Barnets tjenere

av Regine Normann

[7]

34Ragna Størk og Margit Erle døpte værelset sit Hvittenland.

Vinduet vendte slik at der kom en strime sol ind like før den gik ned. Og det blev til det at de begge ventet paa den og sat stille uten ord den stunden strimen lyste mot den røde væg.

Hver svindende dag gjorde strimen mindre, og den kvælden den blev helt væk, sat de i sturen og sørget over den. Og da var det Margit Erle sang visen, moren brukte synge de lysskumre sommeraftener i prestegaarden der vesterpaa, naar de to var alene i stuen, og faren tok kneipkur i det duggvaate græs paa engstubben under Husaberget, som ikke blev slaat av hensyn til kuren.

Og mens moren sang alle visens mange vers, stod Margit ved vinduet i hjørnestuen og talte baarerne fra fjorden, naar de rullet indover den grunde sandstrand. En to 35og den tunge tredje som brast. Om igjen og om igjen talte hun og vilde ikke syne sig utendørs mens kneipingen varte ved, for bak hushjørnerne var tjenestefolkets knisende flir over prestens paahit.

Litt bortenfor havegjærdet, der skyggen fra Husaberget laa som tættest, subbet faren med underbukserne brettet ovenom knæet og slobrokken høit opskjørtet. – Efter ham tegnet fotefaret en mørk fure i den duggvaate eng og synte hver krok og sving han traadte. Hun maatte se, endda hun tugtet sig til at la være. Men saa langt mindet rakk, var det far og alle de mangfoldige lægemidler, han drev med, for at kurere sin skjulte ve og verk, som fyldte huset, til der ikke var pusterum for andre. Pengene, hushyggen, alt la han øde. – Mor, stakkar, var blit graa og træt og gammel av det endeløse surv og surk. Mor, som engang var vakrere og gladere end alle andre og kunde ha været gift med en stor, verdensberømt kunstner, om ikke far var kommet iveien hos forældrene hendes…

Mor, snille mor, som hadde stridt for at faa hende hjemmefra, trods det at far sa nei og ikke vilde ut med pengene, og bare snakket vondt om kunst og literatur og alt 36det mor var gla i og vilde Margit skulde ha kjendskap til.

… De var blit enige om det, hun og mor, at Margit skulde klæ sig i sort, siden der ikke blev utkomme til mere avvekslende utstyr. En ny kjole fik hun til reisen og jakke sydd av mors opfarvede cape. Av en gammel silkekjole efter besstemor laget mor hende nydelig stasbluse, resterne gik med til pynt paa jakken og hatten. Desforuten var konfirmationskjolen blit lagt ut i sømmene og fiffet med fløiels indfælding og kant nederst om skjørtet. Men for at hun ikke skulde være helt sort og bære sorg, heftet de en krans av røde valmuer rundt hatten.

Da stasen var færdig, listet de sig op paa bispekammerset for at prøve den. Skoene trak de av, og døren stængte de for ikke at bli urodd, og der lærte mor hende, hvordan hun hadde at te sig overfor herrer, og holdt anstandsøvelser med hende. Til slut tok de en prøve i turdans. Mor var herre og bukket sirlig, og Margit knikset dypt og blev tilholdt at gjøre det med gratie. De sluttet med en vals. Mor var fremdeles herre og førte efter dansen sin dame til en god stol og hentet forfriskninger – 37jordbærsyltetøi og kaker hun hadde gjemt i kommodeskuffen, og bød hende.

Dagen efter reiste Margit. Det var endda fødselsdagen hendes, hun fyldte sytten aar. Far og mor fulgte til dampskibet; far strøk hende over kindet til avsked. Mor stod ytterst paa bryggekanten og lo, men der dryppet taarer likevel. Der stod hun og ventet, til skibet svingte om odden, men oppe ved veien stod hesten og far.

Mor!

Længselen fik tak i Margit og næsten tvang hende i graat. Nu gik mor der alene og tænkte paa hende og drømte om hende, og visste næsten ikke sin arme raad til at faa skrapt sammen de pengene, hun hver maaned maatte skikke hit.

Aa, om der kom en rik herre og fridde. Om han var gammel og stølbent, hun tok ham endda. Mor skulde være hos hende det meste av aaret, og de skulde sy sig pene klær, gaa paa konsert og ha det inderlig hyggelig sammen.

Bare der kom en herre!

At hun var vakker hadde hun godt rede paa, saapas vakker, at folk snudde sig efter hende paa gaten. Men til Fredly kom ikke herrer, det stred mot reglementet, og slegt 38og kjendinger, hvor hun kunde ha haap om at bli kjendt med nogen, aatte hun ikke i byen.

Men paa Karl Johan gik hun hver evige eftermiddag i spasertiden, og kanske hjalp tilfæidet hende, om skjæbnen saa vilde at hun skulde bli rikt gift.

Boken er utgitt av OsloMet

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Barnets tjenere

Den unge Ragna Størk reiser fra Nord-Norge til hovedstaden for bli lærerinne ved folkeskolen. Hun er inspirert av sin tante Kari, som også er lærerinne, og de er begge idealistiske og oppofrende i lærerrollen.

Regine Normanns Barnets tjenere kom ut i 1910. Romanen skildrer miljøer Normann hadde lært å kjenne gjennom sitt arbeide som lærer. Hun var levende opptatt av barn og barnekultur.

Les mer..

Om Regine Normann

Regine Normann var den første kvinnelige forfatter fra Nord-Norge som slo igjennom i norsk litterær offentlighet. Forfatterskapet omfatter romaner, fortellinger, eventyr og sagn.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.