Brev 1863–64

av Camilla Collett

18. mars [1864]. Brev til Alf Collett

Brevs. 5

Opplysninger om brevet:
Skrevet i Paris. Brevet er avsluttet i margen. Først på langs i margen s. 4 og s. 3, deretter øverst s. 1 opp-ned i forhold til den øvrige tekst på siden, så på langs i margen s. 2 og s. 1, og til slutt igjen øverst s. 1 opp-ned.
Datering: Brevet er datert uten angivelse av år, men har senere blyantpåskrift: «64». Det stemmer med innholdet i brevet, deriblant omtalen av pensjonen Collett ble tildelt av regjerningen 30. januar 1864.

Dit kjerlige BrevBrev] Vi kjenner ikke til dette brevet. min Alf fortjente et bedre og glædeligere Svar end jeg kan give Dig. Af mit Brev til Brynie,Brev til Brynie] Ole Andreas Brynie (1804–82), byråsjef og Colletts verge. Vi kjenner ikke til brevet. afsendt herfra Slutn. Februar, vil Du have erfaret den Modløshed hvori jeg er nedsunken. Under de første Ugers Ophold her, nærede jeg endnu nogen Illusion over min Stilling, men da Dit Brev kom, hvoraf jeg saa at B. ved sidste Opgjør kun kan sende mig 36–37 Spd herefter, da tabte jeg ganske Modet og har intet villet, intet kunne foretage mig siden. Den Efterretning om PensionenPensionen] Collett ble ved kongelig resolusjon innstilt til en pensjon på 80 spesidaler årlig 30. januar 1864, men Stortingets Gage- og Pensionskomitee fastsatte den til en vanlig enkepensjon på 40 spesidaler årlig under sin behandling av innstillingen i februar 1864. (Se Stortingsforhandlinger. Indst. S. No. 46 (No. 314) samt S. No. 9 Om de af Statscassen midlertidigt Bevilgede Pensioner …) som han endelig beqvemmer sig til at meddele mig, forandrer ikke Tingen ser jeg, fremdeles de samme 36 ½, den skal altsaa ikke kunne rive mig ud af min nedkuede Stilling her. I min første Fortvivlelse skrev jeg til G. Sibbern,G. Sibbern] Georg Christian Sibbern (1816–1901), diplomat og politiker. Vi kjenner ikke til dette brevet. samtidig med mit Brev til B. og jeg sender heri atter et Brev til ham.Brev til ham] Vi kjenner ikke til dette brevet. Jeg tillader Dig at læse dette min Alf. thi jeg gaar ud fra at Du er fuldkommen diskret og ikke til Nogen, end ikke til Brynie, nævner det, det vil sige Dig mine Tanker med Hensyn til hin Pension. 2Naar Du har læst det, saa væd blot Konvoluten til Segl og bring ham det, helst selv, hvis han endnu er i Byen. Ak det vil vel ikke føre til Noget! Nu troer man at have gjort Fyldest med Hensyn til mig. –

Jeg er langt fra rask, jeg er ligesom sløv, og nerveus i en Grad som jeg endnu ikke har kjendt. Hvorledes kan det være anderledes! Mangel paa al Adspredelse, medens den vinker og lokker fra alle Kanter. en evig nagende Uro – og – alene til at bære denne Qval! Penge – en Sum Penge, maa der skikkes! For Gud i Himlens Skyld, bed dog Brynie optage et Laan – sælg mine Møbler! er det bedre at jeg ligger her og døer? Tænk Dig min Ensomhed her i en Pension, hvor der er nok af Mennesker, alle Vildfremmede, hvem den Mistanke der ansee det at atat] ordet gjentatt man være fattig eller i Nød vilde være næsten for værre end om man mistænktes for noget moralsk Slet – Alene næsten bestandig paa mit Tagkammer i 5te Etage!

Angaaende EmilEmil] sønnen Emil Collett (1848–1904), skoleelev da har jeg hundrede Gange tænkt at skrive at det netop er min Villie at han gaaer til Præsten (Vexels)Vexels] Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866), residerende kapellan ved Vor Frelsers kirke til Sommeren. Tak for at I spørge mig og ikke ganske glemme at jeg er Eders Moder. Glem det ikke. 3Overholder Emil min bestemt udtalte Villie at han ikke at gaa til WelhsWelhs] Josephine (1812–66), født Bidoulac, og Johan Sebastian (1807–73) Welhaven. Collett ønsket ikke at sønnnen Emil skulle omgås vennen Ernst Welhaven i familiens hjem. Se brevet til Emil Collett 24. november 1863. som Gjest? Skriv mig Sandheden derom. Mine Landsmænd her ser jeg lidet. Det er Folk som nyde Livet og som ikke til trænge til, eller spørge stort efter en Stakkel som jeg. Frøken EgebergFrøken Egeberg] Fanny Egeberg (1841–99), ugift, musiker møder jeg undertiden hun fortæller mig da om al den Herlighed hun har nydt af Musik og Theatre. Jeg har ikke været i noget Theater, eller nogetsteds. I Førstningen jeg kom hid, havde jeg en brændende Lyst, men nu er den gaaet over. Fru ColbanFru Colban] Marie Colban (1814–84), født Schmidt, enke etter Nathanael Colban (1793–1850) og oversetter – siden Du vil vide det volder mig ingen Glæde. Det er længesiden det, ja egentlig helt siden hendes anden Hjemkomst – fra Udlandet. Hun har stillet den Betingelse for mig at jeg ikke skal besøge hende hos Grevinden,Grevinden] Grevinne Hamilton som Marie Colban bodde hos. og Du kan begribe, jeg overholder Forbudet og vogter mig for at genere hende. Jeg finder hende fuldkommen udbrændt og – men lad alt dette strengt være mellem os – fuldkommen forskruet.

Til Fru KjerulfFru Kjerulf] Elisabeth (Betzy) Marie Kjerulf (1781–1873), født Lasson, enke etter Peder Kjerulf (1781–1841) kan jeg ikke skrive, Du begriber vist hvorfor. Nei, ikke til Noget Menneske kunde det falde mig ind at uden Nødvendighed at blotte min sørgelige Tilstand, og gjøre den til Bysnak. Jeg greb mig sammen forleden og skrev til Nina ThaulowNina Thaulow] Nicoline (Nina) Louise Thaulow (1820–94), født Munch, gift med Colletts fetter, Harald Conrad Thaulow. Vi kjenner ikke til dette brevet. efter et gammelt Løfte.

Du kan forstaae mine Tanker om Pensionen. Jeg finder den ynkelig, ridiculeridicule] latterlig 4ja uværdig. Ikke engang 100 Spd! naar man gaar ud fra at Angj. leverer Værker «der høre til de mest Fremragende» – og som har udfoldet en Virksomhed der gjør vor Literatur Ære!» TellefsenTellefsen] Thomas Tellefsen (1823–74), komponist, pianist og musikkpedagog hvem jeg fortalte det, fandt det under alle Begreber schofelt. og nu skal jeg takke til. Skriv mig, sig mig, hvem det er til hvem jeg skal stille min Tak.

Har ikke LieLie] Jonas Lie (1833–1908), sakfører og eier av Illustreret Nyhedsblad sendt B. Penge?Penge?] spørsmålstegn rettet fra tankestrek ved overskriving jeg har andraget paa 20 Spd. for en lille Novellette til Nyhedsbladet der efter min Beregning skulde kunne komme ind i Overmorgen den 20de. Disse Penge, og for MedaillenMedaillen] Collett hadde høsten 1863 fått medaljen Pro litteris et artibus (latin: for vitenskap og kunst) av kong Karl 4. maa sendes mig øieblikkelig. Senere Indtægterne af Meublerne, og skulde ikke StensballeStensballe] Peter Fredrik Steensballe (1821–95), forlegger, utga Colletts Fortællinger (1861) og tok Et undersøisk Parlament (1863) i kommisjon have faaet noget lidet ind for Broschuren?Broschuren] Antakelig Et undersøisk Parlament Hørte Du ikke da Du var i Eidsvold om KnudsenKnudsen] Anna Hedvig Wilhelmine (1814–98), født Sissener, og Nils (1808–79) Knudsen, bestyrer av Eidsvold Verk havde faaet solgt nogle af H-sH-s] dvs. Henriks: Henrik Wergeland, (1808–45), Colletts bror, forfatter Portraitter? Ogsaa VedøeVedøe] Edvard Wilhelm Vedøe (1805–95), prest, gift med Colletts søster Augusta fik endel af dem til Salg. Tænk alle disse Tab tilsammen – nu sidst Fru Mariboes OversættelseFru Mariboes Oversættelse] Hedvig Theresia Francisca Maribo (1814–91), født Sonnleithner, østerriksk-norsk foreningskvinne, legatstifter og filantrop. Hennes tyske oversettelse av Amtmandens Døttre forsøkte Collett å finne en forlegger til under sitt opphold i Berlin. Se brevet til Alf Collett 17.–18. oktober, 23. november og 16.–18. desember 1863. Se også Sidste Blade (1868) s. 45. – det er ikke saa lidet for en Fattig som jeg! Om mine hjemsendte Korresspondencer har jeg hørt mærkværdig lidet, ja egentlig kun de faa Linier Du har spenderet paa dem. Brynie nævner dem netop i 5 Ord; OscarOscar] sønnen Oscar Collett (1845–1911), student slet ikke.Brynie nævner dem … Oscar slet ikke] Vi kjenner ikke til disse brevene. Den Lie har faaet tilsendt,Den Lie har faaet tilsendt] «En Aften i Charlottenburg» (Illustreret Nyhedsblad 17. april 1864). Teksten ble senere trykt i Sidste Blade. Erindringer og Bekjendelser (Kbh. 1868) med samme tittel. Jf. brevet til Jonas Lie 20. februar 1864. er af den Beskaffenhed at jeg nok vil vide mere specificeret hvad man synes om den, og jeg vil bede Dig ikke glemme det. Det er underlig, kan Du tro, at sidde her saadan langt borte, medens Ens Tanker, inderste Hjertefibre, underkastes en Slags Vivisection derhjemme enhver kan skj‹ære› sig et Stykke deraf. Men saa faar man jo ogsaa en offentlig Belønning af 60 Spd aarlig60 Spd aarlig] Collett ble ved kongelig resolusjon bevilget en forhøyet pensjon på 80 spesidaler i januar 1864. I sin behandling av bevilgningen måneden etter fastsatte Stortingets Gage- og Pensionskomite Colletts pensjon til 40 spesidaler årlig (jf. kommentaren til ‘Pensionen’ øverst i brevet). Vi vet ikke hvorfor Collett nevner summen 60 spesidaler. derfor!

Lev vel min Gut – hils – ikke Dine Brødre dennegang – Din Mama er for nedbrudt. men skriv saa hurtig og saa godt Du kan, de faa Skillinger jeg har tilovers, betaler jeg gjerne disse Breve med. Sig mig hvem der har skrevet Ansøgningen.Ansøgningen] På Colletts vegne sendte vergen Ole Andreas Brynie en søknad om pensjon over statskassen høsten 1862. Søknaden er tapt, men lå til grunn for finansdepartementets innstilling av Collett til en pensjon på 80 spesidaler årlig som ble bevilget ved kongelig resolusjon 30. januar 1864. Er det B. da tak ham foreløbig, den er virkelig velskreven, det var Synd at sige Andet. En engelsk Dame sagde til mig, (hun havde faaet Nys om at jeg var Forfatterinde) «De skulde lære Engelsk og skrive paa Engelsk i England, der da vilde De blive rig. En nylig udkommen Roman der indbragte Forfatterinden – 30000 – Pund.

At betale TønsbergTønsberg] Nils Christian Tønsberg (1813–97), forlegger. Den omtalte tilbakebetaling gjelder antakelig Tønsbergs utgave av Peter Jonas Colletts Den norske Familieret, 3. Udg., 1859. tilbage Pengene og sælge Forlaget paanyt til en Anden, synes mig en Daarlig Handel, Oplaget maa paa det Nærmeste være udsolgt. Saa har han jo havt hele Indtægten, uden at give Noget derfor? Bedre var det da at tilbyde en anden Mand Forlagsretten for den Sum som resterer. Emil Stakkel skulde havt disse først, det var min Betingelse. Naturligvis er det gaaet ud over mig, Nu, de ere Oscar vel undte.

Sig ikke til Dine Brødre, eller Nogen i hvilken Grad jeg er nedbrudt, Sig jeg har ikke været vel og har villet vente til jeg kom mig.

Vogt Dig at Du ikke i Distraction lægger Dit Brev i Sibberns Konvolut, eller endog begge! Saadant kan hænde. Lad det komme uden Plet til ham.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev 1863–64

Samlingen inneholder 33 brev skrevet av Camilla Collett i perioden september 1863 til september 1864 da hun var på sin første lengre reise etter at hun ble enke i 1851. I perioden bodde hun i København, Berlin og Paris.

Brevene gir et bilde av hennes hverdagslige gjøremål, hennes økonomiske bekymringer og hennes litterære ambisjoner under utenlandsoppholdet. Men reisen var også et vendepunkt i Colletts liv, korrespondanse og forfatterskap, og den ble på mange måter starten på hennes liv som omreisende forfatter.

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram      Facebook
Bluesky          X

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.