Elisabeth Koren (1832–1918) er mest kjent for dagboka si, The Diary of Elisabeth Koren 1853–1855. Den kom ut i 1955 og er oversatt til engelsk og redigert av David T. Nelson (1891–1969).I virkeligheten avslutta Elisabeth dagboka si like før hun fødte sitt første barn i desember 1854. Men Nelson bestemte seg for å bruke utdrag fra Elisabeths første brev fra Iowa til faren, Ahlert Hysing (1793–1879), for å utfylle dagbokteksten. Slik fikk Nelson til å lage ei dagbok som dekket en periode på to fulle år. Boka har seinere kommet i mange opplag og er i dag en klassiker i norsk-amerikansk teksthistorie. Den leses av stadig nyere generasjoner som studerer norsk innvandring til Midtvesten. Nelson var professor i engelsk ved Luther College i Decorah, Iowa. Han var gift med Esther Torrison, som var barnebarn til Vilhelm og Elisabeth Koren, og kjente derfor godt til Elisabeths dagbok og brev.
For forskere innafor norsk-amerikansk litteratur og historie har det lenge vært kjent at Elisabeth Koren var en flittig og god brevskriver. Allerede under overfarten til USA høsten 1853 begynte Elisabeth å skrive brev heim til familien sin i Larvik, og hun sendte mange brev heim til faren i Larvik fram til han døde i 1879. Lenge var disse breva betrakta som tapt. Nelson må ha hatt Elisabeths aller første brev heim til Larvik på bordet foran seg da han holdt på med redigering og oversettelse av dagboka, men i lang tid etter det visste ingen om Elisabeths brev fra åra etter 1855 lenger fantes eller hvor de var.Hvordan Elisabeths brev hadde kommet tilbake til henne fra Larvik, er ikke klart, men familien kan ha tatt dem med seg fra Larvik under et besøk i USA på 1870-tallet. Det kan også være at Elisabeth har fått dem tilsendt fra slekt i Norge etter farens død i 1879.
Men så skjedde det et under. Under ei opprydding heime hos David T. Nelsons svigerdatter, Betty Rikansrud Nelson (1935–2015), kom hun over ei stor bunke med papir som det sto Vilhelm Korens navn utenpå. Hun trodde derfor først at det var dokumenter etter Vilhelm, men så kom det for en dag at mappa inneholdt ei lang rekke med brev som Elisabeth hadde sendt til sin familie i Larvik.Faren og familiens brev tilbake til Elisabeth gikk trolig tapt da prestegården til ekteparet Koren brant på begynnelsen av 1870-tallet. Betty Rikansrud Nelson ga alt til arkivet på Luther College, som fra før hadde Elisabeths dagboktekst på norsk og en god del korrespondanse mellom Elisabeth og hennes venninne i Wisconsin, Linka Preus (1829–1880). Plutselig satt arkivet på Luther College med en hel rekke av Elisabeths brev til familien i Larvik. Det var som å oppdage en tapt skatt. Nå begynte arbeidet med å ordne Elisabeths brev i kronologisk orden.
Det viste seg snart at det var om lag 150 brev i samlinga som ble levert til arkivet. Breva var fra perioden 1853 til 1868. Det betydde at vi hadde fått et veldig tillegg til vår kunnskap om Elisabeth Koren og til tidlig norsk-amerikansk historie. Da jeg på det tidspunktet oppholdt meg på Luther College, ble jeg spurt om å ta på meg arbeidet med breva. I løpet av vintrene fra 2014 til 2017 arbeidet jeg med å sortere, lese, transkribere og skrive forklaringer og fotnoter til Elisabeths brev. Den første del av dette arbeidet, det vil si breva fra 1853 til og med 1858, i alt femtitre brev, legges her fram for første gang. Brevbunka inneholdt også noen brev skrevet av Vilhelm til sin svigerfar i Larvik. Når disse breva ikke er med her, er det fordi fokus er på Elisabeth som brevskriver.
Alle breva er skrevet med Elisabeths sirlige håndskrift. Bokstavene er ørsmå, og hun fylte alltid ut hele arket. Siste del av breva er ofte skrevet i margene fra siste side og framover til første. Elisabeth skreiv tett og uten å markere avsnitt, det er her lagt til avsnitt og noen få komma for å lette lesinga. Sentrale setninger fra brevtekstene er brukt som overskrift til brevkapitlene. Min nummerering av breva fra 1 til 53 samsvarer ikke alltid med nummer på brev slik de ligger ordna i arkivet på Luther College. Det viste seg at enkelte brev, eller deler av brev, hadde blitt sortert feil. Det er retta opp i denne utgava.
Elisabeths ortografi er beholdt, også der hun skriver feil eller er inkonsekvent. Det gjelder særlig skrivemåter av stedsnavn, for eksempel skriver hun ofte «Painted Creek» (for «Paint Creek»), «Koskong»/«Koskonong» (for «Koshkonong»), «Newyork/NewYork» (for «New York»), «Missisippi» (for «Mississippi») og «Milwaakee» (for «Milwaukee»). Hun er ikke konskvent når det gjelder sær- eller sammenskriving av uttrykk som «fordetmeste», «ligsaagodt» og «mangesteder». Og hun bruker former om hverandre, for eksempel: «Hus»–«Huus», «Mil»–«Miil», «gaar»–«gaaer», «Du/Dig/Din»–«du/dig/din», «prest»–«præst».
Enkelte ord, uttrykk og (person)opplysninger er kommentert i noter.
*
Elisabeths brev er ei viktig kilde til tidlig norsk-amerikansk kirkehistorie og bakgrunnen til det som ble Luther College i 1861. Høgskolen valgte derfor å støtte prosjektet ved å gi meg fast kontorplass i Preus Library gjennom flere semestre.
Frøydis Rønneberg ble ansatt som assistent på prosjektet mens hun var student på Luther College. Vi leste gjennom og skreiv alle originalbreva over på data. Hun hjalp også til med å tolke Elisabeths håndskrift, Frøydis klarte ofte å tyde ord i skrifta til Elisabeth der jeg hadde gitt opp. Uten hennes kyndige hjelp, ville arbeidet tatt mye lenger tid. Kari Grønningsæter, som var høgskolelektor i norsk ved Luther College fra 2012 til 2017, hjalp også til i arbeidet, særlig med å lese korrektur.
Arkivet og datatjenesten ved Luther College hjalp meg i arbeidet. Høgskolens arkivar, Hayley Jackson, ga meg god støtte og hjelp. Torun Berntsen sendte meg stoff om familien til Elisabeth Koren i Larvik. Helt fra starten av viste professor emeritus Gracia Grindal ved Luther Seminary i St. Paul, Minnesota, interesse for arbeidet. Hennes enorme kunnskap om norsk-amerikansk kirkehistorie, og særlig om kvinnenes plass i den, har vært til uvurderlig nytte underveis. Det gjelder spesielt hennes bok Unstoppable: Norwegian Pioneers Educate Their Daughters, fra 2016. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, ga støtte til oppstart av prosjektet, og til reise og opphold ved Luther College. Underveis fikk jeg oppmuntring og støtte fra gode fagfeller, særlig fra Odd S. Lovoll, Anna Peterson og Orm Øverland. Takk også til Dagbladet som presenterte prosjektet i Magasinet, 8. november 2014.
Til slutt vil jeg takke Det norske språk- og litteraturselskap for at de gir ut Elisabeth Korens brev i sin serie med nye, kommenterte utgivelser av norske tekster. Professor emeritus Hans H. Skei har lest gjennom alle breva og saumfart mine forsøk på noter og forklaringer. Uten hans hjelp på slutten av dette arbeidet, hadde det neppe blitt noen utgivelse. Ellen Nessheim Wiger har stått for ferdigstilling og publisering.
Det høver ellers godt at breva blir publisert samme sted som mange av dagboktekstene og reisedagbøkene etter den dansk-norske forfatteren, Christiane Koren (1764–1815). Elisabeth Koren var ett av Christiane Korens barnebarn. Christiane Koren døde lenge før Elisabeth ble født, men Elisabeth må ha kjent til sin mormors skrivepraksis, og hun har sikkert vært til inspirasjon i arbeidet med breva.
*
Elisabeth Korens brev utgjør en viktig del av den sjanger som vi betegner som Amerikabrev. Det er den største enkeltsamling av slike brev vi har etter en norsk innvandrer i USA. Slik sett er hennes brev amerikanske tekster, skrevet på norsk. Med tid og stunder bør breva hennes også foreligge i engelsk oversettelse, men det blir ikke min jobb.
Øyvind T. Gulliksen
Mars 2021
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Elisabeth Koren (1832–1918) utvandret til USA med sin mann Vilhelm Koren (1826–1910) høsten 1853. Vilhelm skulle være prest i Iowa for et stort antall norske innvandrere som hadde etablert seg som bønder vest for Mississippi.
Denne samlingen inneholder de 53 bevarte brevene som Elisabeth Koren sendte hjem til familien i Larvik i årene 1853–1858. I brevene skildrer hun reisen fra Norge til USA, området de kom til og det nye livet som immigrant, prestefrue og etter hvert mor.
Elisabeth Korens brev utgjør en viktig del av det vi betegner som «Amerikabrev». Det er den største enkeltsamling av slike brev vi har etter en norsk innvandrer i USA.
Elisabeth Koren er i dag mest kjent for sin dagbok, som hun skrev fra utreisen og de første årene i USA. Hun var en flittig brevskriver og brevene hennes er en viktig kilde til immigrantliv og kvinneliv fra 1850-tallet og framover, men også til norsk-amerikansk kirkehistorie.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
