11Verdi er svikefull, men hev endaa sin Mildhug.
Etter kvart som Vonerne brest fyri oss, veks Minni til att etter oss; og det gode me hadde og ikkje visste um, vert uppspart aat oss til Niste og Helsebot i vaar Alderdom.
Eg vankar um Dagen paa gamle Vegar, og Minne vaknar ved kvar Stein. Eg ser desse Haugarne der Veslegut sprang ein Gong, og der Ungsveinen drøymde sine fyrste heite Draumar. Og smaka dei fyrste søte og beiske Nippar av Livsens Drykk. Men det søte heng lengst i. Og det som var beiskt hev søtna med Aari. Ho den vesle Jaala, som fyrst gav meg aa eta av Kunnskapstrée paa godt og vondt, naar ho livnar upp att for meg no, er ho eit mildt Minne. Og all 12min Barneangest gjeng meg gjenom Hugen som ein døyvd og sorgfull Song.
Eg søkjer ned i Sandarne, der Have bryt; der gjeng den same Susen med sin same djupe Tone. Men naar Haustdagen er linn og Lufti blaa, stavrar eg upp paa Haugen, der Varden stend; daa ser eg ut yvi heile denne vesle Heimen som ein Gong var min; so vent kringar han seg um den kvite Kyrkja. Og det er som eg endaa var komen heim. Eg gløymer tilmed min HarmHarm] sorg; sinne yvi Bror min og Farsgarden.
Ja her er stillt. Ingen Feber i Lufti; inkje Staak elder GòvGòv] drev; føyke (av snø, støv el.lkn.) av det store Kappsprang. Det er eit anna Aarhundrad her. Eg kjenner stundom det eg ikkje hev visst um paa mange Aar: det fell Ro paa meg; eg kviler. Og eg drøymer um aa lura Dauden endaa i nokre Aar. For me priser Dauden, men me elskar Live.
13Her er mi Sol og mi Luft; her renn mine Bekkjer. Og uppe i denne store Himmelen budde min Gud. Stundom kjennest det som han maa bu der enno. Og i Kyrkja bur han. Det veit eg, naar eg ikkje serskilt hugsar meg um.
Men inn i Kyrkja vaagar eg meg ikkje. Eg veit, at kom eg der inn, so kvarvkvarv] preteritum av kverva: bli borte han burt for meg.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Kommentert utgave ved Gudleiv Bø. Teksten er basert på 1. utgave fra 1899 og Bø presenterer teksten slik den var opprinnelig, både språklig og innholdsmessig.
Arne Garborg var en dikter som ikke var redd for å gjøre endringer i bøkene sine. Den burtkomne Faderen kom ut fem ganger i Garborgs levetid og i alle var det endringer fra forrige utgave. Rettelsene gjaldt ikke bare språket, Garborg endret også innholdet i teksten ganske drastisk; i forbindelse med utgivelsen av Skriftir i Samling 1909 ble det for eksempel lagt til fire nyskrevne kapitler.
Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
