Brev hjem 1859–1867

av Elisabeth Koren

Forord

(Else) Elisabeth Hysing (1832–1918) giftet seg med presten (Ulrik) Vilhelm Koren (1826–1910) i august 1853. Samme høst reiste de til Washington Prairie, et jordbrukssamfunn noen få kilometer sør-øst for småbyen Decorah i staten Iowa. Her ble Vilhelm prest for et stort antall norske innvandrere som hadde etablert seg som bønder vest for Mississippi. Vilhelm og Elisabeth tenkte først at de bare skulle være der noen få år, til de norsk-amerikanske menighetene var godt etablert, men de ble boende på Washington Prairie livet ut.

Elisabeth Koren skrev mange brev hjem til familien i Norge. 53 brev fra 1853 til 1858 ble utgitt i 2021 (Koren 2021). I dette andre bindet er det brevene fra årene 1859–1867 som utgis, i alt 93 brev. De fleste av brevene er stilet til foreldrene, faren Ahlert Hysing og (ste)moren Elisabeth Frechland, men det er også noen brev til Elisabeths søsken. Gjennom fire av de åtte årene som brevene dekker, raser en grufull borgerkrig. Den slår selvsagt inn her og der, slik spørsmålet om slaveri gjør det, men det er hjemmet, barna, mannens prestegjerning, og familien i Larvik som hun aldri skal se igjen, som fyller alle brevene.

Elisabeth Korens brev utgjør en viktig del av den sjanger som vi betegner som Amerikabrev. Det er den største enkeltsamling av slike brev vi har etter en norsk innvandrer i USA. Les mer om Koren og brevsamlingen i forordet og innledningen til Brev hjem 1853–1858 (Koren 2021).

*

Brevene er skrevet på svært tynt papir, med ørliten, sirlig og tett skrift. Elisabeth brukte sjelden avsnittsmarkering, det er her lagt til avsnitt og noen få komma for å lette lesingen. Sentrale setninger fra brevtekstene er brukt som overskrift til brevene. Brevnummereringen fra 54 til 146 samsvarer ikke alltid med nummer på brev slik de ligger ordnet i arkivet på Luther College. Det viste seg at enkelte brev, eller deler av brev, hadde blitt sortert feil. Det er rettet opp i denne utgaven.

Elisabeths vaklende ortografi, uvanlige sammenskrivinger og inkonsekvente stavemåter av navn er beholdt. For eksempel skriver hun ofte «Minesotah» for Minnesota, «Kosconong» for Koshkong, «Painted Creek» for Paint Creek, og «Schmid»/«Schmit»/«Schmith» for Schmidt.

Enkelte ord, uttrykk og (person)opplysninger er kommentert i noter.

*

Brevene er transkribert og kommentert av Øyvind T. Gulliksen.Se forordet i Brev hjem 1853–1858 (Koren 2021) for kreditering av gode hjelpere. NSLs tilsynsfører for prosjektet har vært Hans H. Skei.
Ellen Nessheim Wiger har stått for redigering, ferdigstilling og publisering.

November 2023
Det norske språk- og litteraturselskap

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev hjem 1859–1867

Elisabeth Koren (1832–1918) utvandret til USA med sin mann Vilhelm Koren (1826–1910) høsten 1853. Vilhelm skulle være prest i Iowa for et stort antall norske innvandrere som hadde etablert seg som bønder vest for Mississippi.

Denne samlingen inneholder de 93 bevarte brevene som Elisabeth Koren sendte hjem til familien i Larvik i årene 1859–1867. Gjennom fire av de åtte årene som brevene dekker, raser en grufull borgerkrig. Den slår selvsagt inn her og der, slik spørsmålet om slaveri gjør det, men det er hjemmet, barna, mannens prestegjerning, og familien i Larvik som hun aldri skal se igjen, som fyller alle brevene.

Elisabeth Korens brev utgjør en viktig del av det vi betegner som «Amerikabrev». Det er den største enkeltsamling av slike brev vi har etter en norsk innvandrer i USA.

Les mer..

Om Elisabeth Koren

Elisabeth Koren er i dag mest kjent for sin dagbok, som hun skrev fra utreisen og de første årene i USA. Hun var en flittig brevskriver og brevene hennes er en viktig kilde til immigrantliv og kvinneliv fra 1850-tallet og framover, men også til norsk-amerikansk kirkehistorie.

Les mer..

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram      Facebook
Bluesky          X

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.