Pan

av Knut Hamsun

IV.

I denne Tid led jeg ingen Nød for Vildt, jeg skød, hvad jeg vilde, en Hare, en Aarre, en Rype, og naar jeg traf til at være nede ved Kysten og kom inden Hold af en eller anden Sjøfugl, skød jeg ogsaa den. Det var gode Tider, Dagene blev længere og Luften mere skær, jeg rusted mig for to Dage og drev tilfjælds, til Fjældtinderne, jeg traf RenlapperRenlapper] samer som lever av reindrift og fik Ost af dem, smaa, fede Oste med en urteagtig Smag. Jeg var der mere end en Gang. Naar jeg gik hjem igen, skød jeg altid en eller anden Fugl og stak i Væsken. Jeg satte mig og kobledkobled] satte halsbånd på Æsop. En Mil nedenunder mig saa jeg Havet; Fjældsiderne var vaade og sorte af Vand, som risled nedad dem, drypped og risled under samme bittelille Melodi. Disse smaa 14Melodier langt inde i Fjældene korted mig mangen Stund, naar jeg sad og saa mig om. Nu risler denne lille endeløse Tone her i sin Ensomhed, tænkte jeg, og ingen hører den og ingen tænker paa den, men alligevel risler den her for sig selv hele Tiden, hele Tiden! Og jeg syntes ikke længer, at Fjældet var aldeles øde, naar jeg hørte denne Rislen. Af og til hændte noget: en Torden rysted Jorden, en Klippeblok løsned og styrted nedad mod Havet, efterladende en Vej af Stenrøg; i samme Øjeblik satte Æsop Snuden mod Vinden og vejredvejred] været forundret mod den svedne Lugt, som den ikke forstod. Naar Snevandet havde brudt Revner i Fjældet, var et Skud eller endog blot et skarpt Raab nok til at rive løs en stor Blok og faa den til at vælte …

En Time kunde gaa, kanske mere, Tiden gik saa hurtigt. Jeg afkobled Æsop, kasted Væsken over paa min anden Skulder og begav mig hjem. Det hælded med Dagen. Nede i Skogen stødte jeg ufravigelig paa min gamle, kendte Sti, et smalt Baand af en Sti, med de forunderligste Svingninger. Jeg fulgte hver Sving og gav mig god Tid, det hasted ikke, der var ingen, som vented paa mig hjemme; 15fri som en Hersker gik jeg der og drev i en fredelig Skog, akkurat saa sagte, som jeg vilde. Alle Fugle taug, kun Aarfuglen spilled langt borte, den spilled altid.

Jeg kom ud af Skogen og saa to Mennesker foran mig, to vandrende Mennesker, jeg indhented dem, den ene var JomfruJomfru] frøken Edvarda, jeg kendte hende og hilste; Doktoren fulgte hende. Jeg maatte vise dem min Bøsse, de besaa mit Kompas, min Væske; jeg indbød dem til min Hytte, og de loved at komme en Dag.

Nu var Aftenen inde. Jeg gik hjem og gjorde Ild op, stegte en Fugl og holdt Maaltid. Imorgen kom atter en Dag …

Stille og tyst allevegne. Jeg ligger udover Aftenen og ser ud af Vinduet, en FéglansFéglans] eventyrlig, overjordisk glans hviled paa denne Tid over Mark og Skog, Solen var gaaet under og farved Horisonten med et fedt, rødt Lys, der stod stille som Olje. Himlen var overalt aaben og ren, jeg stirred ind i dette klare Hav, og det var som om jeg laa Ansigt til Ansigt med Verdens Bund, og som om mit Hjærte klapped inderligt imod denne bare Bund og var hjemme der. Gud ved, tænkte jeg ved mig selv, hvorfor Horisonten klæder sig i Lila og Guld iaften, om 16der ikke er en Fest oppe i Verden, en Fest i stor Stil, med Musik fra Stjærnerne og BaadfarterBaadfarter] båtturer nedad Floder. Det ser saa ud! Og jeg lukked Øjnene og fulgte med paa denne Baadfart, og Tanker efter Tanker sejled gennem min Hjærne …

Saaledes gik mere end en Dag.

Jeg strejfed om og iagttog, hvorledes Sneen blev til Vand, og hvorledes Isen løsned. Mangen Dag skød jeg ikke engang min Bøsse af, naar jeg allerede havde Mad nok i min Hytte, jeg drev blot omkring i min Frihed og lod Tiden gaa. Hvorsomhelst jeg vendte mig hen, var der lige meget at se og høre, alting forandredes lidt for hver Dag, selv VidjekratVidjekrat] vidje: myk, seig og sterk kvist, især av bjørk og Ener stod og vented paa Vaaren. Jeg gik for Eksempel ud til Møllen, den laa nediset endnu; men Jorden var trampet op omkring den i mange Herrens Aar og vidned om, at Mennesker var komne med Kornsække paa Ryggen og havde faaet dem malede. Jeg gik som blandt Mennesker der, paa Væggene var ogsaa mange Bogstaver og Aarstal skaaret ind.

Nuvel!

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Pan

Knut Hamsuns Pan ble utgitt første gang i 1894, siden er den kommet i utallige utgaver og oversettelser.

Romanen er et erindringsverk i to deler: «Af Løjtnant Thomas Glahns Papirer» og «Glahns død». Hovedhandlingen er inndelt i korte kapitler (I–XXXVIII). De korte kapitlene kan minne både om dagboknedtegnelser og prosalyriske stykker som er satt sammen til en større fortelling om Glahns tid som jeger og fisker i Nordland. I andre del er fortelleren en anonym jaktkamerat som jakter med Glahn i India.

Frode Lerum Boasson og Ståle Dingstad har skrevet en innledning som gjør rede for blant annet Pans tilblivelsesprosess og utgivelse, komposisjon, tematikk, mottagelse og forskningstradisjon. For å gjøre teksten lettere tilgjengelig for nye lesere er det også lagt til noen ordforklaringer og realkommentarer.

Les mer..

Om Knut Hamsun

Knut Hamsun regnes som en av 1900-tallets mest innflytelsesrike litterære stilister, og står for mange som opphavet til den moderne roman. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram      Facebook
Bluesky          X

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.