HvalstadHvalstad] Labraaten, hjemmet til familien Garborg fra slutten av september 1897, ligger i nærheten av Hvalstad stasjon, Asker. 9.1.09
Kjære Harriet!
Dit Brev gjorde mig rigtig glad. Og Tak for hvad Du siger om «Boken».«Boken»] Heimkomin Son, roman av Arne Garborg, som kom i handelen i starten av desember 1908. Kilde: Annonse i Morgenbladet 4. desember 1908.
Det er et specielt Publikum jeg denne Gang særlig har tænkt paa (jeg hørte en Gang selv med der); de noksaa mange, som lider under religiøse Forestillinger, hvilke de ikke helt kan hverken tilegne sig eller frigjøre sig fra. For dem maatte, mente jeg, den evangeliste Jesus kunne blive en Frelser, naar de fik Rede paa hans virkelige Evangelium. Og da jeg ikke direkte kunde optræde som hans Apostel – selve «Faderen» #er jo for mig et stort Spørgsmaal –, saa sendte jeg Paal HòvePaal Hòve] Paal eller Paulus er hovedkarakteren i Læraren. Han er sønn til Enok Hòve som er hovedkarakteren i romanen Fred. i mit Sted. Men Kjærlighedslæren er jeg med paa, og tror – som Du – at den er det væsentlige i Kristendommen; det er som det heder i et af Brevene: ved at elske hverandre opfylder vi Kristi Lov.
Du skjønner da, at det ikke er nogen Dogmatik; jeg har villet præke; alle religiøse Opfatninger som anerkjender Broderskabsloven er kristelige. Endog Anskuelser, som ikke har Grund i Jesu forkyndelse, – fører da bare ikke bort fra det «store Bud», saa har de sin Ret, saa længe der existerer en Sjæl som i dem finder Støtte.
Sikkert er det ogsaa at vi alle trænger Religion, i den ene eller #den anden Form. Og jeg tænker de allerfleste har godt af at finde Bibelen igjen; kan min Bog føre did, er den ikke skreven forgjæves.
Du ved, siger Du, at jeg «ikke gider høre», er ikke det stærkt sagt? – Men høre og ikke kunne svare er en mindre munter Situation; og den kommer man let op-i, naar man ikke er mere forfaren end jeg er. Og at Du er en langt mere religiøs Natur end jeg, – som har en hel Hoben Spørgsmaal[,] men lidet af Svar – det er sikkert nok. Der er bl.a. Ytringer i Dit Brev som siger mig, at Du er hjemme paa Omraader, som for mig er, og vistnok forbliver fremmede.
Naa! «Nøies med hvad man har faat …» Nøies med hvad man har faat] Første verslinje av diktet «Skoledrengene» av Nicolai Wergeland (1780–1848), trykt i Smaae Poesier, Christiania 1830. Tak for de venlige Hilsener til mig og mit Hus – specielt fra Hulda,Hulda] Hulda Garborg, født Bergersen (1862–1934), forfatter og kulturarbeider. som netop har været i Valders og været Dansemester og Theaterdirektørværet i Valders og været Dansemester og Theaterdirektør] Hulda Garborg hadde i romjulen vært på Fagernes og Fylkesmarknaden der og satt opp stykket «Ei Hugvending» av Hallvard Hande. Hun holdt også foredrag om folkedanser og organiserte folkedans. Kilde: NB Ms.8° 2022:9. – og godt Nytaar!
Din ArneGarborgArneGarborg] Navnet skrevet uten mellomrom.
Følgende tekst er skrevet langs venstre marg.hilsen og Godt Nytaar til Kitty!Kitty] Kitty L. Kielland (1843–1914), billedkunstner.
Harriet Backer Hansteens G. 2IVHansteens G. 2IV] Hansteensgate 2, 4. etasje, i Kristiania var Backers bosted fra høsten 1903 til hun døde i 1932. XaniaXania] Kristiania.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Vennskapet mellom Harriet Backer og Arne Garborg startet da de møttes i Paris i 1885. Denne NB kilder-utgaven inneholder brevvekslingen mellom Backer og Garborg (som er bevart i Nasjonalbibliotekets samling), til sammen 52 brev/kort.
Korrespondansen mellom Backer og Garborg viser tydelig to kunstnere som var kompromissløse i sine kunstneriske arbeider, målbevisste og standhaftige, og ikke minst selvstendige i valg av uttrykksmåter.
Flere av begges brev begynner med en takk for et brev eller en annen hilsen, men mange av disse omtalte brevene er ikke kjent bevart. Med andre ord, de skrev nok flittigere til hverandre enn det de bevarte brevene tilsier. Særlig mangler det brev fra Garborg mellom 1893 og 1907.
Harriet Backer er først og fremst kjent for sine malerier med realistiske interiørmotiver. I tillegg var hun en dyktig portrettmaler. Hun var en utpreget kolorist og var opptatt av å gjengi lysets virkninger og fargeeffekter i rommene hun malte, enten dette var skapt av dagslys eller lampelys. Hun er særlig kjent for motivet Blått interiør (1883).
Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
