Eg spør um det er sant at han kann lækja Sjukdomar. Nei, segjer han.
Eg held fram.
«Dei fortel, at du fer med aa beda for sjuke og leggja Henderne paa dei. Eg vil segja deg beint ut: eg likar ikkje slikt.»
73«Det lindrar stundom. Og ein skal freista alt som kann vera til Hjelp. For det er Kristindom, at me hjelper kvarandre.»
Eg tagnar. Han tek frami att:
«Mange er Vesaldomarne vaare; dei fleste av dei er Hugsótt. Det er Sjæli som er sjuk. Og hev ikkje den si Kraft, vinn alt vondt innpaa oss. Daa styrkjer Bøni, um der er Tru; Sjæli samlar seg og fær ny Kraft til Motstand.»
«Hev du ein Gud som høyrer Bøner, so vis meg han. Just ein slik Gud treng eg.»
Han lo. «Ja Teikn vil me hava.»
«Svara meg no. Alt det De bed um skal De faa, stend det.»
«I mitt Namn, stendstend] presens av standa: stå det.I mitt Namn, stend det] jf. Joh 15,16 Det er: naar me bed som han bad. Men det var hans Bøn: verte din Vilje.
Stundom trur me aa sjaa Undere. Men beda, det er kje aa gjera Trolldom i Guds Navn; gjenom Bøni vil 74me lyfte oss upp til aa vilja Guds Vilje.vilja Guds Vilje] jf. den tredje bøna i Fader vår Og vinn me dette høgste, so fær me alt det me vil. Og det er Livsens Forløysning, at min Vilje vert eitt med Allviljen.
Men mykje er der i den gamle Sjælesyrjarvisdom, som der er Meining i. Bøn, Arbeid, Faste er tri gode gamle Vaapen. Mange vonde Aander er drivne ut med dei. Sjukdom og Synd heng so ihop, at SælebotSælebot] velgjerning; lindring vert Helsebot ofte. Ungdomar spør meg stundom um Raad mot den ureine Lyst. Faste, svarar eg; Arbeid, og naar det ikkje er nok, Faste! Eg hev set støde Karar veksa etter det.
Ofte trengst det berre eit sterkt Ord av ein frisk Mann, so gjev Hugsykja seg, og KruslingenKruslingen] pusling; ein som ser veik ut eller er sjukeleg kvìknar. Dette røynde eg tidt. For der er mykje HugsykjeHugsykje] bekymring; sinnsliding og HugløyseHugløyse] motløyse; det å vere sløv millom Folke. Og den gamle Lækjekunsten er god for dei, som fyrst og fremst treng Lækjedom paa Viljen.»
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Kommentert utgave ved Gudleiv Bø. Teksten er basert på 1. utgave fra 1899 og Bø presenterer teksten slik den var opprinnelig, både språklig og innholdsmessig.
Arne Garborg var en dikter som ikke var redd for å gjøre endringer i bøkene sine. Den burtkomne Faderen kom ut fem ganger i Garborgs levetid og i alle var det endringer fra forrige utgave. Rettelsene gjaldt ikke bare språket, Garborg endret også innholdet i teksten ganske drastisk; i forbindelse med utgivelsen av Skriftir i Samling 1909 ble det for eksempel lagt til fire nyskrevne kapitler.
Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
