Brev 1852–63

av Camilla Collett

Forrige Neste

Tekstredegjørelse

Mette Refslund Witting

Denne utgivelsen inneholder Nasjonalbibliotekets brev fra Camilla Collett fra 1852 til våren 1863. Utgivelsen er en oppfølging av Camilla Collett: Brev 1841–51 (Oslo 2018). Utgivelsesarbeidet som ligger bak og retningslinjene for hvordan brevene utgis, er som hovedprinsipp de samme, så det anbefales å lese innledningen til Camilla Collett: Brev 1841–51 (Oslo 2018). Nedenfor vil vi gjøre rede for det særegne ved tekstgrunnlaget til nærværende utgivelse. Retningslinjene er oppsummert i kapitlet Retningslinjer.


Utvalg

Vi utgir alle Nasjonalbibliotekets brev fra Collett i det nevnte tidsrommet, 70 brev i alt. Noen av brevene har tidligere vært publisert, men vi velger likevel å ta dem med av disse grunner: Vi ønsker å utgi alle bibliotekets Collett-brev etter samme mal (for eksempel med synlige rettelser, uten standardisering av tegnsetting, uten retting av skrivefeil), – og vi ønsker å presentere Colletts brev i kronologisk rekkefølge.

I det aktuelle tidsrommet er det 8 brev som tidligere har vært publisert:

  • 6 brev til Josephine og Johan Sebastian Welhaven utgitt av Leiv Amundsen i Optegnelser fra ungdomsaarene (Oslo 1926)
  • Brevet til Jens Zetlitz Magnus 6. januar 1852 utgitt av Ellisiv Steen i artikkelen «Huset bak slottet» i Festskrift til Inge Krokann på 60 års dagen 19. august 1953 (Oslo 1953)
  • Brevet til Bernhard Dunker [november–desember 1860] utgitt av Harald L. Tveterås i Den norske bokhandels historie, b. 2 (Oslo 1964)

I tillegg til de 8 tidligere publiserte brevene har 48 av Collett-brevene som utgis her vært tilgjengelig som maskinskrevne avskrifter som man kan låne frem og lese på Nasjonalbibliotekets spesiallesesal. Avskriftene er utført av Inger og Leiv Amundsen, og ble gitt til Nasjonalbiblioteket i 1980 av Ellisiv Steen som tidligere hadde fått dem av L. Amundsen (Ms.4° 3496). Se mer om Inger og Leiv Amundsens arbeid i innledningen til Camilla Collett: Brev 1841–51 (Oslo 2018).

Brev oppbevart andre steder enn i Nasjonalbiblioteket er ikke inkludert, men vi har som mål å kartlegge hva som finnes av Collett-brev i andre arkiver i Norden. For tidsrommet 1852 – våren 1863 kjenner vi pr. i dag (desember 2019) til 49 brev i andre arkiver:

  • 25 brev til Hedevig Wedel Jarlsberg i Jarlsbergs hovedgårds arkiv
  • 6 brev til Johanne Luise og Johan Ludvig Heiberg og 1 brev til Orla Lehman i Rigsarkivet i Danmark
  • 4 brev til Christian Holst og 1 brev til Studentersamfundet i Riksarkivet i Norge
  • 4 brev til Peter Christen Asbjørnsen i Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo
  • 2 brev til Caroline Augusta Sødring, 1 brev til Christian Winther og 1 brev til H.C. Andersen i Det kongelige bibliotek i København
  • 2 brev til Paul Botten-Hansen i Gunnerusbiblioteket i Trondheim
  • 1 brev til Einar Middelthon i Drammen byarkiv
  • 1 brev til kong Oscar II i Bernadottska arkivet i Sverige

Brev til Collett tas heller ikke med i denne utgivelsen. Det er generelt bevart ganske få brev til henne. For den aktuelle perioden er det i Nasjonalbiblioteket bare registrert 9:

Av disse er det bare brevet fra Amalie Sophie Biørn vi kjenner et svarbrev til. Brevene fra Fredrik Peter Brandt og Johannes Finne finnes det ikke svar på, men de er knyttet til andre brev i 1858 (se innledninger til de enkelte brev). Resten av brevene til Collett kan ikke direkte knyttes til de utgitte brevene.


Materialet

Brevene som utgis her befinner seg i forskjellige samlinger i Nasjonalbibliotekets privatarkiv, men langt størsteparten i samlinger som er kommet direkte fra Collett-familien: først har de vært i Camilla Colletts eie, og senere overtok sønnen Alf Collett ansvaret for dem sammen med andre papirer etter slektene Collett og Wergeland. Det meste testamenterte han til Nasjonalbiblioteket (den gang Universitetsbiblioteket), og papirene ble overdratt til biblioteket ved hans død i 1919. Når det gjelder Camilla Colletts brev fra perioden 1852–63 finnes de i følgende samlinger testamentert av Alf Collett: Brevs. 3, Brevs. 5 og Ms.8° 272.


Brevs. 3

Brevs. 3 er en avsluttet samling. Den er trolig samlet av Camilla Collett selv, og senere ordnet av Alf Collett – tilnærmet kronologisk. Alle brevene i samlingen er nummerert, og de har på et tidligere tidspunkt vært innbundet, men er nå tatt ut av bindet, konservert og oppbevart som løse brev. Bindet hadde påtrykt tittelen: «Breve vedk. Familien Wergeland fra og til Eidsvold i 1830-Aarene m.m.» Brevene strekker seg over perioden 1826–63, men langt de fleste er fra 1830-årene. Det er ingen fra 1850-årene og bare to fra 1860-årene, hvorav det ene utgis her: brevet fra Camilla Collett til Paul Botten-Hansen 2. januar 1863. (Det andre er brevet fra Amalie Sophie Biørn til Collett 4. januar 1861). De fleste av brevene i Brevs. 3 er enten til eller fra Camilla Collett, men det er noen få uten direkte tilknytning til henne. Langt størsteparten er utgitt av Leiv Amundsen i bind 2–4 av fembindsverket Camilla Collett og Peter Jonas Collett: Dagbøker og breve (Oslo 1926–34).


Brevs. 5

I Brevs. 5 finner vi størsteparten av brevene i denne utgivelsen. Brevs. 5 er en uavsluttet samling, for den er senere blitt – og blir fortsatt – supplert med nytilkomne Collett-brev. Men grunnstammen i Brevs. 5 kom til biblioteket i 1919 ved Alf Colletts død. I motsetning til brevene i Brevs. 3 (og Brevs. 4) har brevene i Brevs. 5 ikke vært ordnet, nummerert og innbundet tidligere. De har trolig alltid blitt oppbevart som løse brev. Brevene dekker årene etter Collett ble enke: 1852–95. Den opprinnelige delen av Brevs. 5 består både av avsendte brev til familiemedlemmer og nær omgangskrets, og av Colletts egne kladder – også kalt konsepter – til brev. Brevene som er lagt til senere er avsendte brev til fjern slekt, venner, kolleger og andre kontakter.


Manuskriptet Ms.8° 272

6 av brevene fra Camilla Collett til ekteparet Welhaven er del av det innbundne manuskriptet Ms.8° 272 med ryggtittelen «Camilla Colletts Dagbøger 1833–36 m.m.». Manuskriptet inneholder dagboksopptegnelser og brev. Hovedparten av dokumentene er fra perioden 1833–36, men det er også noen senere. Hele manuskriptet ble utgitt av Leiv Amundsen med tittelen Optegnelser fra ungdomsaarene i 1926, som første bind i fembindsverket Camilla Collett og Peter Jonas Collett: Dagbøker og breve (Oslo 1926–34). Manuskriptet var på dette tidspunkt innbundet (Collett 1926, s. 333). Når innbindingen er utført er uavklart. I Camilla Colletts levetid var materialet ikke innbundet, og det samme gjaldt i 1897 da det var i Alf Colletts eie. Han skrev våren 1897 i et brev til Gina Krog om Colletts etterlatte papirer, og her fremgår det at materialet fortsatt er uinnbundet, men at Alf er i gang med å sortere og ordne det (Collett 1897, 114). De påskrevne numre og mottakernavn med blå blyant stammer trolig fra denne ordningen. Alf nevner også i brevet til Gina Krog at han er i gang med å «klæbe dem ind i et stort hefte». Det kan være begynnelsen på konstruksjonen av det som nå er det innbundne manuskriptet Ms.8° 272.

De 6 brev fra manuskriptet vi utgir her beskrives av Amundsen som egenhendige avskrifter (Collett 1926, 359–60), ikke avsendte brev eller kladder. Avskriftene er foretatt av Collett selv, men vi vet ikke når og fra hvilket forelegg. Et av brevene vi utgir har Collett datert til januar 1852, men ut fra innholdet er vi ganske sikre på at det er mye senere og vi plasserer det høsten 1860. En slik feildatering kan tyde på at avskriften er foretatt etter et forelegg uten datering og trolig lenge etter at originalbrevet ble skrevet.


Andre brevsamlinger

Brev fra Camilla Collett er ikke bare kommet til biblioteket fra familien, men de er også kommet inn via brevmottakeres arkiver og som del av dokumentsamlinger etablert av private samlere. I denne utgivelsen gjelder det disse samlingene (proveniensopplysninger er hentet fra Nasjonalbibliotekets kataloger): Brevs. 6 som inneholder brev til forlegger Nils Christian Tønsberg og kom til biblioteket trolig engang i tidsrommet 1919 til 1921; Brevs. 54 som ble gitt til biblioteket i 1929 som del av «Statsminister G. Sibberns papirer» av Bredo Morgenstierne; Brevs. 237 som på et uvisst tidspunkt ble deponert i biblioteket som del av «Professor Fr. Brandts papirer» og i 1952 ble tatt opp i samlingen; Brevs. 561 som inneholder brev til og fra medlemmer av slekten Dunker, og som kom til biblioteket med Halvdan Kohts dødsbo i 1968 og tidligere hadde vært i Mathilde Schjøtts eie; Brevs. 670 som er fotokopier av Wergelandfamiliens papirer samlet av Leiv Amundsen og gitt til biblioteket av Ellisiv Steen i 1986; Ms.fol. 503 som er en av flere samlinger gitt av Christian Holst i 1863; Ms.fol. 3111 som er del av advokat Jonas Skougaards testamentariske gave som kom til biblioteket i 1968.


Brevenes tilstand

Brevene er skrevet på brevpapir av forskjellig format og tykkelse, og med blekk av varierende kvalitet. De som er skrevet på tynt papir er til tider vanskelige å lese, fordi skriften på motsatt side ses igjennom papiret. Enkelte brev er skadet så deler er revet av, eller det er rifter og flossete kanter som forstyrrer lesningen, men de fleste brev er komplette.


Senere påskrifter og rettelser

Brevene har påskrifter som er gjort i ettertid. Det meste gjelder forslag til datering av mangelfullt daterte brev og antakelser om hvem som er brevmottaker, hvis det ikke fremgår av brevet. Men det er også påskrifter med bemerkninger om bakgrunnen for brevet. Påskriftene er enten gjort av Collett selv (med penn) eller av Alf Collett (oftest med blyant, men også noen med penn). Ingen av de senere påskriftene er transkribert, men alle dateringsforslag og Colletts egne bemerkninger er omtalt i den innledende kommentaren til hvert enkelt brev. Noen få brev har senere rettelser av Collett selv. Disse rettelsene er ikke transkribert, men omtalt i noter i brevteksten.


Rekkefølge / dateringer

Brevene er ordnet i tentativ kronologi. Rekkefølgen er til dels usikker fordi flere av dem mangler datering eller er mangelfullt datert. Andre før oss har forsøkt å ordne brevene kronologisk. Det første forsøket ble gjort før brevene ble gitt til biblioteket, av Alf Collett, og han har notert dateringsforslag direkte på brevene (se ovenfor under Senere påskrifter og rettelser). Amundsen har gitt forslag til dateringer i Optegnelser fra ungdomsaarene og i sine avskrifter (Ms.4° 3496), og det samme gjelder Steen i biografiene Diktning og virkelighet (1947) og Den lange strid (1954), samt i sin omtale av brevene i kartoteket over Collett-brev (Ms.fol. 4120). Vi har forholdt oss til alle disse opplysningene og diskuterer dem der vi finner grunn til det: for å bekrefte tidligere antakelser, eller for å foreslå en annen datering. Den største utfordringen har vi hatt med to brev til Josephine Welhaven: [Oktober–desember 1852] og [Høsten 1860]. Se argumentasjon for dateringene i den innledende kommentaren til de enkelte brev.


Kommentarer

Brevene er skrevet i en annen tid og innenfor en snever krets, så mye av det som omtales, er ikke umiddelbart kjent for oss i dag. Det er ikke vårt mål å kommentere alt slikt. Primært kommenterer vi omtalte personer og verk. I tillegg opplyser vi om dato for omtalte merkedager som bursdager, konfirmasjoner, brylluper og dødsfall, og vi henviser til omtalt originalmateriale. I mindre grad kommenterer vi omtalte hendelser, saker og steder. For å lette lesningen har vi forklart tyske, franske og latinske ord og uttrykk, samt noen mindre brukte ord.


Medarbeidere / takk

Vi overtok et uvurderlig forarbeid etter Inger og Leiv Amundsen. Det videre arbeid er utført av ansatte ved Nasjonalbiblioteket: Kristian Nymark har overført Amundsens avskrifter til filformatet xml og lest førstekorrektur av transkripsjonene; Elisabet Parmeggiani, Nina Korbu og Marius Wulfsberg har transkribert de brevene som ikke fantes blant Amundsens avskrifter; den siste korrekturen mot originalbrevene er utført av Tone Modalsli og innført i xml-filen av Telma Rós Sigfúsdóttir og Mette Refslund Witting; Jens Petter Kollhøj har bidratt med identifisering av det omtalte portrettmaterialet i flere av brevene; den endelige redigeringen er utført av utgiverne – Mette Refslund Witting har hatt spesielt ansvar for tekstetableringen og Marius Wulfsberg for kommenteringen; Ellen Nessheim Wiger har ferdigstilt filene til publisering.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev 1852–63

Samlingen inneholder 70 brev skrevet av Camilla Collett i perioden fra januar 1852 og til våren 1863. Perioden begynner med at Collett var blitt enke i desember 1851, fortsetter med at hun etablerte et nytt liv for seg og sine fire sønner, og slutter med forberedelsene til en lenger utenlandsreise sensommeren 1863.

Mens brevene fra 1852 til 1857 tegner et bilde av hvordan Collett etablerte en ny tilværelse for seg selv og sine nærmeste, er brevene i den siste delen preget av et rikere sosialt og litterært liv.

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.