4de Juledag
Holmenkollens SanatoriumHolmenkollens Sanatorium] Et rekvonvalesenssted som åpnet i 1889, beliggende litt vest for nåværende Holmenkollen skianlegg i Oslo. En større utvidelse skjedde i 1894, med et bygg tegnet av arkitekt Balthazar Lange. Bygningene er i dag en del av Holmenkollen Park Hotell.
Kjære Garborg!
Glædelig Jul til Eder allesammen! Selv har jeg ikke haft videre Jul, skjøndt allerværst har den ikke været. Fredag før Jul maatte jeg reise herop, da min Søster Agathemin Søster Agathe] Agathe Backer Grøndahl (1847–1907), komponist og pianist. trængte mig, hun ligger syg eller er Reconvalescent heroppe. KittyKitty] Kitty L. Kielland (1843–1914), billedkunstner. er her ogsaa som Reconvalescent. Jeg har da holdt Jul med disse to Sjuklinger, de er i god Bedring begge to, Agathe og jeg reiser forhaabentlig herfra iovermorgen Søndag før Nyaarsaften: {sic.} I dette Øieblik fik jeg Dit Brev,Dit Brev] Trolig ikke bevart. som vist har ligget et Par Dage i min Kasse i Byen. At #sige noget bestemt om Tegningen er umuligt. Svært original er den ikke; men man gjør ikke saadant uden at der er lidt Talent. Sandsynligvis har han gjort den ud af Hodet, uden at copiere en Andens Arbeide. Det er meget vanskeligt at vide hvad der bor i ham.ham] Ikke identifisert. Kan han ikke sende ogsaa andre Tegninger, alt hvad han har skriblet gjennem Barndommen? Ting han ikke har faaet til, som gir Haab om, at han har Ideer, de hjælpeløseste Ting er ofte de mest lovende. Jeg vil nu, naar jeg kommer til Byen vise EilifEilif] Eilif Peterssen (1852–1928), billedkunstner. Tegningen og Brevet jeg høre hvad han mener. Selv er jeg villig og det med Glæde til at tage ham som Frielev paa min Malerskole,min Malerskole] Harriet Backer drev en privat malerskole i Kristiania i omtrent 20 år. Den ble opprettet rundt 1891, først sammen med Christian Krohg (1852–1925), men etter hvert drev hun den alene. Det var særlig mange kvinnelige elever ved skolen. #hvis han kan skaffe Penge til at bo i Kristiania for. Han kan faa Frøken FinnesFrøken Finnes] Augusta Finne (1868–1951), billedhugger. Plads, hvis sidste Beslutning var at reise til Kjøbenhavn. Men Sagen er, at jeg begynder at ængste mig for alle disse halv begavede unge Mennesker, for hvem man gjør det let at begynde med Kunsten. Her i Norge gror Dilettantismen frodigt, og det ser for mig ud, som om min Malerskole befordrer den. Alle disse Auktionsbilled-Malere, som jeg paa den Maade kan komme til at hjælpe frem, jeg vil det saa forfærdelig nødigt! «Enten Du tror det eller ei» er jeg sikker paa, at min Correctur er kunstnerisk og dreier sig om Hovedsagen; men jeg ser, at de Elever #der ikke er Begavelser, saasnart de faar fast Fod i Atelieret, lader min Correctur gaa ind af det ene Øre og ud af det andet, mens de slaar sig paa Imitation af de andre Elevers Arbeider, og naar det saa er bleven forfærdelig banalt hvad de gjør, saa tror de sig udlærte. Min Beslutning er at være streng; men det er vanskeligere at behandle Elever end Du tror. Med de Fleste kan man ikke straks afgjøre, om de har betydelig Begavelse eller ikke. Med Hensyn til Frøken Finne er jeg noksaa raadvild. Hun har haft en fortvilet Periode, jeg tror Kjærlighedssorger; men det har hun ikke sagt mig. Hun er ikke kommet tilbage til Malerskolen, trods mine Indbydelser. Jeg tror ikke, hun #synes, hun kan arbeide i Atelier sammen med andre Elever. Forresten har hun været saa rent ude af sig, at hun ikke har kunnet samle sig til noget Arbeide. Jeg haaber hun er reist til Kjøbenhavn nu, og at hun bliver Sindings Elev.hun bliver Sindings Elev] I starten av 1895 ble Augusta Finne elev av den norske billedhuggeren Stephan Sinding (1846–1922). Han bodde i København fra 1883 og ble fra 1897 professor ved Kunstakademiet i København. Hun har uden Tvivl et fint Talent; men har endnu intet gjort, som beviser, at hun kan blive Kunstner. Jeg har lovet atter at skrive til hendes Farhendes Far] Edvard Gabriel Finne (1835–1910), bosatt i Bergen. om hende, for kan hun ikke gjøre noget ud af sit Talent, gaar hun sikkert tilgrunde. Forresten forstaar jeg ikke hendes Art; men jeg holder af hende.
#Det glæder mig, at I kommer i Slutten af Januar,I kommer i Slutten af Januar] Hulda Garborg og sønnen Tuften ble våren 1895 boende i Kristiania, mens Arne Garborg i februar reiste til Jæren. Kilde: Skre 2011, s. 221f. jeg skal ikke snakke om det. Kitty er idag i Byen, ellers sendte hun nok hjertelige Hilsener. Jeg har ikke haft det meget hyggeligt siden jeg kom hjem; men jeg er dog temmelig beroliget for min Søster, og det er Hovedsagen. Jeg har ikke malt et Strøg uden ind i Elevarbeider, og jeg har egentlig haft det fælt. Dette Brev er til HuldaHulda] Hulda Garborg, født Bergersen (1862–1934), forfatter og kulturarbeider. ligesaameget som til Dig. Tak for alt godt Venskab i det gamle Aar og «Glædeligt Nytaar» allesammen. Din hengivne
Harriet Backer
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Vennskapet mellom Harriet Backer og Arne Garborg startet da de møttes i Paris i 1885. Denne NB kilder-utgaven inneholder brevvekslingen mellom Backer og Garborg (som er bevart i Nasjonalbibliotekets samling), til sammen 52 brev/kort.
Korrespondansen mellom Backer og Garborg viser tydelig to kunstnere som var kompromissløse i sine kunstneriske arbeider, målbevisste og standhaftige, og ikke minst selvstendige i valg av uttrykksmåter.
Flere av begges brev begynner med en takk for et brev eller en annen hilsen, men mange av disse omtalte brevene er ikke kjent bevart. Med andre ord, de skrev nok flittigere til hverandre enn det de bevarte brevene tilsier. Særlig mangler det brev fra Garborg mellom 1893 og 1907.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.