Arbo, Peter Nicolai (1831–92). Colletts slektning og norsk maler. Under studietiden i Düsseldorf utviklet han seg til å bli en spesialist på historiske og mytologiske emner. Som en av de første norske malerne bosatte han seg i Paris i 1863, og deltok blant annet med maleriet Valkyrien (1860) på Salon de 1864. Bortsett fra enkelte avbrudd ble han boende i byen til 1874, da han slo seg ned i Christiania. I 1888 giftet han seg med maleren Elize Thomas. Arbo er en viktig representant for det senere nasjonalromantiske maleri i Norge, og nøt stor anseelse i sin samtid. (NKL, Wikipedia og katalogen for Paris Salon de 1864)
Colban, Marie, født Scmidt (1814–84). Colletts venninne, oversetter og forfatter. Sammen med sin ektemann Nathanael Colban, begynte hun sin litterære virksomhet som oversetter. Etter at hun ble enke i 1850 livnærte hun seg som oversetter. Hun bodde i lange perioder i Paris, hvor hun ble tatt opp i aristokratiske og litterære kretser. I tillegg til å oversette skjønnlitteratur og vitenskapelige verk, skrev hun reisebrev, blant annet for Morgenbladet og Illustreret Nyhedsblad. I 1869 debuterte hun som skjønnlitterær forfatter. Hun ble kjent med Collett i ungdommen, og deres vennskap var både langvarig og komplisert. Colban var en markant personlighet og hennes journalistikk vakte oppsikt. I dag regnes hun som en betydningsfull oversetter og protofeminist. (Lindbæk 1918, Askevold 1905, Høgh og Mørck 1925, NOleks)
Collett, Alf (1844–1919). Colletts sønn, embetsmann og historiker. Etter Peter Jonas Colletts død flyttet han med Collett til København i 1852, hvor han gikk på Neves institutt. Under familiens opphold i København i 1856 gikk han på Borgerdydskolen og begynte på Katedralskolen i Christiania i 1857. Han ble student i 1861 og avla juridisk embetseksamen i 1867. Giftet seg med Mathilde Sophie Kallevig i 1871. Ekteparet fikk ingen barn. Han gjorde karriere i embetsverket, men er særlig kjent for sitt personalhistoriske forfatterskap. Av de fire sønnene var Alf Collett den som sto Collett nærmest og forvaltet hennes etterlatte papirer. (NBL, Collett 1915)
Collett, Emil (1848–1904). Colletts sønn, overingeniør. Da Collett flyttet til København i 1852, ble han plassert hos Petronelle Cathrine og Jens Gram Thaulow på Hadeland et års tid. Resten av oppveksten bodde han hos Collett frem til han flyttet til Sophie Steenstrup under Colletts utenlandsopphold 1863–64. Etter endt skolegang på Nissen latin- og realskole, påbegynte han i 1864 en militær utdannelse. Den avbrøt han i 1865 for å utdanne seg til sivilingeniør i Stockholm. I 1865–66 bodde han sammen med Collett i Stockholm. Han ble ansatt ved jernbanen i 1870 og giftet seg i 1876 med Andrea Conradi. Ekteparet fikk tre barn. (Collett 1915, Steen 1954)
Collett, Oscar (1845–1911). Colletts sønn, embetsmann, ugift. Etter Peter Jonas Colletts død, flyttet han med Collett til København i 1852, hvor han gikk på Neves institutt. I 1855 ble han tatt opp som pleiesønn av Carl Emil Collett. Han gikk på Nissen latin- og realskole og avla juridisk embetseksamen i 1869. Han arbeidet som embetsmann i Sverige og tok i 1888 svensk statsborgerskap. (Collett 1915)
Collett, Robert (1842–1913). Colletts sønn, professor, ugift. Han ble tatt opp som pleiesønn av Johan Christian Collett i 1852 og sammen med familien bodde han på Lillehammer fra 1854 til 1859, hvor han gikk på latin- og realskolen. I 1861 avsluttet han skolegangen ved Nissen latin- og realskole i Christiania og begynte å studere juss. På grunn av stor interesse for natur og dyreliv oppga han juridikum til fordel for studier i zoologi. Professor i 1885 og bestyrer av Tøyen zoologiske museum fra 1886. Han utga en rekke skrifter av vitenskapelig og folkelig art, og var også en fremragende fotograf. (NBL, Fulsås 2013)
Lie, Jonas (1833–1908). Forfatter og journalist. Han gikk på Heltbergs studentfabrikk i Christiania og ble cand. jur i 1857. Sammen med sin kone Thomasine Lie flyttet han til Kongsvinger for å arbeide som sakfører. I 1861 kjøpte han Illustreret Nyhedsblad, og det var i den forbindelse han kom i kontakt med Camilla Collett og det utviklet seg et vennskap dem imellom. Han debuterte med Digte (1866) og fikk sitt gjennombrudd med romanen Den fremsynte (1870). I dag er han mest kjent for romanen Familien på Gilje (1883). Han ble tildelt diktergasje i 1874 og bodde store deler av livet i Paris, hvor ekteparet Lies hjem ble et møtested for skandinaviske kunstnere og forfattere. Han regnes som en av «de fire store» ved siden av Alexander Kielland, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. (NBL)
Sand, George (1804–76). Fransk forfatter og feminist. Amandine-Aurore-Lucile Dupin, baronesse Dudevant, var en fransk forfatter som skrev romaner og memoarer under pseudonymet George Sand. Hun debuterte med Indiana (1833), hvor hun gikk til angrep på sosiale konvensjoner. I tillegg til et stort forfatterskap, skrev hun også kritikk, journalistikk og politiske pamfletter. Sand var også berømt for å utfordre kvinneidealet ved sin livstil, påkledning og samliv med en rekke menn. Både i kraft av sin personlighet og sitt forfatterskap var hun viktig for fremveksten av feminismen på 1800-tallet, og et forbilde for Camilla Collett. (Wikipedia, SNL)
Wergeland, Oscar (1815–95). Colletts bror, offiser, kartograf og landskapsverner. Han var adjoint ved generalstaben 1852–57 og kaptein i armeen fra 1853 inntil han i 1859 ble sjef for musketerkorpset i Kristiansand og bosatte seg i byen. Der spilte han en stor rolle som landskapsarkitekt og grunnla flere parker i byen. Gift i 1844 med Søster Truine Catharina Alette Sem. Ekteparet fikk tre døtre før hennes død i 1853. Giftet seg på nytt med Caroline Cecilie Adelaide Hagemann i 1859, og de fikk tre barn. (NBL)
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Samlingen inneholder 33 brev skrevet av Camilla Collett i perioden september 1863 til september 1864 da hun var på sin første lengre reise etter at hun ble enke i 1851. I perioden bodde hun i København, Berlin og Paris.
Brevene gir et bilde av hennes hverdagslige gjøremål, hennes økonomiske bekymringer og hennes litterære ambisjoner under utenlandsoppholdet. Men reisen var også et vendepunkt i Colletts liv, korrespondanse og forfatterskap, og den ble på mange måter starten på hennes liv som omreisende forfatter.
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
