Brev hjem 1853–1858

av Elisabeth Koren

Forrige Neste

Brev 37: 22.–24. april 1857

«Jeg bliver alene saa godt som bestandig i Sommer»

Kjære Moder!Moder] stemora Elisabeth Frechland (1810–1897). Mor til Elisabeth, Caroline Mathilde Koren (1801–1840), døde i 1840, da Elisabeth var åtte år.

Jeg maa lee af alle de smaa Sedler jeg sænder hjem denne Gang, men Sagen er at jeg gjørne vilde skrive og sænde særskildte Hilsner til alle og da faaer jeg ikke være for vidløftig, hvis jeg snart vil faa Brevet afsted. Tak for dit, sidste Brev kjære Moder, du skriver langt og det glædede jeg mig ved var godt Tegn, saa jeg burde haabe du var nogenlunde vel, ja Gud ske Tak, jeg synes rigtig jeg fik gode Efterretninger fra mit kjære Hjem dennegang.

Nu har I da forlængst Vilhelms Brev, som I desværre vel væntede længe paa – ja vi væntede ogsaa – AnneAnne] Anne Lommen, presten Nils Olsen Brandts søster var her hele 3 Uger før den 21de;21de] Caroline Mathilde ble født 21. januar 1854 på Washington Prairie (Johnson 1941, I: 67). det var nu hendes egen Villie, hun var bange at Føret atter skulde blive ufremkommeligt, som saa ofte var Tilfælde i Vinter, og godt var det for mig at hun var her, da jeg havde saa ondt for at gaa. Var det ikke et underligt Tilfælde med dette Been, jeg som hele Tiden havde været frisk, alt gik vel og dobbelt saa hurtig som sidst, og jeg befandt mig fuldkommen vel de 9 Dage, jeg laa, saa med et faaer jeg ondt i dette Been.

Ja, nu tør jeg Gud ske Lov haabe det er overstaaet, kun siden jeg begyndte mit Brev til Fader har jeg mærket stor Forandring, jeg er saa meget stærkere og bliver ikke saa snart træt; igaar var jeg ude og kjørte en Tour med Vilhelm og HenrietteHenriette] Henriette Koren (1854–1939), Elisabeth og Vilhelms eldste datter og gik for første Gang lidt ude, det var saa deilig og mildt. Er det ikke deiligt at lille Barnet har været saa frisk, hun tegner til at blive like flink som Henriette og saa er hun da snild og saa rolig om Natten; det blev hende som fik det lille røde Vuggetæppe, det er prægtigt; hun faaer ogsaa godt af Sagerne hjemmefra, de smaa Kjoler og Støvlerne vænter paa hende, og nu skal jeg strax gjemme de røde Strømper til hende, ja gid hun maa voxe op og kunde tage det i Brug. Hvor morsomt det er at sy Tøi til Smaatatlerne mine; nu har jeg syet nyt Lined og Natkjole til Henriette og lille KammaKamma] Caroline Mathilde Koren, gift Naeseth, (1857–1945), Elisabeth og Vilhelms nesteldste datter skal faa hendes; min graa Jaconets Kjole er ogsaa bleven til en til hver af dem. Det er bestemt noget daarligt Bommuldslærred og Shirting man faar her; enten saa grovt eller ogsaa saa fint, tyndt og løst. –

Imorges reiste Vilhelm af sted igjen for en 14 Dage, jeg bliver alene saa godtsom bestandig i Sommer, ser det ud til, ja havde jeg ikke disse maa søde Børnene! Du skal høre hvorledes Vilhelm har reist i den siste Tid og saaledes vil det blive i hele Sommer. I Paasken var han ved Turkey River, kom hjem 3de Dag, læste saa hver Dag med Confirmanderne, havde Confirmation Søndag, Altergang Mandag, reiste idag Onsdag til Painted Creek og Turkey River og bliver borte 14 Dage, hjemme 2 Dage, saa Vester og til Little Turkeyriver, kommer hjem Lørdag, reiser Søndag til Østprairien, er hjemme Mandag, reiser Tirsdag til det Sydlige Minnesota for en 8 Dage, og saa gaaer det til Painted Creek og Turkey River igjen, saa er det St. Hans, da er der Præstemøde paa Koskong, som jeg haaber han kan faa deeltage i.

Gud ske Lov, Vilhelm har været saa frisk i den senere Tid, men du kan begribe hvor vi længes efter at faa en Præst til det halve Kald; foruden det anstrængende ved dette Reiseliv gjør det ogsaa saa uskiket til stadigt Arbeide, var det ikke denne Contract med disse 5 Aar, saa troer jeg Vilhelm frasagde sig Painted Creek og Sydsettlementerne og kun besøgte dem et Par Gange om Aaret. Præst og Menigheder er kun daarlig kjente, som det nu maa være. Nu bliver Vilhelm borte netop i den smukkeste Vaartid – denne lille Familie vilde jeg ogsa have dobbelt Fornøielse af naar Vilhelm var hjemme og kunde tage sig mere deraf; nu kommer de til mig og spørger om Alt; ja jeg bliver fuld Landmand kan du tro; jeg har havt mange alvorlige Samtaler med mine Naboer om Agerbrug.

Idag saaer de Hvede – Folk kan ikke mindes en saa seen Vaar, som denne. Vi lægge fremdeles i Ovnen den hele Dag, den 24de Mai ifjor havde vi 28 Grader Varme, ja det kan vi nu faa iaar ogsaa. Det bliver nok Johanne Barnepige der kommer til at saa Næber, etc. iaar. Naar kun Kalkuner og Høns ikke vil være for slemme; det nytter nemlig ikke at følge dit Raad med at klippe deres Vinger, da der maa blive aabent paa den ene Side naar der skal bygges. Min gamle Værtinde, Helene, sændte mig op et Dusin Æg af den Hønseart jeg omtalte at jeg fik Høne og Hane af ifjor, som jeg ogsaa mistede i Vinter. ønsk mig nu god Lykke med disse, thi jeg vil gjørne have de Høns, de skal være snilde til ikke at sparke i Haven.

Vilhelm fik nylig Brev fra Præsten Stub,Præsten Stub] Hans Andreas Stub (1822–1907) var prest i Coon Prairie fra 1855 til 1861. Han var en av de seks som stifta Den norske synode i 1853. Han ble seinere prest i Big Canoe menighet i Iowa (fra 1865 til 1891). hvori han be’er ham endelig besøke sig i Sommer, saa skulde vi være der medensbæggePræsterne reiste til Koskong; det vilde være en KrogKrog] omvei for Vilhelm nu som han kan reise med Jærnbanen, men vi kan komme til Stubs med langt mindre bekostning end til Preus, vi kunne nemlig reise herfra med egne Heste og Vogn til Lansing, en kort Dagsreise, sætte over Missisippi med Dampfærge til Desoto,Desoto] De Soto, liten by på østsida av Mississippi (i Wisconsin) der kan Stub hænte os med sine Heste, derfra er ogsaa kun en kort Dagsreise til ham. Det skulde være morsomt, jeg ved ikke hvordan det bliver, om vi kan reise fra Huset. Det bliver kun disse Linier dennegang, en kjærlig Hilsen og Tak for dit Brev, Gid give de maa finde dig vel og tilfreds kjære Moder. Mange Hilsner fra ‹…›‹…›] Papiret er revet i stykker her. og de smaa,

din Leis.Leis] Elisabeths kallenavn i familien

Idag har vi den 24de April og endnu er der ikke et Græsstraa at see. Venlig hilsen til Emilie og alle gode Venner.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev hjem 1853–1858

Elisabeth Koren (1832–1918) utvandret til USA med sin mann Vilhelm Koren (1826–1910) høsten 1853. Vilhelm skulle være prest i Iowa for et stort antall norske innvandrere som hadde etablert seg som bønder vest for Mississippi.

Denne samlingen inneholder de 53 bevarte brevene som Elisabeth Koren sendte hjem til familien i Larvik i årene 1853–1858. I brevene skildrer hun reisen fra Norge til USA, området de kom til og det nye livet som immigrant, prestefrue og etter hvert mor.

Elisabeth Korens brev utgjør en viktig del av det vi betegner som «Amerikabrev». Det er den største enkeltsamling av slike brev vi har etter en norsk innvandrer i USA.

Les mer..

Om Elisabeth Koren

Elisabeth Koren er i dag mest kjent for sin dagbok, som hun skrev fra utreisen og de første årene i USA. Hun var en flittig brevskriver og brevene hennes er en viktig kilde til immigrantliv og kvinneliv fra 1850-tallet og framover, men også til norsk-amerikansk kirkehistorie.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.