Haust-Kalden er komen og Regne driv. So sit eg her innestengd; og Dagarne vert lange.
29Eg hev ikkje andre Bøker aa føra lenger, og hev teke til og vil føra Bok yvi mitt Liv. Men Sjukdomen verstnar,verstnar] blir verre og eg er so uroleg.
Morgon og Kveld spør det i meg: kva ligg du her etter?
Du er kje meir heime her enn annanstad, seier det. Kaldøygd glor Barneheimen paa deg. Kva vil du her? Den som ein Gong hev rømt, finn aldri heim att. Og lite hev du her aa minnast, anna enn Faavit og Synd. Reis og gøym deg av ein Stad, der du aldrig hev vore!»
Men eg knurrar og svarar: eg vil ikkje.
Eg kjenner deg no, du Fredløyse, som tyttyt] presens av tjota: tute; pipe; ule og aldri tegjer, og som altid lyg. Eg fylgde deg lengje. Eg flakka og flutte fraa Stad til Stad. Men all Stad var det like eins. All Stad vart du leid deg.
Sist lokka du med Barneheimen. Her skulde vera so godt. No er du 30alt leid. Men no kjenner eg deg. Eg lèt meg ikkje narra lenger.
Eg fær aldri Fred. Eg er sjølv denne Uro som aldri stillnar. Lat meg daa lida mi Uro her so godt som der. So sparar eg Flytjingi.
Eg var ein Framand og ein Pilegrim og hadde ingen verande Stad. Aldri sette eg meg og sagde: her vil eg sitja; aldri bygde eg og tenkte: her vil eg bu. Eg var Son av ei Tid som hev gløymt, kva Heim og Ro er. Men er eg framand, so lat meg likso godt vera framand heime.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Kommentert utgave ved Gudleiv Bø. Teksten er basert på 1. utgave fra 1899 og Bø presenterer teksten slik den var opprinnelig, både språklig og innholdsmessig.
Arne Garborg var en dikter som ikke var redd for å gjøre endringer i bøkene sine. Den burtkomne Faderen kom ut fem ganger i Garborgs levetid og i alle var det endringer fra forrige utgave. Rettelsene gjaldt ikke bare språket, Garborg endret også innholdet i teksten ganske drastisk; i forbindelse med utgivelsen av Skriftir i Samling 1909 ble det for eksempel lagt til fire nyskrevne kapitler.
Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
