Brev 1852–63

av Camilla Collett

Forrige Neste

[Oktober–desember 1852]. Brev til Josephine Welhaven

Brevs. 5

Opplysninger om brevet:
Trolig skrevet i København. Brevet er et konsept.
Brevmottaker: Brevet er skrevet til Josephine Welhaven. Av brev til Christian Winther 5. mai 1854 går det frem at Collett møtte Josephine Welhaven i København i løpet av høsten 1852 (Det kongelige bibliotek i København, NKS 2815, 4°). I brevet til Winther nevner hun spesielt sin «Afsked med fru Welhaven». Senere har Collett skrevet øverst på brevet: «Efter at Fru W ved sin Bortgang anbefalede mig paa en lidt tør Maade at søge «Religionens Trøst», mod mit Mismod». ‘Bortgang’ betyr her ‘avreise’ (ODS). Alf Collett har med blyant skrevet på brevet: «Til Fru? Welhaven?» Også Leiv Amundsen (Ms.4° 3496) og Ellisiv Steen (Ms.fol. 4120) setter spørsmålstegn ved om brevmottaker er Josephine Welhaven.
Opplysninger om brevet (forts.):
Datering: Brevet er udatert, men fra begynnelsen av Colletts opphold i København 1852–53. Beskrivelsen av at hun leser for barna og forgjeves leter etter et losji passer med tidspunktet. Med brevet til Christian Winther 5. mai 1854 (NKS 2815, 4°) har vi en kilde på at brevet er skrevet etter Welhavens avreise fra København og før Collett flyttet inn i en leilighet i desember (se brev 20. desember [1852]). I brev fra Holger Collett til Johan Christian Collett 3. desember [1852] står det: «Camilla hvem jeg daglig besøge, har endnu ikke faaet Logis, men boer endnu i et Hotel» (Ms.4° 2980:8). Også den trøstesløse stemningen i brevet svarer til tonen i andre brev fra oppholdet i København 1852–53. Den senere blyantpåskriften med årstall 1863 må være feil. Leiv Amundsen mente brevet måtte være skrevet tidligere enn 1863 (Ms.4° 3496). Ellisiv Steen daterer det i en parentes til ca. 1860 og omtaler det som «et innskudd» (Steen 1854, 168). I kartoteket plasserte Steen brevet under året 1858 (Ms.fol. 4120).
Skader: Brevets høyre kant, sett fra brevets første side, er skadet, med tap av bokstaver ved linjeslutt.

De ved jo, paa mig virker Deres Nærværelse alt[id] oplivende; selv om jeg vi ikke bringer den bedste Stemning dertil ere vore Samtaler aldrig spildte – men Deres sidste Ord var for vægtigt, til at gives og modtages saa flygtig‹t›. Jeg fik ikke sagt Dem, at efter mine Tanker kan det ene Menneske ikke give det andet dette Raad denne Anvisning, fordi det ikke kan blive andet end en Anvisning. Det er dog vort saareste Punkt, noget som Enhver til Overflod s og dog ikke nok, siger sig selv at han mangler, at vi alle mangle. Thi seet fra Guds Høide, er den Forrang det ene Menneske tillægger sig fremfor andre, saa ringe saa usigelig ringe! omtrent at ligne med Fattiglemmernes Veddekamp med visse smaa vingeløse Insekter – 2–3 høist 10 Tommer, det ene Insekt fremfor det andet! Jeg tror ikke paa nogen Klarhed her paa Jorden. Jeg tror kun 2paa Længselen efter den, den ustillede, ustillelige Længsel. Selv for dem der indbilde sig at eie denne dennedenne] gjentatt Klarhed, er den tvetydig. Man ved ikke hvormeget denne Gudstrøstighed er blandet med Glæden over meget Andet, et rent verdsligt Gode – (der ikke heller burde kaldes verdslig da Alt er os givet ovenfra) –

Fru C-nFru C-n] Adolphine Marie Colban (1814–84), født Schmidt, enke etter Nathanael Colban (1793–1850) og oversetter er saa ret GottseligGottselig] tysk: from, gudelig i denne Tid, hun kalder det «Glæde i Gud.» Hvem kunde have Hjerte til at sondere her? Alt hvad der har Magt til at styrke og trøste, og belive Modet kommer fra Gud, og hvorfor ikke give det ogsaa hans Navn? GrevindenGrevinden] Trolig Hedevig Wedel Jarlsberg (1819–79), født Anker, gift med Peder Anker Wedel Jarlsberg har indbudt hende, og det er jo virkelig en smuk Udsigt!

Den som skriver dette, kan just ikke egentlig sige dette, ja Udsigterne ere egentlig slet ikke trøstelige, da jeg endnu intet Logi har fundet. uden det Bevidste, der lover mig en brutal og pengegridsk Vært. Og dog var jeg i Aften ret velstemt da jeg efter den lange forgj‹æ›ves anstrengende Vandring efter Logi kom hjem, fik tændt Lampen, læste noget morsomt for Børnene. Jeg følte at Gud vil ikke forlade mig. Giv dette nu hvad Navn De vil.

C.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev 1852–63

Samlingen inneholder 70 brev skrevet av Camilla Collett i perioden fra januar 1852 og til våren 1863. Perioden begynner med at Collett var blitt enke i desember 1851, fortsetter med at hun etablerte et nytt liv for seg og sine fire sønner, og slutter med forberedelsene til en lenger utenlandsreise sensommeren 1863.

Mens brevene fra 1852 til 1857 tegner et bilde av hvordan Collett etablerte en ny tilværelse for seg selv og sine nærmeste, er brevene i den siste delen preget av et rikere sosialt og litterært liv.

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.