Oslo 19. juni 1930.
Trettende rapport.
Kjære Grete!
Et aldri så lite kort fra byen. Frisøndag! Høi stemning! Glemt er skurebøtte og opvaskkum. Bedre middag på Teaterkaféen. Laks med agurksalat, bløt kake. Orkestret spiller Blomstervalsen av Tschaikowsky. Skulde ønske de vilde spille den i evighet. Herlig å være fri for plikter. Vidunderlig å spise mat hvis utviklingsprosess jeg ikke har hatt noe å gjøre med! Himmelsk å bli vartet op av andre. Skjønt å lene sig tilbake i de bløte hynder uten tanke på opvask. Og ennu er det seks timer før toget går.
Min uforskammede kavaler kikker over skulderen og sier at nu har jeg brukt op alle de uttrykk for henrykkelse som sproget eier. Langt derifra. Jeg har ikke brukt festlig, henrivende, fortryllende, bedårende, bedussende, knakende bim-bam, men det gjør jeg herved, da de passer helt fortrinlig på situasjonen. Kanskje jeg skulde banke i bordet?
Hilsen Helga.
Boken er utgitt av bokselskap.no
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I Sigrid Boos morsomme roman Vi som går kjøkkenveien (1930) møter vi den bortskjemte direktørdatteren Helga Breder som er ferdig med artium og ikke helt vet hva hun skal gjøre videre. Helst vil hun på dannelsesreise til Paris, men da faren sier nei til det og hun lar seg tirre opp av vennegjengen, inngår hun i stedet et overilt veddemål om å ha huspost et helt år uten å bli «avslørt».
Mesteparten av boken består av rapporter i form av brev som Helga sender sin venninne Grete fra de forskjellige stedene hun arbeider. Rapportene inneholder muntre beskrivelser av hverdagsliv, selskaper, folk og situasjoner - og også noen hjertesukk. For Helga kan jo i utgangspunktet ingenting om verken matlaging eller husstell, og når hun forelsker seg i sjåføren på Vinger gård blir det vanskeligere og vanskeligere å skjule hvem hun egentlig er.
Vi som går kjøkkenveien ble en stor suksess og måtte trykkes i stadig nye opplag de første årene. Boken er blitt oversatt til mange språk. Den er også filmatisert (i parallell norsk og svensk versjon i 1933 og på engelsk i Hollywood i 1934) og satt opp på teater flere ganger.
Sigrid Boo er ganske ukjent i dag, men hun var en av Norges mestselgende forfattere i mellomkrigstiden.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
