KolbottenKolbotten] Kolbotten/Kolbotnen/Kolbotn er navnet på Garborgs plass ved innsjøen Savalen i Østerdalen. Fra sommeren 1885 var først en stue, etter hvert flere hus. Familien bodde der i perioder fra desember 1887 til 1896, senere mest om somrene. 24. Febr 1888.
Adresse: «Auma Station,» Østerdalen».Auma Station, Østerdalen] Auma stasjon er et stoppested på Rørosbanen, siste før Tynset. Stoppestedet åpnet i 1877.
Kjære Harriet.
Naturligvis glemte jeg FødselsdagenFødselsdagen] Backer fylte 43 år 21. januar 1888. igjen, og det uagtet jeg egentlig husker Din Fødselsdag, fordi den tillige er Kongens,Kongens] den svensk-norske kongen Oscar II. – Oskar Oskarsens altsaa paa republikansk. Naa-ja; der er ikke noget at gjøre ved det; det er en medført Feil: daarlig Tal-Hukommelse. Jeg har aldrig kunnet huske Aarstal heller. Jeg skulde ha en Liste over nogle udvalgte skikkelige Menneskers Fødselsdag, og ‹nem›lig skulde jeg ha Greie paa alle Fødselsdagene der ne‹de› i Paris; men Folk er vist liksom lidt hemmelighedsfulde i det Kapitel.
Gratulationer – Gratulationerne – skal Du ha Tak for. Jeg vil ikke saadan uden videre sige, at jeg «synes om at Folk gifter sig»; for det er resikabelt; men man bør jo i hvert enkelt Tilfælde haabe, at det gaar godt, ligesom Presten i hver enkelt Gravtale haaber, #at vedkommende er i Abrahams Skjød – skjønt han ellers fortæller, at der er næsten ingen, som kommer did. Hvad mig angaar, saa – – faar vi se! Endnu er vi jo ikke langt paa Fjorden farne.
Men vi har det bra her; var Du her f. Ex. akkurat nu, saa blev Du saa begeistret, at Du tog hele Bulen og satte den paa Lærredet. Her er mye rart nemlig, grønne Tepper og graa Tepper og røde Tepper og et uhyre stort gammelt Skaap, {sic.} som er rødlig og grønt, ligeledes det store Skrivebordet, hvor jeg nu sidder, og saa en (forholdsvis) hvid Skorstein,Skorstein] eldre benevnelse for et åpent, murt ildsted (peis) anvendt både til oppvarming og til koking. Kilde: NAOB. hvor KjærringaKjærringa] Hulda Garborg, født Bergersen (1862–1934), forfatter og kulturarbeider. sidder og lægger paa Varmen, og saa Klæder og Sjaler og Skjerf og Skindfelder og Skindpelser og Finsko og Malerier paa Væggerne; Gulvteppe har vi ogsaa, over en Del af Gulvet da. Og Vandbøtter og Kjøkkenstel og Symaskine og Kufferter – det kunde bli et indholdsrigt Maleri! Og ikke Spor af Kat; derimod en liden nydelig Hvalp med glinsende svart Pels og rødt Halsbaand.
#Og saa kunde Du faa være kvit «hele den øvrige Menneskehed» saa meget Du vilde, men sove om Dagen blir der ikke Tale om. Vil Du tro mig, naar jeg fortællet, at jeg lægger mig Kl. 9? – aaja, sommetider 10 og op‹til› 11, – men da er det fælt sent. Og saa opigjen ½ 8 – 8 –½ 9 – 9, men tidligere og tidligere for hver Dag, eftersom Solen stiger høiere og høiere. Og nu er den oppe Kl. 8; om nogen Tid skal Du høre, at jeg staar op Kl. 5 – med Solen.
Derimod kunde Du nok faa Lov at være oppe om Natten, – dog helst om Sommeren, da er l ikke er {sic.} nogen Nat at kalde for. Forresten forstaar jeg mig ikke paa Din Lyst til at være Vaagekone;Vaagekone] kone som våker om natten over syke eller døende. Kilde: NAOB. for være oppe om Natten kan jeg forstaa, men da maa der ikke være saadan trist og stille. Og saa i en Sygestue! Nei, – naar Du ikke kan male mer, saa kjøber Du dig en Stue her op i Fjeldet og lever som Eneboer; det er bedre. Mad kan Du skaffe Dig selv, fange Ryper i Snare og fiske og sligt. Og saa forresten Graut og Kaffe.
Det er forresten deiligt at høre et Menneske si et Ord som det: «lei af #Livet blir jeg ikke!» Og det staar i dit sidste Brev.dit sidste Brev brev fra Backer til Garborg datert 21. januar 1888. Det er saa kjækt, at man blir modig bare af at høre det. Nu er der forresten længe siden jeg tænkte paa at bli lei at Livet jeg ogsaa; men enda maa jeg si – jeg synes det er modigt sagt.
Kjærringa mi har Du truffet en Gang og saavidt været «præsentert for»; men det var for lidet til, at Du kan sige Du kjender hende. Hun er utrolig ‹kjækk› her oppe og liker sig i dette Skogmandsliv. Det er Lykken, for skulde jeg i det hele slaa mig ned og bli andet end Bandit og Nomade, saa maatte det være saadan i Skogen eller «i Heiane» – Kitty,Kitty] Kitty L. Kielland (1843–1914), billedkunstner. som gjør sig saa til af sin Vestlandskhed, kan forklare sig Udtrykket, antar jeg.
Vi har faat lidt Politik igjen her hjemme nu,Vi har faat lidt Politik igjen her hjemme nu] Dette kan henvise til en politisk strid om legmannsvalgte meninghetsråd, fremsatt av tidligere kirkeminister Jakob Sverdrup (1845–1899). og jeg er Skam næsten lidt interesseret! Jeg er saa skrækkelig glad for, at disse Slynglerne blir afslørede og at det begynder at gaa istykker for dem; det er som her blir lettere at puste i Landet. Aldrig har jeg levet slig en lummer og lei Tid som under Sverdrups Ministerium.Sverdrups Ministerium] en norsk regjering under ledelse av Johan Sverdrup (1816–1892), som var statsminister fra 1884 til juli 1889. Han var også en av grunnlegger av partiet Venstre i 1884 og en pådriver for et parlamentarisk styresett i Norge. Men disse Krokerne ned i Storthinget styrter ikke Sverdrup jo nu heller – se Du til!
Med hilsen fra baade mig og Kjærringa[.] Din hengivne ArneGarborgArneGarborg] Navnet er skrevet uten mellomrom.
Følgende tekst er skrevet langs venstre marg på side 1.Hils Kitty! Jeg skulde ha skrevet før, men ventede paa et Opus fra min Hof-Musiker,min Hof-Musiker] ikke identifisert. som jeg skal ha fat i først. Det forstaar hun, men ikke Du.
Mademoiselle Harriet Backer
19 rue de l’Universite19 rue de l’Universite] Våren 1881 flyttet Harriet Backer og Kitty L. Kielland til 19 Rue de l’Université. Backer bodde her til hun forlot Paris sommeren
1888.
Paris
fr
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Vennskapet mellom Harriet Backer og Arne Garborg startet da de møttes i Paris i 1885. Denne NB kilder-utgaven inneholder brevvekslingen mellom Backer og Garborg (som er bevart i Nasjonalbibliotekets samling), til sammen 52 brev/kort.
Korrespondansen mellom Backer og Garborg viser tydelig to kunstnere som var kompromissløse i sine kunstneriske arbeider, målbevisste og standhaftige, og ikke minst selvstendige i valg av uttrykksmåter.
Flere av begges brev begynner med en takk for et brev eller en annen hilsen, men mange av disse omtalte brevene er ikke kjent bevart. Med andre ord, de skrev nok flittigere til hverandre enn det de bevarte brevene tilsier. Særlig mangler det brev fra Garborg mellom 1893 og 1907.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.