Brev 1863–64

av Camilla Collett

[Juni 1864]. Brev til Peter Nicolai Arbo

Brevs. 560

Opplysninger om brevet:
Skrevet i Paris. Brevet gjengis på grunnlag av fotokopi.
Datering: Brevet er udatert, men må være skrevet juni 1864, mens hun planlegger sitt oppbrudd fra Paris (om tidspunkt for avreise, se innledende kommentar til brevet til Marie Colban [juni 1864]). Vi daterer brevet til juni 1864 og plasserer det sist på måneden, rett før avreise. Tidligere er brevet registrert med datoen [15. juli 1864], fordi deler av poststemplet er lest som 15, men denne tydingen er svært usikker.

Kjere Arbo!

Da jeg alligevel ikke kan faa Fanny E.Fanny E.] Fanny Egeberg (1841–99), ugift, musiker med mig i næste Uge kommer jeg til at paaskynde min Reise og vil see at blive færdig til Lørdag Aften. Vil De møde mig i Cafféen i Morgen Fredag Kl 1?Kl 1?] spørsmålstegnet rettet fra komma ved overskriving saa gjerne jeg vilde opsøge Dem i Deres Atelier, strækker Tiden strækker desværre ikke dertil; jeg har endnu ikke Begreb om hvordan jeg skal blive færdig men blive her længer tør jeg ikke, da jeg er bange for at jeg kommer til kort med Penge. Deres

Camilla Collett


__________
Adressetekst:
Mr
Monsieur Arbo.
Peintre Norvegien
49 Boulevard Sebastopol rive gauche
Paris.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev 1863–64

Samlingen inneholder 33 brev skrevet av Camilla Collett i perioden september 1863 til september 1864 da hun var på sin første lengre reise etter at hun ble enke i 1851. I perioden bodde hun i København, Berlin og Paris.

Brevene gir et bilde av hennes hverdagslige gjøremål, hennes økonomiske bekymringer og hennes litterære ambisjoner under utenlandsoppholdet. Men reisen var også et vendepunkt i Colletts liv, korrespondanse og forfatterskap, og den ble på mange måter starten på hennes liv som omreisende forfatter.

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.