Harriet Backer

Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).

Backer ble født i Holmestrand 21. januar 1845, inn i en kulturorientert familie. I unge år ville hun bli forfatter, men viste også tidlig tegnetalent. Fra 1860 og fram til hun reiste til München i 1874 for videre kunststudier, var hun i perioder elev ved tre ulike malerskoler i Kristiania. I München møtte hun mange norske kunstnere som ble hennes venner og nære kolleger livet ut. Blant dem var Kitty Kielland, Gerhard Munthe, Asta Nørregaard, Eilif Peterssen og Erik Werenskiold. Høsten 1878 flyttet hun til Paris og ble boende der i ti år. Sommermånedene ble tilbrakt i Norge, hvor hun fant de fleste av sine motiver. I 1880 debuterte Harriet Backer på Salongen i Paris med maleriet Solitude.

I juli 1888 forlot Backer Paris og flyttet hjem til Norge for godt. Fra 1891 og i ca. 20 år drev hun om vinteren en malerskole i Kristiania med særlig mange kvinnelige elever. Malerskolen var hennes viktigste inntektskilde ved siden av noe salg av malerier. Fra 1908 mottok hun et livslangt privatstipend fra kunstsamleren Olaf Schou. I 1921 fikk hun Statens kunstnerlønn. Fra 1898 og til 1918 var hun oppnevnt som medlem av innkjøpskomiteen til Nasjonalgalleriet. Backer ble i juli 1908 hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull. 70 år gammel, i 1925, ble hun slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Harriet Backer døde 87 år gammel den 25. mars 1932 i Hansteens gate 2, som hadde vært hennes hjem og atelier fra høsten 1903.

Les mer om Backer:
Norsk kunstnerleksikon
Norsk biografisk leksikon
Store norske leksikon
Wikipedia

Harriet Backer, udatert.
Fotograf: Thorkel Jens Thorkelsen, Oslo.
Eier: Nasjonalbiblioteket (NB blds_06029).

Tilgjengelige tekster i bokselskap.no:
«det var malersnak jeg trængte til». Brev 1878–1932