Knut Hamsun

1859–1952

Knut Hamsuns forfatterskap strekker seg over mer enn 70 år. I tillegg til å utgi over 20 romaner skrev han også dikt, artikler, reiseskildringer og skuespill. Han regnes som en av de fremste stilistene i norsk litteraturhistorie. I 1920 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur for Markens Grøde (1917).

Hamsun kom fra fattige kår og måtte, som mange av hans litterære figurer, arbeide seg oppover i samfunnet. Det litterære gjennombruddet kom med romanen Sult i 1890. I årene som kom ble han en av de fremste representantene for en diktning som stilte seg i opposisjon til 1880-årenes sosiale realisme, og han gikk hardt ut mot Henrik Ibsen og andre samtidige diktere. I artikkelen «Fra det ubevidste Sjæleliv» skriver Hamsun at målet for diktningen heller bør være å gjengi «Fornemmelsernes uberegnelige Uorden, det delikate Fantasiliv holdt under luppen, disse Tankens og Følelsens Vandringer i det blaa, skridtløse, sporløse Rejser med Hjærnen og Hjærtet, sælsomme Nervevirksomheder, Blodets Hvisken, Benpibernes Bøn, hele det ubevidste Sjæleliv» (Samtiden, 1890, s. 333). Hans evne til å fornye seg både språklig og tematisk gjorde ham til en viktig skikkelse i både 1890-tallets nyromantikk og i 1900-tallets modernisme.

Men Hamsuns tyskvennlige holdning gjennom hele 1930-tallet, og ikke minst hans støtte til den tyske okkupasjonsmakten under krigen 1940–1945, gjør ham til en kontroversiell forfatter, og det er jevnlige debatter om hans stilling i den norske litteraturhistorien.

Les mer om Hamsun:
Norsk biografisk leksikon
Store norske leksikon
Wikipedia
Hamsunsenteret


Portrett, 1895. Fotograf: Alvilde Torps eftf. Eier: Nasjonalbiblioteket (bldsa_HA0269).

Tilgjengelig i bokselskap.no:
Victoria

Alle forfattere