Ahlund, Claes 1990. Den skandinaviska universitetsromanen 1877–1890. Uppsala
Amundsen, Leiv 1962. «Om doktorgraden ved vårt universitet». I: Andresen 1962, s. 1–43
Andresen, Gunnar W. 1962. Doctores kreert ved Universitetet i Oslo 1817–1961. Oslo
Dalton-Brown, Sally 2008. «Is There Life Outside of (the Genre of) the Campus Novel? The Academic Struggle to Find a Place in Today’s World». I: The Journal of Popular Culture 41, s. 591–600. Oxford
Fulsås, Narve (red.) 2013. Biografisk leksikon til Ibsens brev. Oslo
Halvorsen, J.B., med Halvdan Koht 1908. «Vibe, Johan Ludvig Niels Henrik». I: Norsk forfatter-lexikon 1814–1880, bind 6, s. 119–22. Kristiania
Kyllingstad, Jon Røyne og Thor Inge Rørvik 2011. Universitetet i Oslo 1811–2011, bok 2: 1870–1911. Vitenskapenes Universitet. Oslo
Lukács, György 2001 [1920]. Romanens teori. Et historisk-filosofisk essay om den store episke litteraturs former. Overs. Per Paulsen. Oslo
Moretti, Franco 1987. The way of the world. The Bildungsroman in European culture. London
Müller, Olav Brostrup 2008. «Framtida før i tida». I: Klassekampen 28. mai 2008, s. 20–21. Oslo
Nielsen, Yngvar 1897. «Fra Johan Vibes turistliv». I: Den norske turistforenings aarbog for 1897, s. 1–6. Kristiania
Nielsen, Yngvar 1909. Erindringer fra et halvt Aarhundredes Vandreliv. Kristiania
Showalter, Elaine 2005. Faculty Towers. The Academic Novel and Its Discontents. Oxford
Vinje, A.O. 1970–1972. Dølen. Eit Vikublad. Utg. Reidar Djupedal, 4 bind. Oslo
Williams, Jeffrey J. 2012. «The Rise of the Academic Novel». I: American Literary History 24, s. 561–89. New York
Øverås, Asbjørn 1949. «Iliadeomsetjinga og Bugges nye språkstrev». I: Frederik Moltke Bugge: Kulturarbeid og kulturstrid i 1830–40-åra, bind 2, s. 471–87. Oslo
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Johan Vibes vittige roman En Professor fra 1882 kan kalles Norges første universitetsroman.
Den unge Martin Aamot lykkes sensasjonelt i å bli utnevnt til professor ved hovedstadens universitet. I sin grunnstruktur er romanen tilsynelatende en klassisk dannelsesroman om hattemakerens sønn som lykkes til tross for en oppvekst i små kår. Men det er ikke egne ambisjoner som driver Martin Aamot; snarere snubler han av gårde, styrt av mer eller mindre komiske tilfeldigheter. Det er omgivelsene som dytter ham opp og fram, selv er han ganske passiv og mest opptatt av å gjøre minst mulig.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1882 (nb.no)
Forfatteren Johan Vibe etterlot seg et stort forfatterskap, men er så å si glemt av både litteraturhistorikere og lesere i dag.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.