Heilag er den stille Bygd; alle Vegar fører til Kyrkja.
Og Live samlar seg der og vert vigt; og Helg og Høgtid legg seg ut yvi Land og Leid fraa det kvite Altar med Stakarne og det heilage Staupe.
Og Klokkune signar og syng, og paa Jordi er Fred, og Soning for Sorg og Synder.
14Men uppe i Taarne, i Myrkre utanfyri, der spøkjer det vonde; der heksar Trollkjeringar med svart Kunst, og spinn Uraader, og lyser Ubøner, og sender VanhugVanhug] mismot og Vantrivnad ut yvi dei, som ikkje stengde for Dører og Tankar med VigsleVigsle] (inn)vielse; velsigning og Kross og det heilage, sterke Fadervaar.der spøkjer det vonde … Fadervaar] Det var vanleg folketru i gamal tid at hekser eller andre overnaturlege vette kunne skade menneska, men at ein kunne verge seg mot slikt ved hjelp av kristne symbol som krossteikn, salmestrofer eller rituelle bøner som Fader vår. Ein kunne også verge seg mot daudingar/spøkelse; det var helst personar som hadde eitkvart uoppgjort i livet, som «gjekk att» og spøkte for folk etter døden. Og Midnettes Bil naar alt søv, stig or vanstelte Graver Sjælene som ikkje fekk Fred, og søkjer heim att til det dei elska paa Jordi eller hata.
Himmelbru er Kyrkja, og Helgrind,Helgrind] «grinda» mellom sfæren til dei levande og Helvete Porten millom der uppe og der nede og her, det store Vegskìl og Vegamot.Vegamot] vegskil Her lever det ukjende, Magterne, dei høge og dei laage, dei som spinn Lagnaden og raar for alt Liv. Og naar Folke møter til Helg, so er det Helg. Gud er tilstades sjølv, Faderen, Sonen og Anden; men utanfor sit den vonde og bit seg i Fingrarne; for no hev han inga Magt. Og gjenom Ord som Verdi ikkje forstend, klaarnar fram 15for den barnslege Hug Livsens truskyldige Meining.
Du gamle kvite Hus. Eg rømde fraa deg som fraa alt, og er no framand her som all Stad. Men det stend Fred av deg. Og gjerne sit eg i Hagen din, der Live søv og Gløymsla held Vakt, og les paa Gravkrossarne og tenkjer paa gamalt.
Og ser meg ut mitt eige vesle Rom.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Kommentert utgave ved Gudleiv Bø. Teksten er basert på 1. utgave fra 1899 og Bø presenterer teksten slik den var opprinnelig, både språklig og innholdsmessig.
Arne Garborg var en dikter som ikke var redd for å gjøre endringer i bøkene sine. Den burtkomne Faderen kom ut fem ganger i Garborgs levetid og i alle var det endringer fra forrige utgave. Rettelsene gjaldt ikke bare språket, Garborg endret også innholdet i teksten ganske drastisk; i forbindelse med utgivelsen av Skriftir i Samling 1909 ble det for eksempel lagt til fire nyskrevne kapitler.
Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
