Brev 1852–63

av Camilla Collett

Forrige Neste

23. januar [1853]. Brev til Johan Christian Collett

Brevs. 5

Opplysninger om brevet:
Skrevet i København.
Datering: Brevet er datert uten angivelse av år, men har senere påskrift: «(53)».
Skader: Brevets høyre kant, sett fra brevets tredje side, er skadet, med tap av bokstaver ved linjeslutt.

Kjere Johan: jeg kan ikke noksom takke Dem og CarlCarl] Carl Emil Collett (1821–98), funksjonær, Peter Jonas Colletts bror for den Trøst at see et Brev fra Eder begge.Brev fra Eder begge] Vi kjenner ikke til disse brevene. Ja disse venlige Linier have gjort mig godt, og jeg trængte til dem for at erindre at jeg dog ikke er ganske forladt i Verden, at bag dette Taageland dog findes et Hjem, hvor ‹man›‹man›] synes rettet fra ‘jeg’ ved overskriving har Venner som man kan tye til naar man ikke kan mere hernede. Jeg nægter ikke at ved dette sidste Slagdette sidste Slag] Søster Truine Catharina Alette Wergeland (1824–53), født Sem, døde 5. januar 1853. Hun var gift med Oscar Wergeland. der har truffet min arme Slægt var der et Øieblik hvor jeg fortvivlede om at kunne holde ud. Gud, tænkte jeg, om de nu døe allesammen deroppe inden jeg kommer hjem! Fru ColbanFru Colban] Adolphine Marie Colban (1814–84), født Schmidt, enke etter Nathanael Colban (1793–1850) og oversetter er svag, den er svag, og den er svag, og jeg begyndte at gaae hele Rækken igjennem og i et Slags unævnelig Angst syntes jeg at jeg maatte tage ExtrapostExtrapost] ekstraskyss med det samme. Nu, i det Stykke ere vi alle lige sikre baade de Stærke og de Svage og ofte holder de sidste bedre ud end de første.

Det gjør mig ondt hvad jeg maae sige Dem m. H. t. Udgivelsen af C-s Efterladenskaber,C-s Efterladenskaber] Peter Jonas Collett (1813–51), Colletts ektemann, professor. Om hans etterlatte papirer, se brev 3. januar [1853] da detdet] rettet fra ‘jeg’ ved overskriving desværre neppe vil undgaae at vække Deres Misnøie. Jeg kan ikke gaae ind paa de gjorte Forslag. W.W.] Johan Sebastian Welhaven (1807–73), forfatter og professor skulde yde sin Hjelp til dette! nei, nei; 1000 Gange nei, han skal ikke røre en Linie. Ikke om De 2blev saa vred paa mig Johan at De aldrig kunde tilgive mig, hvilket jeg vilde holde for meget meget haardt, kan jeg give mit Minde dertil. De Grunde jeg har til at afskye W. og heller taale al anden Ydmygelse end at være ham takskyldig for noget, kan jeg ikke sige Dem, og De vil ligesaalidt ved nogen Gisning treffe dem da de ligge udenfor det Almindeliges Grændser – men De skal tro paa dem. Giv mig et andet Raad. Carl er meget god, og jeg er saare glad ved at have dette Tilsagn uagtet jeg ikke veed hvordan jeg vi skal benytte det. Thi jeg maae gjentage for Dem, at det Bedste findes efter min FormeningFormening] ‘F’ rettet fra ‘f’ ved overskriving i hans Breve og disse skulde jeg give i nogen Andens Hænder? Det kan neppe have været Deres Mening. Selv kan jeg ikke gjøre det, men uden min Hjælp kan det heller neppe ‹gjø› skee. DerDer] ‘r’ rettet fra ‘t’ ved overskriving er store Masser, og saa forskjellig i sin Art og af Værd at der skal baade Dygtighed og Tid til at destillere det rigtig. Jeg kan ikke rigtig skjønne at det lader sig tvinge ind i en Bog eller under en Titel. I alle Fald bør det gjennemgaaes først af hans Egne inden Andre røre der ved, for at man kunde borttage alt hvad der uden Betænkning er ubrug‹ba›rt og ogsaa af andre Grunde, som De bedst vilde forstaae ‹kjere› naar De læser Papirerne igjennem. Der bør en kjerlig Haand, og det en Haand med en veldyppet Pen gaae over dem inden et fremmet Øie falder paa dem.

Dette foreløbige Gjennemsyn kunde iværksættes af C.C.] dvs. Carl Emil Collett og mig. jeg kunde ikke gjøre det alene fordi jeg ikke kan 3gjøre det alene og C. kan ikke gjøre det alene fordi jeg ikke kan give disse Breve ligesaalidt som en Deel af Dagbøgerne fra mig. Naar Carl kom herned til Sommeren! og vi da tilsammen kunde foretage denne første RenselsesactRenselsesact] ‘act’ rettet fra ‘proces’ ved overskriving og stryking saa maatte det ved C.s yderligere Bistand være let siden endog for ved en mindre dygtig Assistanze end den W tilbyder at faae det istand. ved MoesMoes] Jørgen Moe (1813–82), forfatter og prest eller MunchsMunchs] Andreas Munch (1811–84), forfatter for Ex? Dunkers?Dunkers] Bernhard Dunker (1809–70), høyesterettsadvokat – nei ikke Dunker.

Har De tænkt noget over i hvad Form den Bog skulde komme ud? Skal man tage hvad der forhen har været trykt, som jo naturligviis maae anse‹e›s som det bedste da det har undergaaet hans egen Censur og tillige benytte alt det erer] feil for ‘der’ er godt af vore Manuscripter saa vil det blive en meget stor Bog maaskee 2, Uagtet dette og uagtet det er saa høist uensartet –uensartet –] tankestrek rettet fra komma ved overskriving der er Breve, Afhandlinger, Poesier, Reiseskildringer – saa bør det dog vel have en Titel, en der kunde omslutte alt dette. omtrent som den foran i Paul M.Paul M.] Antakelig Poul Martin Møller (1794–1838), dansk forfatter og professor. Collett tenker muligens på tittelen Poul Martin Møllers Levnet, med Breve fra hans Haand i Efterladte Skrifter, bd. 3 (1843). jeg huske[r] den ikke ret. Der er et 2 Breveet Brev] strykingen av ‘et’ og tilføyelsen av ‘e’ er trolig tenkt opphevet til Emilie Diriks skrevet fra Paris,Breve til Emilie Diriks skrevet fra Paris] Det finnes et brev fra Peter Jonas Collett (1813–51) til Emilie Diriks (1810–43) skrevet over to dager: 20. og 24. desember 1839 (Brevs. 4:a:163). der er saa prægtig & saa carakteristisk at det burde gaae heelt og holdent med der er ingen vi spørge om Lov – – Det allerbedste finder jeg den Dagbog han holdt i KjøbhKjøbh] ‘h’ rettet fra punktum ved overskriving i 38 hvori han omtaler Danmark og Kjøbenhavn‹ere›, men han rakker dem rigtignok i den Grad til at jeg vel af overdreven Høimodighed kommer til at stemme for at det gaaer ind,gaa ind] utgå uagtet jeg maae give ham ret i hver Tøddel.

Kjere Johan skriv mig endelig lidt til naar De hører fra Stenstrup.Stenstrup] Antakelig Sophie Augusta Steenstrup (1811–72), Peter Jonas Colletts søster Baade Deres og Carls Beretninger ere lidet berolig‹en›de og jeg vil troe at denne Vinter ogsaa oppe hos Eder har en tristere Farve. Er man imidlertid 2 eller Flere til at bære det. – – Dog derom ville vi ikke tale.

Lev vel og hils HanneHanne] Johanne Christine Collett (1822–1914), født Collett, gift med Johan Christian Collett meget meget fra 4mig. Naar jeg vidste det vilde være hende kjert vilde jeg gjerne skrive hende til, men jeg har desværre indt Datum saa lidt behageligt at sige hende om hendes kjere Kjøbh. Maaskee gjør jeg det dog alligevel naar Tiderne blive lidt lysere. Skulde nogen see Natalie D.Natalie D.] Nathalie Mathilde Diriks (1813–58), ugift da hils hende at jeg er taknemlig for BrevetBrevet] Vi kjenner ikke til dette brevet. og skal svare have Svaret i bedste Erindring.

Deres heng

Camilla


__________
Adressetekst:
Til Johan Collett

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev 1852–63

Samlingen inneholder 70 brev skrevet av Camilla Collett i perioden fra januar 1852 og til våren 1863. Perioden begynner med at Collett var blitt enke i desember 1851, fortsetter med at hun etablerte et nytt liv for seg og sine fire sønner, og slutter med forberedelsene til en lenger utenlandsreise sensommeren 1863.

Mens brevene fra 1852 til 1857 tegner et bilde av hvordan Collett etablerte en ny tilværelse for seg selv og sine nærmeste, er brevene i den siste delen preget av et rikere sosialt og litterært liv.

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.