Mette Refslund Witting
Denne utgivelsen inneholder Nasjonalbibliotekets brev fra Camilla Collett, fra perioden september 1863 til september 1864. Det er en oppfølging av Camilla Collett Brev 1841–51 (Oslo 2018) og Camilla Collett Brev 1852–63 (Oslo 2019), og det anbefales å lese tekstredegjørelsene til disse, for utgivelsesarbeidet som ligger bak, er i hovedtrekk det samme. Prinsippene for utgivelsen er oppsummert i kapitlet Retningslinjer. Nedenfor vil vi gjøre rede for det særegne ved tekstgrunnlaget til nærværende utgave.
Vi utgir alle Nasjonalbibliotekets brev fra Camilla Collett i det nevnte tidsrommet, 33 brev i alt. Noen av brevene har tidligere vært publisert, men vi velger likevel å ta dem med av disse grunner: Vi ønsker å utgi alle bibliotekets Collett-brev etter samme mal (for eksempel med Colletts egne rettelser synlige i teksten, uten standardisering av hennes tegnsetting, og uten retting av hennes skrivefeil), – og vi ønsker å presentere alle Colletts brev i bibliotekets samling i kronologisk rekkefølge.
I det aktuelle tidsrommet er det de fire brevene til Jonas Lie som tidligere er publisert. Før Nasjonalbiblioteket i 2018 begynte med kronologiske utgivelser av Collett-brevene, hadde vi utgitt hennes brev til tre forfatterkolleger: Til Henrik og Suzanna Ibsen i 2014, til Bjørnstjerne Bjørnson i 2015 og til Jonas Lie i 2016. Brevene til Lie er derfor kopiert fra 2016-utgivelsen, og på samme måte vil vi i de kommende utgivelsene kopiere inn brev fra disse tre tidligere utgivelsene, når vi kommer til dem i kronologien. Når det gjelder brevene til Jonas Lie har de en enda lengere utgivelseshistorie, for de ble alle trykt i 1913 i tidsskriftet Norske Intelligenssedler, og to av dem igjen i tidsskriftet Hjemmenes Vel i 1922. Se mer om disse publiseringer i innledningen til Camilla Collett Brev til Jonas Lie (Oslo 2016).
I tillegg til at de fire Lie-brev har vært publisert tidligere, har 20 brev vært tilgjengelig som maskinskrevne avskrifter. Avskriftene ble utført av Inger og Leiv Amundsen, og de ble gitt til Nasjonalbiblioteket i 1980 av Ellisiv Steen som tidligere hadde fått dem av L. Amundsen (Ms.4° 3496). Se mer om Inger og Leiv Amundsens arbeid i tekstredegjørelsen til Camilla Collett Brev 1841–51 (Oslo 2018).
Det vil si at 9 av de 33 brev aldri har vært transkribert: brevet til Emil Collett 24. november 1863 og de 8 brevene til Peter Nicolai Arbo. Brevene til Arbo har vi bare tilgang til som fotokopier, men vi inkluderer dem likevel i utgivelsen, fordi originalbrevene ikke er tilgjengelige i en offentlig institusjon. Siden vi ikke vet om originalbrevene finnes, kan Nasjonalbibliotekets fotokopier være de eneste kildene vi har til brevene i dag. Se mer om disse fotokopiene nedenfor under Materialet / proveniens.
Brev oppbevart andre steder enn i Nasjonalbiblioteket er ikke inkludert, men vi har som mål å kartlegge hva som finnes av Collett-brev i andre arkiver i Norden. For tidsrommet september 1863 til september 1864 kjenner vi til fem brev i andre arkiver:
Brev til Collett tas heller ikke med i utgivelsen. Det er generelt bevart ganske få brev til henne, og for den aktuelle perioden er det ingen registrerte brev til henne i Nasjonalbiblioteket.
De fleste av brevene som nå utgis, befinner seg i Brevs. 5. Det er en voksende samling av Camilla Collett-brev. Grunnstammen i Brevs. 5 er brev som kom til biblioteket i 1919 ved Alf Colletts død. Alf Collett tok vare på morens papirer og testamenterte dem til Nasjonalbiblioteket (den gang Universitetsbiblioteket). Se mer om gaven i tekstredegjørelsen til Camilla Collett Brev 1852–63. Alle brevene i denne utgivelsen som hører til i Brevs. 5, var blant dem som kom til biblioteket i 1919.
De resterende brev har signaturene Ms.fol. 3111, Brevs. 119 og Brevs. 560. Ms.fol. 3111 er del av en større samling manuskripter som biblioteket mottok testamentarisk etter advokat Jonas Skougaard i 1968. Brevs. 119 er brevsamlingen etter Jonas Lie. Biblioteket kjøpte samlingen av sønnen Erik Lie i 1935. Brevs. 560 består hovedsakelig av fotokopier av brev til Peter Nicolai Arbo. Nasjonalbiblioteket lånte originalbrevene av barnebarnet Hemming Windfeld-Hansen i 1977 og fikk tatt kopier av dem. Om originalbrevene fortsatt finnes, er ikke bekreftet.
Camilla Colletts brev på fransk til George Sand 18. mars 1864 er et av få Collett-brev som ikke er skrevet på norsk. For å gjøre innholdet tilgjengelig også for lesere som ikke er franskkyndige, har vi fått det oversatt til moderne norsk. Oversettelsen finner man i en egen kommentar øverst i brevet. Franskkyndige vil se at Colletts fransk ikke følger alle rettskrivningsreglene, heller ikke datidens, men vi gjengir det som det er skrevet. Hun har noen særegne former og er vaklende i bruken av diakritiske tegn. Collett har skrevet brevet med latinske bokstaver og ikke gotiske, slik hun gjør i de øvrige brevene. Hun følger dermed datidens praksis, hvor romanske språk (for eksempel latinsk og fransk) ble skrevet med latinske bokstaver.
Vi overtok et uvurderlig forarbeid etter Inger og Leiv Amundsen. Det videre arbeid er utført av ansatte ved Nasjonalbiblioteket: Kristian Nymark har overført Amundsens avskrifter til filformatet xml og lest førstekorrektur av transkripsjonene; Nina Korbu, Mette Refslund Witting og Marius Wulfsberg har transkribert de brevene som ikke fantes blant Amundsens avskrifter; den siste korrekturen mot originalbrevene er utført av Tone Modalsli; den endelige redigeringen er utført av utgiverne – Mette Refslund Witting har hatt spesielt ansvar for tekstetableringen og Marius Wulfsberg for kommenteringen; Ellen Nessheim Wiger har ferdigstilt filene til publisering. Vi har fått ekstern hjelp til oversettelse av det franske brevet av Helle Waahlberg, som i tillegg kontrollerte transkripsjonen av Colletts fransk.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Samlingen inneholder 33 brev skrevet av Camilla Collett i perioden september 1863 til september 1864 da hun var på sin første lengre reise etter at hun ble enke i 1851. I perioden bodde hun i København, Berlin og Paris.
Brevene gir et bilde av hennes hverdagslige gjøremål, hennes økonomiske bekymringer og hennes litterære ambisjoner under utenlandsoppholdet. Men reisen var også et vendepunkt i Colletts liv, korrespondanse og forfatterskap, og den ble på mange måter starten på hennes liv som omreisende forfatter.
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
