«Jeg ser af Avisen, at Du er i Kristiania, og saa faldt det mig ind, at jeg vilde hilse paa Dig. Det er længe siden sidst; hvordan har Du det?», skriver Arne Garborg i et brev fra oktober 1888 til sin venninne Harriet Backer.Brev fra Arne Garborg til Harriet Backer 20. oktober 1888, NB Brevs. 929:A. Han var på «Kolbotn» i Østerdalen og hadde kanskje lest et lengre referat fra et kunstnermøte som stod på trykk i Dagbladet 15. oktober 1888. «Frk. Harriet Backer» var blant deltakerne og uttalte seg om en av de behandlede sakene, nemlig om valg av kunstnerrepresentanter. Garborg savnet tydeligvis Harriet, og han savnet at avisene skrev om malerkunsten: «Hvorfor skrives der saa lidet om Udstillingen?», fortsetter han i brevet.
Vennskapet mellom Harriet Backer (samt malerkollegaen Kitty L. Kielland) og Arne Garborg startet da de møttes i Paris. Garborg hadde først et kort opphold der i 1885, fra midten av april til rundt 1. juni. Backer var vel etablert i storbyen Paris hvor hun hadde bodd siden høsten 1878. Garborgs neste opphold i Paris varte lenger, fra starten av desember 1885 til slutten av mars 1886. Hans roman Mannfolk, som utkom 13. desember 1886, er delvis skrevet i Paris.
Samværet i Paris i 1886 er fornøyelig skildret av Garborg i Kolbotnbrev og andre Skildringar, utgitt i 1890. I kapitlet «Soveraader» skriver han blant annet: «Frøken Kielland og Frøken Backer er snilde Folk, Ungkarar liksom eg, og me kunde koma nokso godt til Lags, dersom det ikkje var det, at dei altid hev so mykje aa seia paa Mannfolka».Garborg 1890, 51. Han hadde stor respekt for deres kunstnergjerning og hva den betydde for andre: «For det er ingen liten Ting det: aa kunna hjelpa til med aa gjera Folk glade og Livet rikt; det er vel noko av det største som er, kanskje, naar det kjem til Stykkje».Garborg 1890, 51.
Tilbake i Norge fullførte Garborg romanen Mannfolk og sendte boka til Backer i Paris. Hun takker i brev datert 17. januar 1887: «jeg synes, den er glimrende. Jeg vil slet ikke snakke om, enten den er moralsk eller ikke, for det interesserer mig mindre, og jeg irriteres over al den Snak hjemme om en Bogs Moral». Hun forsetter med å trekke parallell til malekunsten: «I Malerkunsten har man aldrig spurgt om Rubens, Rembrandt eller de andre gamle Hollændere var moralske. Spør, om det er Kunst! – Din Bog er voksen Kunst, og der er ikke megen voksen Kunst i Norge.»Brev fra Harriet Backer til Arne Garborg 17. januar 1887, NB Brevs. 140.
Korrespondansen mellom Backer og Garborg viser tydelig to kunstnere som var kompromissløse i sine kunstneriske arbeider, målbevisste og standhaftige, og ikke minst selvstendige i valg av uttrykksmåter. Da de møttes var begge voksne selvstendige mennesker, født med 6 års mellomrom. De hadde begge debutert og levde utelukkende av kunsten, men var samtidig i oppstarten av sine kunstner- og forfatterskap. Brevene viser at de klart var en støtte for hverandre. I brev datert 1. februar 1889 starter Garborg brevet til Backer med «Kjære Medforløste». Bakgrunnen er nok at hun hadde i et lengre brev skrevet sin mening om hans artikkelsamling Fri Skildsmisse, som utkom i november 1888. Dette takker Garborg for med ordene: «Jeg er uhyre glad over Dine Udtalelser i Sædelighedsspørsmaalet, jeg har holdt paa at tro, at jeg maatte være gal, siden jeg fandt disse Tanker saa soleklare og selvfølgelig, medens Alverden forresten syntes at finde dem ikke saa meget som et Svar værd engang.»Brev fra Arne Garborg til Harriet Backer 1. februar 1889, Brevs. 929:A.
Garborg fortsatte å sende Harriet Backer sine bøker straks de utkom. Det kan virke som han gjerne ville ha hennes synspunkter. Ikke minst gjaldt dette romanene om Hove-familien, fra et pietistisk bondemiljø i 1860-årene lagt til Garborgs egne hjemtrakter på Jæren. Den første var den naturalistiske romanen Fred, utgitt i 1892, om Enok Hove som sliter med religiøse grublerier og å tilpasse seg endringene i jordbruket. Den siste av de alt fire Jæren-bøkene, var Heimkomin Son, som kom i handelen i desember 1908. Allerede 3. januar 1909 takker Backer for boken og skriver at hovedpersonen «Paal Hove er en from Kristen og hans glade Barnetro opbygger mig».Brev fra Harriet Backer til Arne Garborg 3. januar 1909, NB Brevs. 140. I motsetning til Garborg beholdt hun sin barnetro hele livet. Hun var ikke oppvokst i et strengt religiøst hjem slik som i Garborg. Hans barndomsopplevelser førte til at han tok avstand fra kristendommen. Men etter Heimkomin Son svarer han til Backer: «Sikkert er det ogsaa at vi alle trænger Religion, i den ene eller den anden Form. Og jeg tænker de allerfleste har godt af at finde Bibelen igjen; kan min Bog føre did, er den ikke skreven forgjæves.»Brev fra Arne Garborg til Harriet Backer 9. januar 1909, NB Brevs. 929:A.
Ungkarstilværelsen for Arne Garborg tok slutt da han 3. desember 1887 giftet seg med Hulda Bergersen (1862–1934), mens Harriet Backer, og også Kitty L. Kielland, valgte kunsten framfor ekteskapet. At Hulda ble en del av Garborgs liv, ser verken ut til å ha påvirket vennskapet eller brevkontakten. Derimot ble Hulda Garborg også en god venninne av Backer, og fra midten av 1890-årene ble brevene dem i mellom langt flere enn mellom Backer og Arne Garborg.
Familien Garborg: Arne, sønnen Arne Olaus kalt «Tuften» og Hulda.
Fotografiet er trolig tatt i august 1890 i nærheten av deres hjem «Kolbotn» i Alvdal.
Fotograf: Ola Andreas Stang Geelmeyden (1858–1944).
Eier: Nasjonalbiblioteket. NB blds_03011
Første år av ekteskapet bosatte familien Garborg seg i hans fjellstue «Kolbotn» ved innsjøen Savalen i Lille-Elvedalen, nåværende Alvdal kommune, i Nord-Østerdalen.
I disse omgivelsene mente Garborg at Harriet Backer ville finne egnede motiver for sin malerkunst. Allerede i brev datert 1. februar 1889 inviterer han henne: «Men til Sommeren maa Du komme for Turens Skyld samt for at se, hvor vakkert her er; – og saadant et Interiør som Du kunde faa!»Brev fra Arne Garborg til Harriet Backer 1. februar 1889, NB Brevs. 929:A. I mai samme år utdyper han mulighetene for Backer: «Stuen i Storbygningen (der, hvor Sommergjæsterne skal holde til) kunde Du male med Sommergjæsterne som Modeller; det kunde bli et humoristisk Billede; Titel: Sommerfrische in Norwegen.»Brev fra Arne Garborg til Harriet Backer 16. mai 1890, NB Brevs. 929:A. Men Backer hadde funnet Tanum kirke i Bærum og måtte utsette reisen til Østerdalen. Litt sårt skriver Garborg 20. januar 1893: «Jeg vil ikke forsøge paa at faa Dig herop flere Gange; for saa langt rækker Du naturligvis ikke, og det er vel mange Steder bedre ogsaa. Men finder Du paa, at Du virkelig vil saa langt, saa – ved Du jo min Adresse.»Brev fra Arne Garborg til Harriet Backer 20. januar 1893, NB Brevs. 929:A.
Men dette året, i 1893, kom Backer endelig og hadde et langt opphold i Lille-Elvedalen i nærheten av «Kolbotn», til langt utpå høsten. Hun bodde i nærheten av Garborgs hjem, på gården Vangen, men spiste ofte middag tilberedt av Hulda i Garborgs «Kolbotn». Arne Garborg skriver om hennes opphold til Jonas Lie, i brev datert 29. september 1893: «Undertiden kunde vi traktere Harriet (der ganske rigtig har ligget borti aasen i hele sommer og malet fjeldstuer».Brev fra Arne Garborg til Jonas Lie, 29. september 1893, sitert etter Lie 1914, 200. Etter hjemkomsten til Kristiania skriver Backer 19. oktober 1893 et takkebrev stilet til både «Hulda og Garborg»: «Ja, tusind Tak for denne deilige Sommer, for al Hyggen, og fordi I har været saa umaadelig snille paa al Vis. Jeg glæder mig til at reise op igjen til Vaaren, og jeg gider næsten ikke gaa ud paa Gaden her i denne Hverdagsby.»Brev fra Harriet Backer til Arne og Hulda Garborg 19. oktober 1893, Brevs. 177/140.
Pennetegning av Harriet Backer: «Lille Elvedalen». Mål: 11 x 18 cm. Udatert. Den har tilnærmet samme utsnitt som i maleriet Einundfjell signert: «Harriet Backer Einuna 1897», som eies av KODE Bergen. Inventarnr. RMS.M.00023
I brev til Backer datert 16. mai 1890 beskriver Garborg omgivelsene ved deres hjem «Kolbotn» i Alvdal, blant annet dette motivet: «… et lidet Tjern med høifjeldsmyrede Omgivelser; rundt om lave Aaser bevoxede med smaa Furuskog blandet med Bjørk. Men Einundfjeldet er vakkert» (NB Brevs. 929:A).
Eier: Nasjonalbiblioteket. Ms.fol. 3856:16
De påfølgende årene reiste hun tilbake til Østerdalen og fortsatte på sine motiver – og fant nye. Men for Backer var det ikke alltid like greit å komme seg av gårde. Særlig var det vanskelig i 1895 hvor hun skriver til Hulda: «Nu kommer jeg virkelig i næste Uge. Min Mening er at reise herfra Mandag 19 August».Udatert brev fra Harriet Backer til Hulda Garborg, NB Brevs. 177. Arne Garborg virket oppgitt over hennes treghet og skriver til Kitty L. Kielland i et brev datert 30. august 1895: «Snegraa er Luften over Aaserne i Dag, og Sneen holder sig. Stakkars Harriet – men nu kan hun ha det saa godt; hvorfor kom hun ikke, mens det var Sommer? (forholdsvis altsaa).»Brev fra Arne Garborg til Kitty L. Kielland 30. august 1895, NB Brevs. 129.
Vennskapet mellom Backer og Garborg var livslangt, korrespondansen likeså, men de siste årene sendte de kun kortere hilsener til hverandre. Særlig ble det oppmerksomheter til hverandres fødselsdager, hennes dag var 21. januar, hans bare fire dager etter, 25. januar. At de satte pris på dette, er udiskutabelt. Garborg skrev i dagboken 25. januar 1922: «Aarmaalsdagen er roleg i aar, som rimeligt maa vera; berre eit par brev – og eit par rekningar. Men ein og annan hugsar meg enno. […] Harriet Backer».NB Ms.fol. 1689:9 Arne Garborg: Dagbok 1921–31.3.1923.
Garborg døde rett før han fylte 73 år, mens Harriet Backer levde til hun ble 87 år gammel, sovnet inn 25. mars 1932. Venninnen Hulda Garborg skrev minneord til jordfestingen, trykt i Dagbladet 30. mars 1932: «Det hev so ofte vore sagt, at Harriet Backer var like stor som kunstnar og som menneskje, for meg var desse tvo éit og uskiljande som soli og ljose. Eg hev aldri kjennt ei meir harmonisk og lukkeleg kunstnarsjel». Disse ordene kunne nok også ha vært skrevet av Arne Garborg. Etter et besøk hjemme hos Harriet Backer noterte han 20. april 1922 i dagboken: «Og ikkje utan undring høyrde eg henne forsikre, at alt i live henna hadde vore godt; alt! – endaa eg væl visste at ho hev havt baade saknad og sorg, av det slage som fell tyngst for dei fleste. Men sjælehelse hev ho havt. Og eg trur eg hev rett, naar eg reknar henne for det eine av dei tvo heilt lukkelege menneskje, som eg raaka paa livsvegen min.» (NB Ms.fol. 1689:9)
Harriet Backer i sitt hjem og atelier i Hansteens gate 2, 4. etasje. Fotografiet antas tatt i forbindelse med hennes 75-årsdag i januar 1920. Fotograf: Ernest Rude.
Garborgs besøkte Harriet Backer i april 1922, etter at de hadde sett hennes retrospektive kunstutstilling i Kunstnerforbundet. Samme dag, 20. april 1922, noterte Arne Garborg i dagboken: «Og baade eitt og anna hadde ho framme fraa gamle dagar,
ikkje minst fraa den tidi, daa ho og Frk. Kielland heldt lag; mangt livna upp
for meg att fraa den tidi» (NB Ms.fol. 1689:9).
Eier: Nasjonalbiblioteket. NB blds_06014
Årsaken til dette besøket var at Hulda og Arne Garborg 20. april 1922 var blant de innbudne gjestene til åpningen av Harriet Backers retrospektive utstilling i Kunstnerforbundet. Her ble det i alt utstilt 61 verk. Arne Garborg kommenterte åpningen i dagboken: «Me var inne i dag og saag Harriet Backers utstelling. Eit herleg livsverk, rikt, fint, sant. Og ein kunst so heilt fyrsterangs, at eg kjenner meg trygg, so ukunnig eg er, og nyt denne kunsten mest som det var liv og natur eg saa; utan tvil eller spursmaal».NB Ms.fol. 1689:9 Arne Garborg: Dagbok 1921–31.3.1923. Mon tro han noen gang fortalte Harriet Backer den svært positive virkningen hennes kunst hadde på hans psyke «at eg kjenner meg trygg».
De fleste kildeutgavene utgitt av Nasjonalbiblioteket (NB) består av brev fra én brevskriver til én eller flere mottakere, altså en énveiskommunikasjon. Unntaket er NB kilder 8 som tilsammen består av 4 bøker med brevvekslinger billedkunstneren Kitty L. Kielland hadde med forfatteren Arne Garborg, kunstnerkollegaen Eilif Peterssen, søsteren Dagmar Skavlan, og familien Lie, siste har riktignok kun ett brev fra Lies.
Denne utgaven inneholder også en brevveksling. Dette ble mulig fordi NB i september 2023 mottok en gave fra Agathe Backer Grøndahls etterkommere.Agathe Backer Grøndahl (1847–1907) var søster til Harriet Backer. Den inneholdt rundt 100 brev skrevet til Harriet Backer, brev man trodde var tapt. I gaven fantes 14 fra Arne Garborg til Harriet Backer, skrevet i årene fra 1887 til 1923. Dette er til dels lange og innholdsrike brev, særlig fram til 1900. For NB har det vært viktig å gjøre disse nyinnkomne brevene kjent for mange, som et supplement til tidligere brevutgaver.I 1954 utkom to-bindsverket Arne Garborg. Mogning og manndom. Brev, et utvalg av Garborgs brev utgitt av Dale og Thesen.
Samtlige brev i denne utgaven er i Nasjonalbibliotekets samling. I alt består den av 52 brev/kort, hvorav ett fragment. Det er en skjevhet i brevbunkene til Backer og Garborg, da det kun er 15 brev skrevet av Garborg. 37 brev er skrevet av Backer, hvorav 6 er stilet til både Arne og Hulda Garborg. 8 av Backers brev er allerede utgitt i NB kilder 15: «det var malersnak jeg trængte til».Backer 2023
Flere av begges brev begynner med en takk for et brev eller en annen hilsen, men mange av disse omtalte brevene er ikke kjent bevart. Med andre ord, de skrev nok flittigere til hverandre enn det de bevarte brevene tilsier. Særlig mangler det brev fra Garborg mellom 1893 og 1907. I denne perioden er det imidlertid bevart mange brev fra Backer til Hulda Garborg, som etter hvert også ble en nær venninne av Harriet Backer. Dessverre ser det ikke ut til at Huldas brev til Harriet er bevart.
Utfyllende opplysninger om personer, kunstverk, bøker, begivenheter og andre hendelser nevnt i brevene, er lagt inn som kommentarernoter, markert i teksten som K. Flere detaljer om utgivelsen kan leses i utvalgskriteriene. Brevene i denne utgaven er korrekturlest og kommentert av Anne Melgård. Alt teknisk arbeid med utgivelsen er utført av redaktør Ellen Nessheim Wiger.
*
De aller fleste brev til og fra Harriet Backer som er i Nasjonalbibliotekets eie, er tilgjengelig i digital versjon via bibliotekets nettside. Nesten alle tekstene er tolket med et maskinassistert håndskriftgjenkjenningsprogram og er søkbare.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Vennskapet mellom Harriet Backer og Arne Garborg startet da de møttes i Paris i 1885. Denne NB kilder-utgaven inneholder brevvekslingen mellom Backer og Garborg (som er bevart i Nasjonalbibliotekets samling), til sammen 52 brev/kort.
Korrespondansen mellom Backer og Garborg viser tydelig to kunstnere som var kompromissløse i sine kunstneriske arbeider, målbevisste og standhaftige, og ikke minst selvstendige i valg av uttrykksmåter.
Flere av begges brev begynner med en takk for et brev eller en annen hilsen, men mange av disse omtalte brevene er ikke kjent bevart. Med andre ord, de skrev nok flittigere til hverandre enn det de bevarte brevene tilsier. Særlig mangler det brev fra Garborg mellom 1893 og 1907.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
