EgEg] Det vil etter kvart gå fram av samanhengen at den eg-personen som presenterer seg her, er Gunnar Haave, sonen til hovudpersonen i Garborgs roman Fred frå 1893. hadde levt som den burtkomne Sonensom den burtkomne Sonen] Heile denne boka er ein variasjon over Jesu liknelse «Den burtkomne sonen» (Luk 15, 11–32). Men hos Garborg er det sonen som fører ordet – gjennom «dagboka» si; og det er ikkje nokon far der til å ønske han velkomen heim. I Garborgs versjon opptrer broren på liknande vis som faren i liknelsen. og var som han komen i Naud; men daa eg som han søkte heim att, var Faderen burte.
Eg gjekk til Prestarne og sagde: «kjære, finnefinne] her imperativ av verbet meg att Faderen! for eg hev sett til mi Kraft og mi Von og alt mitt Liv og maa døy; og han er den einaste som kann hjelpa meg.»
Og dei song sine Songar og mana med Bøner og sterke Ord. Men Faderen saag eg ikkje.
Eg gjekk til dei vise og sagde: «kjære, finne meg att Faderen! for eg hev spillt mitt Liv og er i Naud, 2og er aaleine og rædd, og sjuk; og han er den einaste som kann hjelpa meg.»
Og dei røynderøynde] preteritum av røyna: prøve ut sin Visdom og sine Sjaa-glas, og rekna seg gjenom Himlar og HeimarHeimar] verder og ransaka Stjernetaakur og Avgrunnar; men dei sagde: «Faderen er burte, og me finn han ikkje.»
Og ein av dei eldste sagde til meg: «Er du og ein av dei, som leitar etter Faderen? Eg skal segja deg ein Ting. Den som leitar finn, men ikkje det han leitar etter.
Faderen er den, som BaaniBaani] barna skapte i sitt Bilæte; og dei gjorde han stor, og sette han upp for seg til ei Trøyst og ei Hjelp; for dei var smaae og kunde ikkje vera faderlause.
Men naar dei vert større, og er ufornøgde med Heimsstelle, og ikkje fær Hjelp naar dei bed, og ikkje Svar naar dei spør, daa gjeng dei paa Leit etter Faderen og finn seg sjølve.»
3Eg gjekk til dei som ser Syner og hev Draumar og manar Aander og granskar duldedulde] skjulte Ting; og eg sagde: «Kann De visa meg Faderen?»
Men dei viste meg Skuggar. Og Skuggarne svara paa det som eg ikkje spurde um.
Daa vart eg leid og leitte ikkje lenger.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Kommentert utgave ved Gudleiv Bø. Teksten er basert på 1. utgave fra 1899 og Bø presenterer teksten slik den var opprinnelig, både språklig og innholdsmessig.
Arne Garborg var en dikter som ikke var redd for å gjøre endringer i bøkene sine. Den burtkomne Faderen kom ut fem ganger i Garborgs levetid og i alle var det endringer fra forrige utgave. Rettelsene gjaldt ikke bare språket, Garborg endret også innholdet i teksten ganske drastisk; i forbindelse med utgivelsen av Skriftir i Samling 1909 ble det for eksempel lagt til fire nyskrevne kapitler.
Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
