Naturmytiske balladar

Norske mellomalderballadar

TSB A 46 Kjempene på Dovrefjell


Innleiing

I motsetning til dei fleste andre balladene, har ikkje denne visa noko handling. Den fortel berre at det bur tolv kjemper på Dovrefjell. Eigentleg er dei snarare trollmenn, for kvar av dei kan ei trollkunst.

I innleiinga til denne visa skreiv Svend Grundtvig:

Hvad her er kommet til os, er næppe mere end et Brudstykke af en meget gammel Vise, som vel sagtens har fortalt noget om de tolv underlige Brødres Bedrifter, saavel som om Søsteren «Dronning Ingeborg».

Men dette treng ikkje vere berre eit fragment av ei lengre vise. Peder Syv har tydelegvis fått teksten frå eit eldre skillingstrykk, og det finst ikkje spor av at visa skulle ha vore lengre. Omkvedet uttrykkjer eit resignert vemod over at kjempenes tid snart er omme, og dei har ingen arvingar. Dette kan vere nok til at visa har halde seg. Melodimaterialet tyder også på at visa, i denne snaue forma, har vore populær og sungen, både i Noreg og Danmark.

Visa har kome til Noreg med Peder Syvs Kjempevisebok, men samlarane har ikkje hatt interesse av å skrive ned ein slik litterær tekst. Lindeman skreiv ned ein melodi etter Anne Jonsdotter Gunvaldjord i Vinje og ein etter Torgjer Larsen Sørum i Gjerdrum. Catharinus Elling skreiv ned ein melodi i Grungedal, og O. M. Sandvik skreiv ned ein melodi etter Brita Bratland i Vinje. Brita Bratland song også inn heile visa for Rolf Myklebust i NRK. Opptaket vart publisert i grammofonplateserien Norsk folkemusikk, RCA FLP 101.

I Brita Bratlands tekst er det gjort ein del «forbetringar» som tyder på ei viss munnleg tradering.

DgF 69




Oppskrift A

TSB A 46: Kjempene på Dovrefjell

Oppskrift: Kjempeviseboka, Fierde Part, nr. LXXXIX (89), s. 705 f.

Oppgjeven tittel: Alle Kunster ere ikke lovlige.

*

1. Paa Dofrefield i Norge,
Laa de Kæmper uden sorge.
– Men hvo skal føre vore Runer,
Men vi ey selv maa. –

2. Der var saa mangen Kæmpe bold,
Dronning Ingeborgs brødre alle tolv.

3. Den første kunde vende veyret med sin haand;
Den anden kunde stille det rindende vand.

4. Den Tredie foor under vandet som en fisk:
Den fierde fattes aldrig mad paa disk.

5. Den Femte kunde guld-harpen slaa,
At alle dandsede, der hørde paa.

6. Den Siette blæste i forgyldene luur,
Saa alle det hørde, maatte grue derfor.

7. Den Syvende kunde under jorden gaa,
Den Ottende kunde gaa paa bølgen blaa.

8. Den niende bandt alle dyr i skove;
Den Tiende kunde aldrig søvnen sove.

9. Den Ellevte bandt Lindormen i græsset laa;
Ja meere kunde han formaa.

10. Den Tolvte var saa viis en Mand,
Han vidste hvad skeede i fremmede land.

11. Det siger jeg for vist og sand,
Deres lige findes ikke i Norges land.

12. Jeg vil eder sige med et ord,
Deres lige findes ikke paa denne jord.

*




Oppskrift B

TSB A 46: Kjempene på Dovrefjell

Oppskrift: Udatert av Rolf Myklebust etter Brita Bratland, Vinje, Telemark.

Orig. ms.: NRK FLP 101

Oppgjeven tittel: På Dovrefjell i Norge

*

1. På Dovrefjell i Norge lå det kjæmper uden sorg,
Dronning Ingeborgs brødre alle tolv.
– Men hvem skal føre våres runer når vi selv ei må? –

2. De vare så mange en kjæmpe bold,
for kjæmper det vare de alle tolv.

3. Den første kunn’ vende veiret med sin hand,
den andre kunne stille det rindende vann.

4. Den tredje fór under vannet som en fisk,
den fjerde fattes aldri mat på disk.

5. Den femte han kunne gullharpa slå,
så alle de dansede som hørte derpå.

6. Den sjette han blåst’ i ein forgyllande lur
så alle som det hørte måtte grues derfor.

7. Den sjuande kunne under jorden gå,
den åttande kunne på bølgetoppen stå.

8. Den niande bandt alle dyrene i skog,
den tiande kunn’ aldri søvnen få.

9. Den ellevte bandt lindormen i gresset den lå,
og mye mere han kunne formå.

10. Den tolvte han var no so vis ein mann,
han visste hva som hendte i fremmede land.

11. Det sier jeg for visst og sant,
deres like fantes ikke i Norges land.

12. Jeg vil eder sie mæ et ord,
deres like det fantes ei på denne jord.

*

Teksten er transkribert etter opptak med Brita Bratland, utgjeve på LP. Ho syng «når de selv ei må» i omkvedet i den første strofa.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Naturmytiske balladar

Naturmytiske balladar handlar om mennesket i møte med overnaturlege makter.

I folketrua fanst maktene alle stader, i sjø, vatn og elvar, i utmark, skog og fjell. Maktene var farlege, ikkje minst fordi dei kunne skape seg om og kverve synet på menneske. Då stod huldra, nøkken eller bergekongen framfor mennesket som den vakraste ungjenta eller den sprekaste ungguten.

Møtet med naturmaktene endar ikkje sjeldan tragisk, med fortaping av sjel og kropp; men det kan også ende på lukkeleg vis, slik at mennesket blir forløyst, ved eiga kraft eller ved andres.

Mange av desse balladane har tidlegare vore publisert enkeltvis, men er no samla i denne boka.

Sjå prinsipp for innskriving og utval

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.