Barnets tjenere

av Regine Normann

[12]

96Kari Lund gik over Gravlunden paa vei til skolen. Under den venstre arm bar hun en sort skindvæske, og muffen hang i snor om halsen. Hun trippet febrilsk med smaa vare skridt i bakken for ikke at gli paa haalken, men straks hun naadde flaten, blev hun tryg og ruslet rolig under alleens rimhvite trær, og foran og efter og forbi hende hastet barn som voksen til dagens sugende kav.

Kari Lund saa paa dem fra siden; mon de ænste gravenes tause rækker eller alleens tempelstille fred.

Det var længe siden hun hadde gaat til skolen nogen morgen – ikke siden i oktober da løvet faldt og til idag, de skrev enogtredivte januar; men sandelig vilde hun ta sig til at gaa oftere, for baade var sporvognen trækfuld og kvalm, og det blev dyrt i længden.

Aa nei, hvor velsignet vakkert her var!

97Hvor hun vendte øiet stod hvert sprikende straa, hvert visnet efterglemt blad, smaabusk og frossen blomst, som frisk vintergrøn krans og gnistret rimets sølvmor mot den rødmende dag, og de store trær var drysset med skinnende hvitt. Var det ikke som om Vorherre selv hadde sat og lekt sig med at stase op det som var visnet og dødt, at ogsaa dét et kort nu skulde faa lov til at straale i skjønhet og pragt. Den gode, gode Gud. Alt skapt bar han i minde.

Hun bøiet ind i en av sidegangene og nynnet neppe børlig:

Om levende blev hvert træ i skov
og var saa hvert blad en tunge;
de kunde dog ei Guds naades lov
med værdelig røst udsjunge.
Thi evig nu skinner livsens lys
for gamle og saa for unge.

Aa ja, sukket hun. Kunde vi bare villig bringe Herren den ære og tak og pris som ham tilkom; men vi var vanartede skud i hans urtegaard, og bodsprædikantens mørke salme passet bedre, slik menneskene tedde sig.

Jesus græder, verden ler,
vanvid sjunger mellem grave;
98mørkets børn ei dybet ser,
døden danser med sin slave;
sjælen sig i lænker glæder.
Verden ler, men Jesus græder,

Kari Lund var næsten naadd til utgangen, og ikke et menneske var at se længer; sandelig fik hun forte sig, skulde hun komme tidsnok til skolen. – Hun gled og faldt og støtte ryggen mot kanten av en gravsten, reiste sig med stort besvær og stod drivende svedt og sjanglet indtil et træ, da opsynsmanden kom forbi og fik hende bragt hjem.

*

Der kom telefonbud til skolen, om at tanten hadde faldt og skadet ryggen, og Ragna skyndte sig til hende straks hun blev fri.

Madam Steffensen lukket op for hende. Doktoren hadde været der, kviskret hun dystert, og frøken Lund skulde holde sengen indtil videre. Men da frøkenen jamret sig og trodde hun skulde dø, trøstet han hende med, at bare hun laa stille og var ved godt mot, vilde alt gaa godt. Han kom igjen imorgen engang, sa han. Og madam Steffensen hadde været paa apoteket med recepten og hentet medicin og git hende, 99og nu sov hun vist, for det var blit saa stilt inde paa værelset.

«Men frøken Størk,» kviskret hun ivrig og gik tæt hen til Ragna. «Ikke la Dem merke med, at jeg har sagt det; men ikke tror jeg, at hun staar op mere, for baade igaar og førre dagen hørte jeg tydelig det gik paa stuen, endda jeg var aldeles alene i leiligheten, og inat drømte jeg, jeg tala ved Agnete, den vesle jentungen min, som er vandra, og det betyr lik.»

Ragna holdt paa at hænge væk yttertøiet. Hun trodde selv paa drømme og varsler, men vilde ikke være ved det akkurat nu. «Hys da, madam Steffensen, ikke snak slik,» sa hun strengt og aapnet forsigtig døren til soveværelset og listet sig ind.

I sengen mellem de hvite lakener laa tante Kari og døste. Ansigtet var litet og tyndt, og panden snurpet sig i smerte. Ragna stiltret paa taa for ikke at vække hende, men tante Kari rakte haanden frem og sa blidt:

«Det er godt du kommer, jeg har ventet saa paa dig.»

Ragna tok den fremstrakte haand mellem begge sine. «Stakkars tante, hvordan er det 100med dig?» sa hun ømt og strøk og kjælte haanden.

Den dag blev det bestemt, at Ragna skulde flytte fra Fredly og bo hos tante Kari. Margit hjalp hende med at pakke og lovte se til hende, men tok adskillelsen let, for nu skulde der komme en ung dame, som hadde tre kjække brødre i byen, og bo paa Hvittenland i Ragnas sted.

Boken er utgitt av OsloMet

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Barnets tjenere

Den unge Ragna Størk reiser fra Nord-Norge til hovedstaden for bli lærerinne ved folkeskolen. Hun er inspirert av sin tante Kari, som også er lærerinne, og de er begge idealistiske og oppofrende i lærerrollen.

Regine Normanns Barnets tjenere kom ut i 1910. Romanen skildrer miljøer Normann hadde lært å kjenne gjennom sitt arbeide som lærer. Hun var levende opptatt av barn og barnekultur.

Les mer..

Om Regine Normann

Regine Normann var den første kvinnelige forfatter fra Nord-Norge som slo igjennom i norsk litterær offentlighet. Forfatterskapet omfatter romaner, fortellinger, eventyr og sagn.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.