1863–1953
Hans Aanrud var forfatter, kritiker og teatersjef. Han er mest kjent for sine mange fortellinger for både barn og voksne, med skildringer av natur og bygdemiljøer.
Aanrud vokste opp i Gausdal. Etter skoletiden begynte han å studere jus, men avbrøt studiene og ble skribent og forfatter i stedet. Fra 1890 var han litteratur- og teateranmelder, først i Verdens Gang, deretter i Norske Intelligenssedler og Aftenposten. I 1899 ble han teatersjef i Bergen. I årene 1911–1923 var han litterær konsulent ved Nationaltheatret. Han var formann i Den norske Forfatterforening 1910–1913. Fra 1923 ble Aanrud innvilget kunsterlønn.
Som forfatter debuterte han med fortellingen «Hvordan Vorherre fik Høet til Amund Bergmellom», trykt i Nyt Tidsskrift i 1888. Hans første bok, Fortællinger, kom ut i 1891. I årene som fulgte ga han ut en rekke samlinger med fortellinger, for eksempel En Vinternat og andre Fortællinger (1896). Aanrud skrev også barnebøker (mest kjent er nok Sidsel Sidsærk (1903) og Sølve Solfeng (1910)) og komedier (Storken (1895), Høit til Hest (1901) og Hanen (1906)).