Aa du gode, du heilage,
du som kom og vilde hjelpa,
67og føra dei burtkomne heim,
og lækja dei sjuke,
og gjeva dei trøytte Ro,
aa, at du ikkje lenger er paa Jordi.
Eg vilde so gjerne ha funne deg,
og sagt deg mi Naud,
at eg er sjuk,
og hev synda
og forspillt mitt Liv
og sumla meg sjølv burt,
og er faren villt
og er ein burtkomen Son;
men daa eg søkte heim,
var det ingen som tok imot meg.
Og du vilde sjaa mildt paa meg,
og gjeva meg eit godt Ord,
og leggja Henderne paa meg
og lækjalækja] lege; helbrede meg.
Og eg vart sterk
og levde eit nytt Liv
og fann heim att til sist
til Faderen.
68Men det er for seint.
Du er burt-teken.
Dei hev gjort deg til Gud.
No sit du der uppe og dømer,
som Fâr din.
Og kva kunde det nytta meg daa.
Um eg naadde fram til deg,
du vilde sjaa kvasst paa meg
og segja: høyr min gode Mann,
kor vaagar du deg hit
og er ikkje høgtidsklædd.kor vaagar … ikkje høgtidsklædd] jf. Matt 22, 1–14
Og eg torde visst ikkje svara.
Ein Gud?
Kva skal me med ein Gud?
Fordøma oss
kann me sjølve.
Men ein Menneskjeson,
som kjende oss,
og visste alt,
og hadde det lækjande Ord,
og Hjelp
der dei andre berre hev Domar
69og kalde Augo;
ein Menneskjeson – –
Aa, at du ikkje lenger er paa Jordi.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Kommentert utgave ved Gudleiv Bø. Teksten er basert på 1. utgave fra 1899 og Bø presenterer teksten slik den var opprinnelig, både språklig og innholdsmessig.
Arne Garborg var en dikter som ikke var redd for å gjøre endringer i bøkene sine. Den burtkomne Faderen kom ut fem ganger i Garborgs levetid og i alle var det endringer fra forrige utgave. Rettelsene gjaldt ikke bare språket, Garborg endret også innholdet i teksten ganske drastisk; i forbindelse med utgivelsen av Skriftir i Samling 1909 ble det for eksempel lagt til fire nyskrevne kapitler.
Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
