En glad Gut

av Bjørnstjerne Bjørnson

[ordforklaringer]



94Forklaring af adskillige norske Ord, som forekomme i «En glad Gut.»


  • Aare – Arne.
  • bent – lige.
  • Buhavn – Græsgang.
  • Buskap – Kvæg.
  • Bust – Børste.
  • Byks – Spring.
  • datt – faldt.
  • ende – lige, ret.
  • Fang – Favn, Skjod.
  • Fant – Tater, Landstryger.
  • Fark – Landløber.
  • Feld – Tæppe af laaddent Skind.
  • Filler – Laser.
  • Fjorung – Fjerdedel, Fjerding.
  • Fjære – flad Strandbred.
  • Fjøs – Fæhus, Stald.
  • flakse – flagre.
  • fli – pynte.
  • Fonner – sammendrevne Snemasser, Sneskred.
  • Gjente – Pige.
  • Gjæter – Vogter, Hyrde,
  • glytte – titte.
  • Graaben – Ulv.
  • grave – grave; nage.
  • greid – let at komme tilrette med.
  • Gut – Dreng, Ungkarl.
  • halvkvelvt – halvt hvælvet, vendt.
  • Haug – Høj, Hob.
  • hauke – raabe, huje.
  • Heid, Heidemark – skovløse Sletter ovenpaa Fjeldene.
  • Helle – Stenflise, Stenskive.
  • hjertesaar – øm om Hjertet.
  • Holke – Glathed, Is.
  • 95hovedtullen – forstyrret i Hovedet.
  • Huldre – en Underjordisk, omtrent som Ellekone; man tænkte sig hende dejlig fortil, men bagtil udstyret med en Kohale.
  • Husmandsplads – bebygget Jord, som hører under et Gaardbrug.
  • Høonn – Høslæt.
  • Høsaat – Høstak.
  • Ikorn – Egern.
  • Kaarfolk – Aftægtsfolk.
  • kakke – banke.
  • kaste sig – gjere høje Spring og dreje sig i Luften.
  • Klop – en lav Trappe.
  • Klunger – Hybentorn.
  • Kongle – Edderkop.
  • Kop – Kar, Bøtte.
  • kovne – kvæles.
  • Krak – en lille Stol uden Ryg, en Trefod.
  • kringmælt – hurtigtalende.
  • kræmte – rømme sig, harke.
  • Laave – Lade.
  • Læm – Loft af Fjæl.
  • leidt – ledt, kjedeligt.
  • Leven – Støj, Lystighed.
  • Lid – straanende Fjeldside.
  • ljome – buldre.
  • lyede – lyttede.
  • Løb – Madæske.
  • Maase – Maage.
  • Mo – Hede, sandet Slette.
  • Mose – Mos
  • myge – tugte, prygle.
  • Myr – Mose.
  • Nab – Knag.
  • Naut – Nød, Høved.
  • Niste – Rejsekost.
  • Nistekop – Madæske.
  • Non – Mellemmadstid (om Eftermiddagen.)
  • Perm – Bind paa en Bog.
  • puttre – smaagræde.
  • Ragg – Haar (især grovt og stridt).
  • rar – sjelden, ypperlig; underlig.
  • Reiseplag – Rejseklæder.
  • rusle – gaa sagte.
  • saar – øm; bitter.
  • Saud – Faar.
  • sint – vred.
  • snild – velvillig, forekommende.
  • 96Skard – Bjergkløft, Pas.
  • Skarv – Slyngel.
  • Skavl – Snedrive.
  • Skier – smalle, tynde Fjæl, indrettede til at gaa med paa Sneen. Skistav, en lang Stok, hvormed man styrer under Løbet paa Skier.
  • Skigaard – Gjærde, dannet af lange Træsplinter, eller kløvede Stokke (Skier).
  • skine – bisse.
  • Skyds – Befordring.
  • Skøierfant – Landløber, Tigger.
  • Sno – kold Trækvind.
  • sope – seje.
  • spratt – sprang.
  • spænde – sparke, udstrække Fødderne.
  • Stabbe – Huggeblok.
  • Stabur – Bod til Madvarer, som staaer paa Stolper.
  • Stel – Orden, Skik.
  • stelle – ordne, indrette, sysle.
  • Stød – Landingsplads.
  • Tjor – Tøjr.
  • tulle sig væk – forvilde sig
  • Tun – Gaardsrum.
  • Tyrispik – en Splint af fedt Fyrre- eller Grantræ til at lyse med.
  • tøiede – strakte.
  • unda’n – fra ham.
  • Velte – Dynge,
  • vitug – fornuftig.
  • Vold – Græslette.
  • Votter – Vanter.
  • ægle sig ind paa en – vælte sig ind paa en.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om En glad Gut

Bjørnsons bondefortellinger har en sentral plass i norsk litteraturhistorie. De er på den ene siden pittoreske skildringer av livet på landsbygda i Norge på 1800-tallet og på den andre siden realistiske skildringer av et klassesamfunn i endring. Periodemessig hører de hjemme i grenseland mellom nasjonalromantikk og realisme. Fortellingen En glad gut er den siste av Bjørnsons bondefortellinger og utkom først som føljetong, etter hvert som bok i 1860. Den ble raskt svært populær blant leserne. Dette gjelder også flere av sangene som utgjør en del av handlingen og teksten, f.eks. «Kom Bukken til Gutten» og «Løft dit Hoved du raske Gut».

Hovedpersonen er husmannsønnen Øyvind, og hans utvikling gjenspeiler Bjørnsons politiske kamp for bedre vilkår for bondestanden i Norge. Øyvind er en snill og glad gutt, og skolemesteren hjelper ham til en utdannelse på landbruksskole. Når storbonden ser hva Øyvind kan oppnå med nye metoder på husmannsplassen, tilbyr han ham å overta gården. Med farens sparepenger klarer han å reise kapital til å etablere et mønsterbruk. Dermed kan han også overvinne klasseskillet som tidligere har skilt ham fra den store kjærligheten, storbondens datter Marit, og historien får en lykkelig, romantisk slutt.

Se faksimiler av særtrykket fra 1868 (Bokhylla.no)

Les mer om tekstens bakgrunn (Nasjonalbiblioteket).

Les mer om fortellingens andre hovedperson, skolemesteren Baard, og verset «Elsk din næste» (Nasjonalbiblioteket).

Les mer om sangen «Løft dit Hoved du raske Gut» (Nasjonalbiblioteket)

Les mer..

Om Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson var Norges store nasjonaldikter i siste del av 1800-tallet og regnes som en av «de fire store» i norsk litteraturhistorie. Han fikk stor betydning mens han levde, både som forfatter og i samfunnsdebatten. Han skrev dikt, noveller og skuespill ved siden av arbeidet som journalist, teater- og litteraturkritiker. I tillegg skrev han mange tusen brev der han i klartekst ga uttrykk for sine meninger. Mange av disse brevene er utgitt senere.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.