Kjære Garborgs.
Jeg er saa skamfuld, som jeg kan være; men det faar være det samme, jeg tør ikke med Bestemthed sige nogenting om naar jeg reiser herfra. Hvor kan jeg det? Fru Ullmann,Fru Ullmann] Wilhelmine Ullmann, født Dunker (1816–1915), pedagog og kvinnesakskvinne. som jeg endnu maa ha et Par Gange gaar i Storthinget, hvergang der interpelleres, i denne Uge har jeg blot kunnet faa hende 2 Gange lidt over en Time hver Gang. Imorgen kan jeg ikke faa hende, Lørdag maa jeg altsaa male,Lørdag maa jeg altsaa male] Backer arbeidet på et portrett av Wilhelmine Ullmann. Det ble utstilt på «Statens aarlige Kunstutdstilling» for 1894 som åpnet 3. mars, katalog «3 Portræt. Privat Eiendom». I liste som er i NB Brevs. 412, er det tilført til maleri av Backer utstilt i 1894 «(Fru Ullmann)». og saa kan jeg jo ikke reise. Desuden kan ingen forestille sig, hvor mange Tilfældig #heder, der kommer iveien som jeg umulig har kunnet ane. Tænk derfor ikke paa mig, før I ser mig komme engang i Slutten af næste Uge. Der er jo Skyds at faa, og jeg kommer jo til VangenVangen] Gården Strålsjøvangen hvor ekteparet Esten og Ingrid Vangen bodde på. Kilde: Østigaard 1993:43. ved Dagslys, saa de vil vel være saa snille at greie for mig der, om jeg end kommer lidt uventet over dem. Jeg ved godt, at jeg er plagsom for nervøse Mennesker, men naar jeg først er kommen, da er jeg det regelmæssigste Menneske med beregnelige Dags‹ruter›. Det er ikke saa let at faa Klær i stand som skal holde ud omtrent 4 Maaneder. Forresten glæder jeg mig umaadeligt #til at komme. Skriv endelig, hvis I har Kommissioner[.] Tænk, KittyKitty] Kitty L. Kielland (1843–1914), billedkunstner. kom i forgaars.Kitty kom i forgaars] Kielland hadde vært i Paris i april og mai, og returnerte til Kristiania i starten av juni. Thomasine Lie omtaler dette i brev datert 5. juni 1893 til datteren Asta Lie Isaachsen. Kilde: NB Brevs. 47. Hun maatte konferere lidt med Strøm,Strøm] Hagbarth Strøm (1854–1912), lege og pioner innen kirurgi. inden hun tar paa Studiesommeren.Studiesommeren] Kitty L. Kielland hadde studieopphold i Åsgårdstrand denne sommeren for å være i nærheten av sin lege i Kristiania. Hun kom dit før 23. juni 1893, jamfør brev til Fridtjof Nansen i NB Ms.fol. 1924:2:a:14. Hun blir henr nogle Dage, vi skal iaften sammen til Eilifs.Eilifs] Eilif Peterssen (1852–1928) og konen Magda, født Kielland (1855–1931). Gid mit forrige Brev kom tidsnok, saa ikke Hulda gik gaar ned til Vangen imorgen Fredag. Det er forfærdelig vanskelig med denne Posten I har. Men jeg er forberedt paa at finde alt godt og vel hos Eder. Gid jeg alt var der! Hilsen til Alle.
Eders
Harriet
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Vennskapet mellom Harriet Backer og Arne Garborg startet da de møttes i Paris i 1885. Denne NB kilder-utgaven inneholder brevvekslingen mellom Backer og Garborg (som er bevart i Nasjonalbibliotekets samling), til sammen 52 brev/kort.
Korrespondansen mellom Backer og Garborg viser tydelig to kunstnere som var kompromissløse i sine kunstneriske arbeider, målbevisste og standhaftige, og ikke minst selvstendige i valg av uttrykksmåter.
Flere av begges brev begynner med en takk for et brev eller en annen hilsen, men mange av disse omtalte brevene er ikke kjent bevart. Med andre ord, de skrev nok flittigere til hverandre enn det de bevarte brevene tilsier. Særlig mangler det brev fra Garborg mellom 1893 og 1907.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
