
onnetiderne] tidene for sesongbetont hardt arbeid på en gård
Danskekrigen … fortælle om] Lavrans ble som ung mann såret på Bagahus festning; derfra ble det gjort flere utfall mot danskene.
ledingen mot hertug Eirik] hærtoget mot hertug Erik Magnusson, som rykket frem på Østlandet i 1308, men ble stoppet
overlægninger] drøftelser
læge] lekmenn
forlate sig paa] stole på
kongeveitslerne] kongens gilder
riddersed] de normer som gjelder for ridderstanden
Rænker] intriger
stuttænkt] korttenkt
tilbaketog] skifte av standpunkt
flaakjeftet] frekk, sleivkjeftet
drotseten] riksforstanderen (Erling Vidkunsson)
den lille kongen] barnekongen Magnus Eriksson, født 1316
Guds uvenner] ikke-kristne folk
kjettere] vranglærere
karelerne] menn fra Karelen, området mellom Finskebukta og Kvitsjøen
aasbjelken] bjelken oppunder taket
russeflok] flokk av russere
tedd] vist
toen] tæl
fuldrettes mand] mann som har rett til fulle bøter for påført rettskrenkelse
russekrigen] krigen mot russerne
ledingsgjerd] leidangsgjeld
fledføringer] folk som har oppgitt all eiendom og alle kommende inntekter mot å få permanent omsorg hos andre
brændt Bjarkø over hodet til hans raadsmand] brent forpakteren (til riksforstanderen Erling Vidkunsson) inne på storgården Bjarkøy (Bjarkøy nord for Harstad)
landbønder] leilendinger
kapitelstav] stor, utsmykket begynnelsesbokstav i et kapittel
lærvillig] lett påvirkelig
aaringer] avlinger, utbyttene av årsveksten
bævergjel] tørket beverkjertel med sterk duft, brukt som medisin
tysbast] busk som blomstrer på bar kvist tidlig om våren
ildstaal] fyrstål til å slå mot flintstein for å lage ild
Mariashaand] marihånd, navn på slekt av norske orkideer, særlig knollene ble mye brukt som medisin
Olavsskjeg] en bregneart, rødbrun på undersiden av bladene (helgenkongens skjegg skal ha vært rødbrunt, mye brukt i folkemedisinen
Haakon Ogmundssøn] ridder og riksråd, tilhørte adelsslekten Bolt.
freden … beseglet] fredsavtale med Novogorod, inngått i 1326
Vargøy] Vardø
et fæste] en festning
Finner] samer
yngel] avkom (nedsettende)
seidmænd] trollmenn
hedninghunder] (forbandede) hedninger
kjætelam] deggelam, kjæledegge
ombudsmændene] fullmektigene
de stunderne fanden var i messe] dvs. aldri (retorisk adynaton)
Malang] Malangen, fjord på grensen mellom Troms og Finnmark
følgekonen] konkubinen, elskerinnen
vaag] puss, materie
galdret] mant
Haugen] gård sør i Dovre
stimænd] røvere
Sankt Jacob i Kompostella] Sankt Jacob, på spansk: Santiago, er en av Jesu tolv disipler. Ifølge legenden skal han være gravlagt i Santiago de Compostela i det nordvestlige Spania, et kjent valfartssted for pilegrimer.
Moldøysundet] Måløystraumen i Nordfjord
høker] handelsmann, kremmer
tollegangene] mellomrommene mellom tollepinnene i en båt; årene ligger i disse mellomrommene når man ror.
dovt] dumpt, dempet
indkvervet] forsvunnet, skrumpet bort
Hofvin] Hovin i Aker, sør for Økern i Oslo
at bryte hende] å gjøre motstand mot henne
utskjæret] skjæret langt ute i havet
forlandene] landtungene, landene som stikker ut foran annet land
seid] trolldom
smetten] raske løp
ledemot] lemmer
overfór dem] skjelte dem ut
barnedejerne] barnepikene
verkmandskleven] tjenerkammerset
finneheks] samisk heks
skindhit] skinnsekk el. pose
galdre] utøve trolldom
kny] klage seg
viljeløst gav han sig sin higen bort fra hjemmet i vold] uten å yte motstand overga han seg til lengselen etter å dra bort fra hjemmet

IV.
sysselen] det området en sysselmann administrerer
Orkdølafylke] Orkdal, rett vest for Skaun; fylke: betegnelse for den gamle administrative enheten
Mariamesse] marimesse; kirkelig festdag 15. august til minne om Jomfru Maria (det fantes også en marimesse om våren, 25. mars)
bænkesitterne] innesitterne; brukt om personer som er mye inne og sjelden ute i frisk luft.
verket] befestningen, forsvarsverket
laa og flakket] flakket omkring uten noe bestemt mål
Trjanema] sted lengst sør på Kolahalvøya
terfin-kone] samekvinne fra Kolahalvøya
kolbjager] russisk folkegruppe, også kalt kylvinger
Godøygutten] Haftor Graut fra Godøy
Lyngsfjorden] Lyngen, 90 km lang fjord på grensen mellom Troms og Finnmark
Predikarliv i Nidaros] dominikanerklosteret i Nidaros
djakn] diakon, geistlig, i rang under biskop og prest
skaalen] gjestehallen
bohave] innbo, møbler
skraa] pergament
stevner] ferder
bumandsheimer] hjem for fastboende norskspråklige bønder (i motsetning til flyttsamer)
seilmerker] sjømerker
Sankta Sunniva … Seljemændene] Da den irske prinsessen Sunniva og hennes følge, «Selje-mennene», hadde drevet i land på øya Selja en gang i Håkon jarls regjeringstid (ca. 970–995), måtte de søke tilflukt i en hule («Sunniva-helleren») da de ble angrepet av hedenske nordmenn. Men Gud hørte deres bønn og sørget for at et steinras begravde dem i hulen. Da deres levninger senere ble funnet, viste Sunnivas legeme seg å være helt og ubeskadiget. Slik ble hun Norges (foreløpig) eneste kvinnelige helgen.
præbender] kirkelige jordeiendommer brukt til forsørgelse av geistlige
Velli-aa] trolig elven Velaga (fi. Välijoki) sør på Kola-halvøya, sannsynligvis identisk med den som på russisk kalles Varzuga. Denne elven markerte grensen for den norske skattleggingen. Hinsides Velaga hadde russerne (dvs. storfyrsten i Novogorod) retten til å innkreve skatt (se Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen, Samenes historie fram til 1750, Oslo 2004, s. 155–57 og 172–73).
Guds død allikevel] søren heller
loven] håndflaten
gren litt] gjorde en grimase
lægkone] kone til en ikke presteviet mann
kuvl] hette
sagt munken sandhellig] få munken helligkåret
Medaldalen] det gamle navnet på Meldal (i Orkdal)
Medalhus] det gamle navnet på Melhus (i Gauldal)
Vatsfjeldet] Vassfjellet i Klæbu, øst for Melhus
einsetesmand] eneboer
lægedomskilde] kilde med helbredende kraft
Jonsmessetider] sankthans, 24. juni
blomsterbrogede volder] voller fulle av blomster i flere farger
lydde paa] lyttet til
skiftet] fordelt
profesdragten] dragten til en som har avlagt klosterløftet
grænseskjel] grensepåler
Satans hjon] satans treller
ti] for
Lensviken] bygd ved Trondheimsfjorden, drøye tre mil nordvest for Orkanger
lønsk] underfundig
medvider til] medvitende om
tilstedet] tillot
vovsom] risikabel
gantes] å fjase
Dynøy] trolig oppdiktet stedsnavn
fingerguld] gullring
tyvesmilet] et skjelmsk smil
kjæte] kåthet
Josef hin ebræiske] Josef, en av de tolv sønnene til patriarken Jakob. Josef forsøkes forført av Potifars hustru, men står imot (1 Mos 39,7–20). Hun omtaler ham som «en hebraisk mann», dvs. fremmedarbeider.
løse ledingskarer] leidangsmenn utenfor tjeneste, på perm
yppet sig] viste seg
min tro] mitt troskapsløfte
i løn] i skjul
mands mand] macho-mann
Saa er] Uttrykket er en sannsynlig oversettelse av det latinske ita est, høytidelig bekreftende: slik er det eller simpelthen bare ja.
Yrjar] bygd på Ørlandet
sysselmanden] Erlend er altså blitt utnevnt til sysselmann
lensmænd] de underordnede tjenestemenn som er ansatt av sysselmannen for å kreve inn offentlige skatter og avgifter og opptre som retts- og politibetjenter
ombudsmænd] fullmektiger
kaat] glad
nemme] oppfatning
skriver] sekretær
ramsvart] svart som en ravn (ramn)
Formo] storgård i Sel, sør for Jørundgaard, på østsiden av Lågen
korsmessetid om vaaren] kirkelig festdag 3. mai til minne om at keiser Konstantins mor, Helena, skulle ha funnet Kristi kors og nagler og reist korset på Golgata (korsmesse ble også feiret på høsten)

V.
Finsbrekken] gård i Sel; det refereres til en episode i Kransen I.7.
Flugaloftet] loftet i herberget til Brynhild Fluga i Oslo; det refereres til en episode i Kransen II.5.
lede] vemmelse
fuldbaaret] fullt utviklet (ved fødselen)
hjemmefølget] utstyret bruden får med inn i ekteskapet hjemmefra
den anden heimen] himmeriket
skiftet] fordelt, gjort opp
vandkalv] vattersott, ødem (væskeansamlinger i kroppen)
laak] skral
blakkede] blekgule
døn] spetakkel
søsterlod] arvelodd; en søster arvet i henhold til loven halvparten av det hennes bror arvet
olderskogen efter Laugen] oreskogen langsmed Lågen
blome] blomster
loen] slåtten, det utreskede kornet
houldsæt] odelsbondeslekt
bigsle] holde i tømme
halsmotet] halsgropen
Valders-gjeslingerne] den delen av slekten Gjesling som holdt til i Valdres (en annen del holdt til på Sundbu i Vågå)
skyldt] beslektet
Valland] Frankrike; paven holdt til i Avignon i perioden 1309–1377.
Skule hertug] Skule Bårdsson, tronpretendent
kong Haakon] Håkon IV Håkonsson (konge 1217–1263)
Sigurd Eldjarn] lendmann med sete på Sundbu inntil Ivar Gjesling vant gården tilbake
bot] flekk
vandet syd for Raanekampene] Furusjøen i Rondane, fjellheimen øst for Sel og Nord-Gudbrandsdalen for øvrig
veidet] jaktet
selet] seterhuset
ten] spidd
hestelægeret] uværsskuret for hestene
Ilmandsdalen] Illmanndalen i Rondane (mellom Rondvassbu og Bjørnhollia)
alvdøler] personer fra Alvdal i Nord-Østerdal
giljet] beilet til
blir hennes giftingsmand] får retten til å gifte henne bort
tjog] tjue
maager] svogre, inngiftede mannlige familiemedlemmer
ulet] gravid
høienloftet] den øverste etasjen
ænset det ikke] la ikke merke til det
læg i holdet] valker
dokker i ledemotene] søkk i leddene
brudeseng] seng hvor brudeparet tilbringer bryllupsnatten

VI.
karlhoderne] mannshodene
vindski-krydsene] der takbordene i gavlen krysser hverandre
veirfløi] værhane
nyeburet] det nye huset
Olavsliden] Olav den helliges hird
træskurden] ornamentikken skåret ut i tre
helligkvelderne] helligdagskveldene
Jørunds haug … haugbonden] den avdøde rydningsmannen lever videre i sin gravhaug
trygd] sikkerhet
hint folket] de underjordiske («folket på den andre siden»)
utbyrding] uekte
fastermanden] onkelen som var gift med farens søster
ovdrik] drukkenskap
brevskaper] brev
Skjenne] Skjenna, gård i Sel
spore] pigg på ridestøvel
indkvervd i berget] bergtatt (av de underjordiske)
døkbrune] mørkebrune
credo] trosbekjennelsen
det staar skrevet hos Sankt Paal apostel] i Rom 8,22: «Scimus enim quod omnis creatura ingemiscit, et parturit usque adhuc.»
mandheimen] menneskenes verden
kvide] smerte
ribbalder] vulgære bøller
tinge] forhandle
julereien] oskoreien («åsgårdsreien»), følget av onde vetter (haugfolk på julegjesting) som rir gjennom luften
foredøme] forbilde
avlen] essen (i en smie)
stetten] ambolten
skjæringsemne] emnet til en skjerding (regulerbar smijernsinnretning til å henge kokekar i over åpen ild)
porthus] horehus
fritter] spør
Grumt] ubarmhjertig
bolken] skilleveggen mellom båsene i stallen eller fjøset, spiltauet
Veøy] Veøya, «den hellige øya», i Romsdalsfjorden, ca. en mil sørøst for Molde, i middelalderen naturlig stopp for pilegrimmer på vei til Nidaros
Jakobsmesse-aften] kvelden før jakobsmesse, dvs. 24. juli
Olavsmessen hin sidste] den siste olavsmessen den dagen
Peterskirken] hovedkirken for Raumsdølafylke i middelalderen, beliggende på Veøya
trevent] trått
Husastadviken] Hustadvik, et nesten to mil langt åpent havstykke utenfor Romsdalshalvøya
ride] seile, ri bølgene
Tunsberg] Tønsberg med festningen Tønsberghus fungerte på 1300-tallet som kongens viktigste tilholdssted i Norge, en slags hovedstad. Det kan også ha vært grunnen til at Erling Vidkunsson, drottseten, hadde kjøpt gården Aker i Sem utenfor Tønsberg.
Lavransmessedagen] 10. august
mester Paal] magister Pål Bårdsson, utnevnt til kongens kansler i 1327, senere, i 1333, til erkebiskop i Nidaros
kongen] barnekongen Magnus Eriksson, født 1316, konge i Norge fra 1319
biskop Audfinn] Audfinn Sigurdsson, biskop i Bergen fra 1314
turnement] (ridder)turnering
raanen] hangrisen (ikke kastrert)
hertug Knut] Knut Porse, gift med kongens mor
i tjosten] i dystrittet, mann mot mann. Lansene som ble brukt, hadde butt hode.
Ingebjørg] kongens mor
lønraad] hemmelige planer
spildt] mistet
hybøle] bolighus
Kristkirken brændte] Nidarosdomen stod ferdig ca. 1320. Den ble utsatt for brann flere ganger i middelalderen, første gang i 1328.
til funds] til møtes
himmelbrever] brev fra himmelen til jorden, fra gud til mennesker. Slike åpenbaringsbrev ble skrevet og spredt fra tidlig middelalder av og til langt ut på 1800-tallet.
kaapeskjøtet] fanget, skjødet
tignarmænd] rangspersoner
krimfulde] forkjølet
fylkes] samles
valfart til Skøvde] St. Elins kirke i Skövde, mellom de store sjøene Vänern og Vättern, var et kjent valfartsmål
Gautland] Götaland
kurteis] høvisk
truget] trauet
paa lêt] i fargen
junkeren] unge adelsmannen
aareladt den syke] tappet den syke for blod. Årelating var en vanlig behandlingsmetode for mange sykdommer i eldre tid, da såkalt humoralpatologisk medisin rådde grunnen.
meginlandet] fastlandet

VII.
Bartholomæusmesse] kirkelig festdag 24. august til minne om apostelen Bartolomeus
Hjerdkinn] Hjerkinn på Dovre, skysstasjon på det høyeste punktet på pilegrimsveien til Nidaros
valt] veltet
saalstuen] herberget for de veifarende
uvis er den …] Undset gjengir noe av det samme munnhellet i Norske helgener (1937) og omtaler det der som et lån fra «en norrøn opbyggelsesbok» (s. 270). Det kan se ut til at forfatteren har bearbeidet et utsagn i Gammelnorsk homiliebok: «Derfor skal vi ikke så meget gråte over den død de urettferdige led, som vi skal glede oss over den belønning de med rette har fått seg tildelt ved sin seier» (Astrid Salvesens oversettelse, Oslo 1971, s. 54).
fremvokstring] ung gutt
Botnfjorden] Bunnefjorden, den innerste delen av Oslofjorden
Hovedø] Hovedøya, i fjorden rett sør for Oslo havn. I 1147 ble det etablert et cistercienserkloster der.
sølvsmelt] belegg av sølv
krig med danskerne] antakelig referanse til sjøkrigen som ble utløst av drapet på kong Erik Klipping i 1286
kaaret] valgte
timelige] verdslige, som hører til tiden, motsatt evigheten
findes] finner hverandre
hin dagen] dommedag; evfemismen kan oppfattes som et lån fra den velkjente dommedagshymnen «Dies irae, dies illa» fra 1200-tallet.
Sankt Thomas] Thomas Beckett, den engelske rikskansleren og erkebiskopen. Kirken i Sel var viet sankt Olav og denne sankt Thomas.
huld] nådig
Gud lyse … lyset] jf. 4 Mos 6,24–26: «Herren velsigne dig og bevare dig! Herren la sitt åsyn lyse over dig og være dig nådig! Herren løfte sitt åsyn på dig og gi dig fred!»
draag] drag (eller drog), langstrakt senkning i terrenget, liten dal
tevlet] kavet
i varetægt] til beskyttelse
litmose] en lavart, grå eller gråhvit, som vokser på stein og ble brukt til å farge tøy rødt
benket] rettet ut
lærhoser] lærbukser
bot] lapp til utbedring av hull eller skade på klesplagg e.l.
ljorestangen] stang til å bevege stengselet for ljoreåpningen
Gerdarud] Lavrans eide gården Skog i Gerdarud (Nordre Follo), men flyttet derfra da han overtok Jørundgård i Sel; jf. Kransen, kap. I.1.
gaat mist om] gått glipp av
nidmørket] belgmørket
opirret] irritert
Jerndalen] Jønndalen
trylske] trolldomskyndige
baarerne] bølgene
Venite ad … reficiam vos] Teksten har «laborate», en middelalderform som erstatter Vulgataens «laboratis». Jf. Matt 11,28: «Kom til meg alle dere som strever …».

VIII.
skjødebarn] barn som sitter på fanget; jf. skjødehund.
ved Helgemessetider] omkring helgemesse eller allehelgensdag, 1. november
tjost] dystritt
hind] hunnhjort
sto] hesteflokk
Belkolor] «pen farge» på gammelfransk
Bajard] «rødbrun» på (gammel)fransk
Soten] svarten
gjorde avbigt] ba om forlatelse
kyndelsmesse] kirkelig festdag (lysmesse) 2. februar til minne om Jesu fremstilling i tempelet førti dager etter hans fødsel
ilbud] ekstra raskt bud
vaabentingene] våpenting: ting sammenkalt for å undersøke om hver mann hadde de lovbestemte våpen
stevne] avtale
nennet ikke] fikk seg ikke til
hedenfart] bortgang, død
Jardtrudmesse] gjertrudsmesse, kirkelig festdag 17. mars til minne om St. Gjertrud
hvitsprængte haar] hår med stenk av hvitt
leiested] gravsted
prædikebrødrene] dominikanerne
provent] permanent forsørgelse mot avståelse av gods eller penger
mark] vektenhet tilsvarende 214,32 gram
borkede] med gulaktig, gråhvit eller brunlig farge
skjøter] dokumenter som beviser eiendomsrett
raadsdrengen] eldre gårdskar som leder gårdsarbeidet
gulvtiljer] gulvplanker
bohave] innbo
fostre] fostersønn
psalter] Salmenes bok (innbundet for seg)
Saastad] Såstad, gård i Stange, sør for Hamar
samrøder] dialoger
helligmandssagaer] hagiografier
kvalverdenens] helvetes
hugsvalelse] husvalelse, lindring, trøst
bardager] strid, kamper
brynje] rustning for overkroppen sammenføyd av metallringer eller små metallplater
sverdhjaltet] håndtaket på sverdet
forsverge] forsake
vaabenbyrd] kamp (med våpen)
vaand] kvist; slank ungjente
Vesalt] elendig
veiet paa val] felt på slagmarken
grødes] heles, leges
Halvardsmesse] kirkelig minnedag 15. mai for helgenen Hallvard Vebjørnsson fra Lier (død på 1000-tallet)
viaticum] den siste nattverden; eg. (lat. for) niste; reisepenger
strakt … paa straa] lagt på likstrå
vaakestuen] likvaken
svededuken] duken som brukes til å dekke ansiktet til en død
Kvam] sogn i Nord-Fron, drøyt tre mil sør for Sel; den gamle stavkirken ble revet i 1776
skiftet arvingerne] delte arvingene boet
silde] sent (på dagen)
flaberg] jevn og naken bergflate
Mjørsaskog] muligens Morskogen, ved Mjøsa, lengst nord i Eidsvoll
dvergestenen] den frittliggende steinen hvor dvergene hadde tilhold, ifølge folketroen
veiskjellet] veiskillet
frid] vakker
corpus domini] nattverd, direkte oversatt: «Herrens legeme»
stuehusets] våningshusets
nov] hushjørne
sveden] sveen: stykke skogland som er ryddet (til åker eller eng) ved at trærne er hugget og verdiløst trevirke brent
kløvhest] hest som bærer kløvsal, med oppakning på hver side av hesteryggen




III. ERLEND NIKULAUSSØN

I.
hvitsøndagstider] pinsetider
Forbregd i Updal] gård i Drivdalen, rett sør for Oppdal
granne] nabo
landsvist] kongelig tillatelse til å oppholde seg i landet gitt en som tidligere er blitt dømt fredløs
borgen] sikkerhet, kausjon
saalhuskarlen] kroverten
Drivdalen] Gjennom Drivdalen renner elva Driva, fra Dovre og nordover til Oppdal. Derfra snur dalføret mot vest og kalles Sunndalen. Driva har sitt utløp ved Sunndalsøra. Gjennom Drivdalen går den gamle kongeveien Vårstigen.
plystre i farene efter dem] gi opp å prøve å kalle dem tilbake
saker baaret paa] beskyldninger rettet mot
lænden] hoftepartiet og nederste del av ryggen
avbygderne] de avsidesliggende bygdene
Rennabu] Rennebu i Orkdal, ca. 4,5 mil nord for Oppdal
Updalsskogen] skogstrekningen mellom Oppdal og Rennebu
Budviken] Buvika, ca. 7,5 km øst for Børsa
galdrer] formularer eller sanger med magisk kraft
lignelser] figurer
blotet] ofret
vraket unna] fått vekk
skyldt] beskyldt
Ranheim] rett øst for Trondheim sentrum
Frostatinget] I middelalderen var Frostatinget et av landets fire store lagting, omfattende de åtte fylkene i Trøndelag. Det ble etter hvert flyttet fra Frosta (en halvøy i Trondheimsfjorden) inn til selve Trondheim.
Frostatings-lagmanden] lagmanden: den rettskyndige som hadde domsmakten i lagmannsretten
Harald Nikulaussøn … Arne Gjavvaldssøn] Alle de mektige mennene som nevnes her, er kjent fra samtidige kilder.
tilmote] til sinns
fehirden] den embedsmannen som hadde ansvaret for kongens kasse. I det 14. århundre var Norge delt i fem fehirdsler, deriblant én i Trondheim.
kothardi] fôret ytterplagg med hette som slutter seg tett til kroppen.
kaprun] hodeplagg, formet som en kort kappe
mjaa] smekker
Eiliv Kortin … svak] erkebiskop Eiliv døde samme år, i 1332
kannikerne] prestene ved domkirken
fingan] samisk trolldom
amor] (lat.) kjærlighet
gjøre ham nogen pretter] spille ham noen puss
kansleren] lederen av kongens kanselli, med ansvar for utferdigelse av kongebrev
kongen var blit sagt myndig] Magnus Eriksson overtok makten fra riksforstanderen i 1331, 15 år gammel. Ifølge tronfølgeloven av 1302 burde han ha ventet ennå fem år.
bar i skjoldet] hadde i sinde (eg. hvilket heraldisk symbol han ville ha på skjoldet)
viser] leder
Soten] Erlends hest
kong Haakons løve] Håkon V Magnussons våpenskjold med stående løve ble vedtatt som riksvåpen i 1319. Kronen og øksen skal vise til Norges «evige konge», Olav den hellige.
ovstor] umåtelig stor
kom til funds med] møtte
len] landområder
maalstevnet] drøftingsmøte
krotet] tegnet (med kruseduller)
Sigvat i Leirhole] Sigvat på Leirhol i Valdres; ridder og sysselmann (døde ca. 1340)
dyrgriper] kostbarheter
haandsalsbrudd] løftebrudd
verk] arbeid

II.
førelse] styrelse
proventsfolk] pensjonærer som hadde livsvarig forsørgelse i klosteret
mattin] morgenmesse, ottesang
prim] tidebønn som bes eller synges kl. 6 eller 7 om morgenen.
sakefaldet] de innbetalte bøtene
fredkjøp] frikjøp fra fredsløshet
brevbrudd] snoking i brev eller lukkede dokumenter
aaleiemaal] konfiskert formue
forlening] tildeling (av statlige inntekter)
skyldveitslerne] den obligatoriske bevertningen av offentlig tjenestemann
landskyld] bygselspenger
bjor] sterkøl
svendehøvedsmand] leder for svennene
maalet] øyemedet
løse] utfri (fra eden)
haaseter] rorskarer
guldneste] gullspenne eller -hekte
med det] ved at
vesper] aftensang
tyristikken] flisen av feit furuved (tyri)
borgstuen] huset hvor tjenerne ble innkvartert på en borg eller storgård
brøtes] kjempet
brøde] skyld
askeonsdag] onsdag etter fastelavn
Vinjar] Skaun kirke, tidligere Vinjar eller Venn, ligger en kilometers vei sør for Husaby.
paternosterne] fadervårene
kvarv] forsvant
Silsaadalen] Selsådalen strekker seg vestover fra Sel i retning av Vågå (Vaage)
skred] forsvant
varet] passet
mødige] utmattede
døve] dempe
muldne] jordoppløste
Vatsfjeldet] Broder Edvins siste hvilsted øst for Melhus

III.
Jonsvaka] jonsok, 23. juni, opprinnelig våkenatten før sankthans, kirkefesten til minne om Johannes døperen 24. juni
Munkefjord] ca. 3,5 mil sørvest for Kirkenes
ganet] øvd gand eller trolldom
kuldseilet] kantret
skjørbuk] sykdom (blødende tannkjøtt og løse tenner) som skyldes C-vitamin-mangel
kurien] den katolske kirkes sentraladministrasjon i Avignon
røgte] ha tilsyn med
hjorden] samfunnet av munker (misjonærer)
Raasvold] gården Rosvold i Børsa
liderlig] grov
borgstuen] drengestuen
utredsler] avgifter til det offentlige
Stig Haakonssøn … høvding] høvdingen på Tunsberghus var sysselmann i Skien og eide gården Manvik vest for Stavern
Tunsberghus] festningen på Slottsfjellet i Tønsberg, under Håkon IV Håkonsson og hans sønn Magnus VI Lagabøte Håkonsson bygd ut til den beste befestningen i landet
fastermand] onkel
fyrgetyve] førti
i fæstet] til festningen
leite] tidspunkt
systrunger] (norr. systrungr) eg. barn (oftest en sønn) av en moster eller faster, her i utvidet betydning (Havtore Jonsson, Jon og Sigurds far, var gift med Agnes, Haakon Vs uekte datter; brødrene var dermed kongens barnebarn)
handels] strids
stæder] byer
Olavskirken] trekirke i Trondheim reist av Magnus den gode der faren Olavs lik ble tatt i land etter slaget på Stiklestad i 1030
brandaks] sotsopp, også kalt brannsopp
følgeslagere] tilhengere
landraadssak] landsforræderi
Oplandene] det indre Østlandet
Ulf Saksesøn] ridder og medlem av riksrådet
utlegd] fredløs
Bakke kloster] Bakke nonnekloster øst for Nidelva (på Bakklandet), tilhørte benediktinerne
nemmer] oppfatter
seder] væremåte
bor i bu] deler hus
usømd] usømmelighet
dølge] skjule
lader] måter å te seg på
mindremand] person som står under en annen i sosial rang
tjenestehjon] tjenere
byrding] handelsskip
gjeilerne] De prostituerte hadde sine faste tilholdssteder, i Nidaros bodde de i Nedre Geilan, øst–vest-løpet i nedre del av Midtbyen. Prostitusjon var i middelalderen en lovlig næring.
skytningerne] gildestuene, hus hvor det ble holdt sammenskuddsgilde (spleisefest).
tavernerne] vertshusene
led] ulykkelig
Elgeseter] augustinerkloster sør for Nidelva, på Øya, grunnlagt sent på 1100-tallet
refektoriet] spisesalen (i klosteret)
forfaren] erfaren
ars amoris] (lat.) kjærlighets- eller elskovskunsten, erotikken; den romerske dikteren Ovid skrev et berømt læredikt vanligvis kalt Ars amatoria eller Ars amandi
tro] troskap
deje] tjenestekvinne, husholderske
kjølnen] korntørkehuset
sagte] lavt
Hangrar] Hangran, gård vest på Byneset
vige] forlate, holde seg unna
det salte brim] den salte brenningen
kvindekyn] kvinnekjønn
glar] glass
svepe] pisk

IV.
Raumsdalen] Romsdalen
Nidarholm] Nidarholm kloster på Munkholmen utenfor Trondheim
Margretmesse] kirkelig feiring 20. juli for Sankt Margareta fra Antiokia, i folketroen kalt Marit vassause; dagen skulle tradisjonelt gi nedbør, noe som var lite velkomment i slåtten
dagmaalshvilen] hvilen fra arbeidet i forbindelse med dugurd (dagmål), måltidet som ble inntatt ca. kl. 10
raadsdreng] eldre gårdskar som leder gårdsarbeidet og fører tilsyn med det
raket] raget
daanet] drønnet
olderkjerrene] orekjerrene
Hevne] Hemne (etter 1918), det gamle kommunesenteret lå på Kyrkseterøra, 56 km vest for Orkanger
kulen] fordypning i jorden eller jorddekket haug til oppbevaring av rotfrukter
seglbrotene] bruddstykkene av voks- eller lakksegl (brukt til å forsegle brev)
hirdmandsstevnet] møtet mellom kongens hirdmenn
hinderne] hunnhjortene
balgen] skjeden eller sliren til et sverd
skiples] bringes i ulage
tingalmue] tingfolk
lønbrever] hemmelige brev
snerp] hår- eller børsteformede utvekster på agner (høybladene i blomsterstanden til gress og korn)
skalvinge] bille
barnsnødens] fødselsrienes
grundbrott] sjø som bryter over en grunne eller et undervannsskjær
eddrende] verkende
hugskott] innskytelse
ganteri] fjas
nennet] tålte
et Ave] en bønn, dvs. «Ave Maria»
bortkvervet] forsvunnet
Præfatio] forkynnelsen; innledningen til den evkharistiske bønn i den katolske messen
kvikfæet] kveget
like] rette (mots. krokete)
klinge] blad på sverd el.l.
Sudrheim] setegården Sørum (på Romerike)
saket] saksøkt
landraad] landsforræderi
vold] kontroll
næstsøskenbarn] tremenning
Audun Hugleikssons nedfald] stormannen Audun Hugleiksson, også kalt «Hestakorn», hadde spilt en sentral rolle i norsk politikk på slutten av 1200-tallet, henrettet i 1302
galgen paa Nordnes] et av de mest brukte retterstedene i Norge, på halvøya som stikker ut midt i Bergen
Aalhusridderens] Audun Hugleiksson bygde seg en steinborg på Ålhus i Jølster.
Haddingjadal] Hallingdal
ordskurd] en lagmanns uttalelse på tinget
livssak] rettssak hvor en person var siktet for en forbrytelse som kunne medføre dødsstraff

V.
av byen] borte fra byen
konventets segl] brevseglet til klosteret, nærmeret bestemt til forsamlingen av de stemmeberettigede munkene
koncepter] kladder, utkast
junker] ung adelsmann
Haakon] Haakon Knutsson (ca. 1328–1350), sønn av hertuginne Ingebjørg Håkonsdatter og Knut Porse, halvbror av kong Magnus VII Eriksson
tilforn] tidligere
husfrustjorn] husfruens styr og stell
Ihvor] uansett hvordan
subdjakn] assistent for diakonen, som rangerte under biskop og prest i det kirkelige hierarki
hadde agtet sig] hadde hatt til hensikt
skjælv] skjelven
sporer] metallpigger bak på ridestøvler, evt. med små takkete hjul på; de brukes til å øke hestens fart ved at de presses inn i siden på hesten
gaardsfoged] bestyrer
Mjøskastellet] mindre festningsverk på Steinsholmen i Mjøsa, rett sør for Moelv, anlagt av Håkon IV Håkonsson ca. 1234
tyve mark] mark: vektenhet, utgjorde et halvt skålpund eller 8 øre, tilsvarte 214 gram. Her underforstått «sølv»; 20 mark sølv = 4,3 kg.
fylking] hær i slagorden
kingel] spindelvev
elskovskjæte] kåthet
nativitas Mariae] (lat.) jomfru Marias fødselsdag, 8. september
skille] dømme
maalet] anklagen
formaaet] beveget
concilium] (lat.) rådsforsamling
fare utlegd] dra i landflyktighet
Baarerne] bølgene
stedse] bestandig
huld] nådig
Hatteberg-ætten] ætt fra gården Hatteberg i Kvinnherad; baroniet i Rosendal er tuftet på denne gamle gården
voksteren] oppveksten
official] stedfortreder
grevens datter av Namur] Blanca (fra Namur i Belgia) giftet seg med Erik Magnusson i 1335, bryllupet stod på Tunsberghus, som Blanca fikk i morgengave
en av hans jevninger] en person av samme stand (som han selv)
væpner] adelsmann som ikke har fått ridderslag
løsøre] rørlige eiendeler (til forskjell fra fast eiendom)
aag] åk, byrde
Bratøren] Brattøra i Trondheim, opprinnelig en sand- og grusbanke (øyr) ved Nidelvas utløp
minoritternes] fransiskanermunkenes

VI.
Klemensmesse] kirkelig festdag 23. november til minne om St. Clemens
lete slik paa] være en påkjenning
Nidarholms kloster] benediktnerklosteret på Munkholmen, rett utenfor Trondheim
Drivstuen] det siste herberget før Dovrefjell (og Vårstigen) for den som kommer nordfra
Hjerdkinn] Hjerkinn (siste stopp før Dovre for den som kommer sørfra)
noverne] hushjørnene
nonshelg] helg etter kl. 15 på dagen før helligdager
ljot] stygg
bytting] barn av underjordiske ombyttet med menneskebarn
Akersnes] kongsgård i Akershagen (området mellom Pipervika og Bjørvika) ved gamle Oslo, en forløper for Akershus festning, nevnt første gang i år 1300
Nonneseters kirke] kirken ved Nonneseter kloster i Oslo, et benediktinerkloster for kvinner
maning] formaning
belgen] magen
overfærd] overlast
Eriksgata] hyllingsferd. Ordet har usikker opprinnelse, men refererer til den tradisjonelle rundturen nyvalgte svenske middelalderkonger foretok for å la seg hylle av folket: fra Uppsala gjennom Södermanland, Östergötland, Småland, Västergötland, Närke, Västmanland og så tilbake til utgangspunktet. Magnus Eriksson var altså blitt valgt og hyllet som konge i 1319, knappe tre år gammel, og han ble kronet i Stockholm i 1336. Ikke desto mindre red han sin eriksgata i 1335, 16 år etter at han var blitt valgt og ett år før han ble kronet.
Gregorsmessedagen] kirkelig festdag 12. mars til minne om pave Gregor den store
lindveir] mildvær
aabakken] elvebakken
svinestien] griseinnhegningen
gnuslende] gnissende
skoggerle] le høyt og støyende
øltap] ølservering
miste huden] hudflettes, piskes til blods
gaat i borgen] garantert for
paa en gjerd] på en måte
øllet] full, på en snurr
kjørrelerne] trekarene
Grjote] gård i Sel
tik] tispe
lovfæste dig] ta deg til min lovformelige hustru
sengemaal] sengetid
kyn] slekt
et hudfat] en skinnpose; kombinert sovepose og reiseveske
vadmelsvæver] tøystykker av vadmel
dulmet] dempet smerten
byrg] stolt
Skidusyssel] Skienssyssel (administrativt område)
laat] lyd
førladen] tykkfallen
kjertelarr] arr etter tuberkulose i lymfekjertlene (vanligvis på halsen)
bundfældt] som bunnfall
trevent] trått
tækkes] ta til takke
halsene] våghalsene

VII.
vedskaalen] vedskjulet
vedskierne] den kløvde veden
tarv] interesser
korsmessetid] kirkelig festdag 14. september da innhøstningen skulle være forbi og gjerder og grinder skulle kunne tas ned (korsmesse ble også feiret på våren, 3. mai, se tidligere kommentar)
umake sig] ta bryet med å gå
Underfehirden] embetsmannen med ansvar for deler av kongens inntekter (underordnet fehirden)
hirdpresten] presten for kongens hird (hoff, krigsfølge og livvakt)
ulov] lovløshet
spurt] erfart
uterlig] uren
grum] grusom
blaalandske] afrikanske
te] vise
kakerne] ansamlingene
skjaarute] rute trukket med gjennomsiktig hinne
tilmode] til sinns
æset] gjæret
stige] pinebenk
lerstænkte] leirete
vilde byde over mig] gi meg et oppdrag
dette maalet] denne rettssaken
staldbrødre] kamerater
grid og leide] forsikring om straff- og bevegelsesfrihet
Akersborgen] Akershus festning, påbegynt bygd omkring 1299 og nevnes som «sterk» i 1308
knaper] væpnere
hirdmænd] medlemmer av kongens hird (livvakt, garde)
utlegd] til landflyktighet
Hirdstjoren] hirdhøvdingen
frasagn] fortellingen, overleveringen
seder] skikk og bruk
holde tand for tunge] tie stille
fylke] samle
spillet mig i hænde] gjort det lett for meg
Audun Hestakorn] stormannen Audun Hugleiksson, se tidligere kommentar
tat i mist] tatt feil
hestelængder] omtrentlig lengdemål
leieprestens] kapellanens
lindormburet] huset med drageornamentikk
ombytte] klesskift
almandveien] allfarveien
brutt] nedbrutt
grønmenget] isprengt med grønt
granvoksne] slanke
haandduk] håndkle
leide] bevegelsesfrihet, (fritt) leide
landsvist] tillatelse (for en fredløs) til ukrenket å oppholde seg i landet
med falsk] svikefullt
mandhelg] lovhjemlet personsikkerhet
nidinger] æreløse personer
skipler] gjør om på
bøtes] utbedres
retterbot] endret lov, forordning som innfører endring i eller tillegg til gjeldende rett
øver overfærd mot landsfolket] lar befolkningen lide overlast
bondemugen] bondebefolkningen
kaste eders hanske til mig] utfordre meg til duell
vaabensvend] væpner
taatten] historien, den korte sagaen
mulent] disig
ukring] stiv
siljutein] seljekvist
klinger] lys
lag] skikk
stikke av] skille seg ut
led] trøtt, lei
skjønsomme] forstandige
forgjort] fortrollet
valent] stivt

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Husfrue

Husfrue er andre bind i Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter. Handlingen er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og vi følger Kristin i hennes nye rolle som husfrue, hustru og mor på storgården Husaby.

I 2020 var det hundre år siden Kransen ble utgitt for første gang. Det norske språk- og litteraturselskap markerte jubileet med en digital tekstkritisk utgave av første bind av trilogien. Nå kommer tilsvarende utgave av bind to, Husfrue.

Utgaven er utstyrt med en innledning om mottakelsen og en redegjørelse om tekstetablering, utgaver og varianter. Se innledningene i Kransen for innganger til trilogiens mangfoldige innhold så vel som til den forskningen som allerede er gjort.

Les mer..

Om Sigrid Undset

Forfatteren og samfunnsdebattanten Sigrid Undsets betydning for norsk og internasjonal litteratur- og samfunnshistorie er uomstridt. Hennes omfangsrike produksjon favner romaner, noveller, essaysamlinger, helgenbiografier, artikler og selvbiografiske skrifter.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.