Den burtkomne Faderen

av Arne Garborg

XVI.

Føra Bok yvi mitt Liv skulde eg, og finna Lærdom og Lov og Samanheng.

Men um det er Sjukdom elder Alders Visdom: det meste kjem under Tap. Og Resten under Debet. Og 36lite Hugnad hev eg av Rekneskapen min.

Alt ser annleis ut etterpaa. Det som var mi Vinning i Verdi synest no Faafengd.Faafengd] forfengelegheit Og det som var mi Trøyst og min Trøyskap,Trøyskap] morskap; tidsfordriv det rengjer seg og er ikkje Trøyskap.

Det er Trollskap, som grin til meg og gjer Trut. Men det som eg mindre brydde meg um, ja kasta fraa meg og sagde: det er Faafengd og Gagnløyse og lite Vit, det vil heller no synast minneverdt.

Er det Domedag i meg? Maa eg sitja her og døma meg sjølv? Strenge Domar, gløym ikkje dei orsakande Umstende!

Hardt var det aa leva paa Jordi. Dei traakkar og trampar ned og knearknear] knegår seg fram yvi Lik; og eit Steinhjarta maa den hava, og Staalknokar, som skal fri seg og halde seg ovanpaa. Eg røynde det i vonde Aar. Og enno hev eg Blodflekkar etter det paa Sjæli.

Eg var hard. Eg hadde vore i Nedgangsskulen og herdt meg. Hjaa Trollmennerne var eg, dei som reknar ut Verdi og fær Jarn til aa fljota og sigler med sjølvgjord BørBør] medvind og talar tvers yvi Havet; deira Visdom lærde eg, og eg vart hard. Men det var dyrt; Sæla tok dei av meg for visdomen sin; og daa eg hadde lært Livslovi: Magti raar, kom Gud burt fraa meg. Og det slokna i meg og kolnad, og Verdi blei som eit tomt Hus der ingen bur. Men eg lo og kjende meg fri; og sidan trampa eg ned ikring meg som dei andre og kjende meg fri.

Og eg var hjaa Trollhekserne, dei som kverver Syn og vender Hug, og tryller Menn og syg Sjæli or dei i blodige Næter. For i Hugen min brann det av Uro og heit Lyst som eit Helvite; og Verdi var tom, og eg maatte røyna Live til Botnen og til Bermen. Og alt det dei visste og kunde av Ørske og Trollsæle lærde  38dei meg. Det var dyrt. Det kosta meg min Ungdom. Og daa eg gjekk fraa dei, saag eg at dei var hole, og at dei ikkje hadde Hjarta i seg. Sidan var alle hole i Ryggenhole i Ryggen] Huldra kunne etter folketradisjonen i visse område ha innhol rygg. for mine Augo, og der var ikkje Kjærleik og ikkje Tru. Daa vart eg hard til Grunnen og hjartelaus. Og eg let henne gaa som eg hadde elska, ho den truskyldige som venta paa meg; og eg gifte meg med Gull, og laante ut Gulle mitt for Rentur, som – men eg veit den, som tok endaa større Rentur og no sìt i Legislaturen. –Legislaturen] kongressen

Men ho som hadde fylgt Gulle heldt av meg; og som Aari gjekk, veikna Trolldomen. Daa hadde ho lært av meg. Og ho vart ei Trollheks som dei andre og flaug fraa meg. Men den som ho flaug burt med var min siste Ven, den trulause som eg hatar æveleg.

Daa kom det upp at eg hadde mjukna. Eg var ikkje Stein og ikkje 39Staal. Sjuk vart eg, og ør, og misste Svevnen, og gamalt vondt braut upp; og hadde eg trampa andre fyrr, trampa andre no meg; og snart laag eg nedbròtin og arm, og hadde ingen Ting att for all mi Møde. Daa sagde eg: sandeleg, det eg fyrr kasta fraa meg var Live.

Men det ein kasta fraa seg finn ein aldri att. Og liten Hugnad hev eg av min Rekneskap.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Den burtkomne Faderen

Kommentert utgave ved Gudleiv Bø. Teksten er basert på 1. utgave fra 1899 og Bø presenterer teksten slik den var opprinnelig, både språklig og innholdsmessig.

Arne Garborg var en dikter som ikke var redd for å gjøre endringer i bøkene sine. Den burtkomne Faderen kom ut fem ganger i Garborgs levetid og i alle var det endringer fra forrige utgave. Rettelsene gjaldt ikke bare språket, Garborg endret også innholdet i teksten ganske drastisk; i forbindelse med utgivelsen av Skriftir i Samling 1909 ble det for eksempel lagt til fire nyskrevne kapitler.

Les mer..

Om Arne Garborg

Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram      Facebook
Bluesky          X

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.