Barnets tjenere

av Regine Normann

[5]

19Der var bortimot tyve damer i Fredly, unge freidige mennesker fra alle kanter av landet. Døtre av embedsmænd, døtre av bestillingsmænd, en og anden velholden gaardmandsdatter iblandt. Ut var de reist for at bli selvhjulpne og for at se litt av verden. Mange gik industriskolen, flere paa de korte handelskurser, nogen læste til artium, nogen gik paa seminariet. – Et par av dem var forlovet og skulde gifte sig straks eksamen var over, og de var mest slukvorren paa lærdommen, kunde aldrig ha nok i det de holdt paa med, men streifet hit og dit, hvor der var noget at se og lære, og berettet velvillig under maaltiderne det de hadde faat fat i.

Margit Erle gik paa musikkonservatoriet og tok ved siden av privatundervisning i sprog og i finere haandarbeide. Hun skulde bli kunstnerinde betrodde hun Ragna, men vilde heller bli gift med en rik mand.

20Bare Ragna var fremfødd og hadde strengt tat ikke lov til at bli boende i Fredly. Men opholdet skulde ikke vare ved længer end til hun fik sig noget fast ved skolen, det var avtalen mellem tante Kari og bestyrerinden.

Og saa la hun i vei paa vandringen til inspektøren og fra skole til skole hele byen over for at te frem sig selv og eksamensvidnesbyrdet og attesterne for overlærerne. Hun klædte sig saa pent hun kunde, gav haaret et ekstra krøll og brukte lang tid med at faa hatten til at sitte fiks. Som slips valgte hun et bredt, rødt silkebaand, det staset svært i halsen, og tante Kari hadde sagt hun burde ikke se for tarvelig ut.

Men Ragna var genert, og det lammet hende, naar hun skulde optræde til sit eget besste. Og litet gagnet strævet med at late selvsikker og likegla den stunden hun var inde paa kontoret, naar misnøien bakefter gnog i bringen og tvang hende til at merke tonen og grimasen, hun hadde lagt sig til.

Overalt var der antat vikarer eller ingen trængtes, men telefonnummer og navn blev nedtegnet hvis noget skulde bli ledig. Somme av overlærerne gav sig stunder til at snakke nogen ord med hende, enkelte var blid og 21spøkefuld, dem likte hun besst, andre var bisk og grætten og levnet hende snaut nok tid til at bære frem erendet, langt mindre undte de hende et venlig ord eller fnug av opmuntring. De trodde sikkert, det var fornøielig spas at traske rundt, ukjendt med byen og med forholdene og la sig taksere av vildt fremmede mennesker.

Og spændingen for utfaldet blev værre og værre. Tidlig oppe var hun hver morgen og i stadig vent til klokken henimot et. Fjerne sig fra huset turde hun ikke, der kunde komme telefonbud, mens hun var vække, saa blev hun gaaende og slænge i det kjælderkolde skyggeværelse uten at ha ro til at ta sig skapende gran fore. Og solen skinte paa husrækken midt mot, og høsthimlen hvælvet høi og blaa over byen. Kunde hun bare sluppet ut at spasere i godveiret, saa hadde hun kanske møtt Henrik Berger. Han hadde lovt at hilse paa hende, naar semestret begyndte. Hun kom jo forresten ikke til at snakke mere med ham ombord, han gik iland morgenen efter.

Endelig en kvæld hun slettes ikke ventet det, ringte det fra en skole paa østkanten om at komme og læse i en fjerde pikeklasse imorgen. Vikariatet varte sikkert en uke 22blev der sagt. Og i ustyrlig fryd løp Ragna til tanten for at fortælle nyheten.

Der var mørkt i entreen, men Ragna ringte trøstig de tre korte kling, som var avtalt dem imellem siden tante Kari bodde alene og ikke likte aapne efter at piken var gaat.

Der kom et skimt av lys fra en smal dørgløtt. «Det er bare mig, Ragna,» ropte hun høit og trommet paa ruten. Tante Kari hadde et tændt lys i haanden. Hun var i kort, rødt underskjørt og stripet flanels friserkaape; haaret hang i tynd pisk nedover den magre nakke, og læggene stak spinkle unda skjørtekanten.

«Aa undskyld, har du alt klædt av dig? Jeg husket ikke det var sent,» stammet Ragna. «Men jeg har faat vikariat, det skal vare en hel uke!» Og hun steg ind og snakket gladmælt om skole og klasse.

Tanten smilte av iveren. «Klokken er bare ni, og jeg køier ikke før ti, vet du. Kom med ind skal du faa stekte epler;» og hun gik foran ind paa soveværelset. Der var der lagt i og strødd syltede rosenblade paa ovnen, paa det firkantede bord fremfor sofaen brændte en lampe med grøn skjerm; der laa en opslaat bok paa bordet og briller 23tvers over bladene, og en skaal stekte epler stod ved siden av. Længer henne i kroken var en makelig stol med en hvit saueskindsfeld over; sengen stod langs væggen med overdynen tilbakebrettet, og puter og lakener var blendende hvite i det grønne lys.

Ragna veiret den lune hygge og klappet ovnen, og gjennem den aapne dør saa hun inde paa stuen alle tantens mange blomster skimre blekt i lygteskinnet fra gaten.

«Hvor koselig du har det,» sa hun og blev stilfærdig i stemmen. «Vi faar ikke lagt i og fryser som bikjer i regn.»

«Sæt dig nu,» bad tante Kari og skubbet den makelige stolen til oven, hentet en krak og stillet skaalen med de nystekte epler paa den. Saa tøflet hun til kjøkkenet og laget te og skaarne smørbrød, for Ragna hadde jo bare den pensionatskosten at tære.

Men mens Ragna spiste, satte tanten sig ved bordet og la kabale.

«Du kommer ny til skolen her, og forholdene er andre, end du er vant ved,» smaasnakket hun og blandet kortene omhyggelig, «se at finde dig tilrette med klassen som den er og lag ikke forandringer og skraal ikke op, fordi om du vet en anden maate at ta tingene paa. Det er ikke altid metoden 24det kommer an paa, hjertelaget utretter ofte hundre ganger mere.

Nei, der stanset den paa ruter konge! Har du set slikt, og nu saa den virkelig ut til at skulle gaa op med én gang.»

Ærgerlig sopet hun kortene sammen og la paanyt.

«Ordene sitter syndig løst hos dig, barn, du faar ta vare paa munden din, for det er ikke alle, som liker høre fremmede jyplinger av vikarer lægge ut om ting, som ikke vedkommer dem. Siden – naar du blir ansat, kan du præke av hjertens lyst; men saalænge du er vikar, vil jeg raade dig til at være en fremmed for alle.»

– – – – – –

Fremmed! Ragna stanset og saa mot den sortblaa nathimmel, der stjerner blinket blekt gjennem lystaaken over byen. – Hadde hun nogensinde inderst inde været andet end en fremmed. – – – Og Henrik Berger kom ikke, som han hadde lovt.

Boken er utgitt av OsloMet

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Barnets tjenere

Den unge Ragna Størk reiser fra Nord-Norge til hovedstaden for bli lærerinne ved folkeskolen. Hun er inspirert av sin tante Kari, som også er lærerinne, og de er begge idealistiske og oppofrende i lærerrollen.

Regine Normanns Barnets tjenere kom ut i 1910. Romanen skildrer miljøer Normann hadde lært å kjenne gjennom sitt arbeide som lærer. Hun var levende opptatt av barn og barnekultur.

Les mer..

Om Regine Normann

Regine Normann var den første kvinnelige forfatter fra Nord-Norge som slo igjennom i norsk litterær offentlighet. Forfatterskapet omfatter romaner, fortellinger, eventyr og sagn.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.