I den Dagboki som det meste av dette er plukka ut or eller tilstellt etter, kjem det 117til Slutt ei Etterskrift med ei framand Hand; ho lyder so:
«Ein Vaardag var det so klaart og vent; Gunnar klædde seg og gjekk ut; for han sagde: det skal gjera meg godt for min Hovdeverk. Og naar eg fær drikka Sol og Luft, so vert eg snart god att.
Det ser ut til at han hev vilja stavra seg upp paa Bakken der Varden stend. Men han kom ikkje so langt. Noko etter midveges hev han sigi ned. Og han hev kje vunne seg upp att. Daa han vart funnen og innbòren, sansa han seg ikkje. Natti etter døydde han.
Fred med dit Støv.»
*
Han fekk liggja i den Kraai han hadde set seg ut. Paa Gravbakken vart dette songi:
Her vil eg kvila fraa Storm og Strid,
kvila fraa Sut og Ankar,Ankar] bekymringar
sova i Ro til Herrens Tid,
trygg for dei rædde Tankar.
Ende ho hev, den Vandring lang;
legg meg stillt i Jordi sitt Fang!
God som ei Mor ho gøymer
Baane som svevnsælt drøymer.
Legg meg stillt i den djupe Grav!
Mild ho den mødde fagnar.
118Alt eg synda i Livsens Kav,
her det stilnar og tagnar.
Heilag legg seg um Gravi ned
Soning sæle og Minne-Fred.
Den som eg verst hev valde,
tilgjev meg fyrst av alle.
Herren høgaste, Heimsens Drott,
Live meg gav aa strida, –
vèl han visste og saag det godt,
alt eg i Synd laut lida.
Lyfter han daa si Aasyn mild,
lyser Fred yvi Kvila still.
Lat so Klokkune klinga!
Fri er eg no um Bringa.
Kvila vil eg i Freden stor
her under Himlen ljose.
Vent paa Gravi um Vaaren gror
Villgras og mjuke Mose;
Sporven gjer sine Sveivar og Sving;
Humla surrar so brun i Kring;
Live, seg stødtstødt] alltid vil fræva,fræva] frø seg
sælt skal den daude svæva.svæva] få til å sove
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Kommentert utgave ved Gudleiv Bø. Teksten er basert på 1. utgave fra 1899 og Bø presenterer teksten slik den var opprinnelig, både språklig og innholdsmessig.
Arne Garborg var en dikter som ikke var redd for å gjøre endringer i bøkene sine. Den burtkomne Faderen kom ut fem ganger i Garborgs levetid og i alle var det endringer fra forrige utgave. Rettelsene gjaldt ikke bare språket, Garborg endret også innholdet i teksten ganske drastisk; i forbindelse med utgivelsen av Skriftir i Samling 1909 ble det for eksempel lagt til fire nyskrevne kapitler.
Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
