Faae fann eg att av gamle Kjenningar. Dei fleste var farne, sùme or Bygdi, andre or Heimen.
24Sótter hadde herja Grendene. Lik hadde fare paa alle Vegar; Hus og Ætter var døydde ut. Og dei som etter var, gjekk og venta paa aa fara same Ferdi. Dei flokka seg um Prestar og Lærarar og song og bad og budde seg til Daude og Dom. Glade Gutar og harde Hausar som i gamle Dagar saag eg ikkje. Alle sukka: berre me kunde døy vèl.
Eg gjekk sjølv med Dauden i Bringa; men endaa kunde eg harmast, naar eg høyrde ungt Folk sutra so. Eg sagde: De skulde helder tenkje paa aa leva vèl. Og eg lét dei høyra mi Meining um all Raadløysa og Armodsdomen eg saag, og nekktenekkte] preteritum av nekkje: klandre; be nokon skamme seg dei, fordi dei gav seg yvi og lét Farsótti raa seg.raa seg] rå over seg; ta styringa over ein
Daa saag dei paa meg fraa Sida og sagde: «du er vel ikkje Bror hans Paal i Kvernhusheidi for ingenting.»
«Korleis daa?» sagde eg.
«Han tala og so høgt um aa leva vèl. Men rett som det var fekk han 25tids nok med aa agte sitt eigi Liv. Og sidan hev han funne det best aa halda Munnen.»
Og ein av dei eldre lagde til noko som viste meg, at mine Ungdoms Synder ikkje heller var gløymde.
Sidan held eg meg burte fraa Bygdefolke. Men eg tenkte med meg: «her er ein sjuk Mann i sitt rette Lag;Lag] (dårleg) selskap for her vil dei døy alle.»
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Kommentert utgave ved Gudleiv Bø. Teksten er basert på 1. utgave fra 1899 og Bø presenterer teksten slik den var opprinnelig, både språklig og innholdsmessig.
Arne Garborg var en dikter som ikke var redd for å gjøre endringer i bøkene sine. Den burtkomne Faderen kom ut fem ganger i Garborgs levetid og i alle var det endringer fra forrige utgave. Rettelsene gjaldt ikke bare språket, Garborg endret også innholdet i teksten ganske drastisk; i forbindelse med utgivelsen av Skriftir i Samling 1909 ble det for eksempel lagt til fire nyskrevne kapitler.
Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
