Brev 1852–63

av Camilla Collett

Forrige Neste

[Høsten 1860]. Brev til Josephine Welhaven

Ms.8° 272

Opplysninger om brevet:
Skrevet i Christiania. Brevet er Colletts egen avskrift som er bundet inn sammen med dagboksopptegnelser, brev og brevavskrifter i bindet «Camilla Colletts Dagbøger 1833–36 m.m.» (Ms.8° 272). Brevet er tidligere trykt i Optegnelser fra ungdomsaarene (1926), 291–93.
Datering: Collett har selv datert brevet ‘Januar 1852’. Ut fra kvaliteten på blekket ser det ut til at dateringen er skrevet på et annet tidspunkt enn brevteksten, trolig senere. Vi mener uansett at dateringen er feil. Av innholdet fremgår det at forsoningsprosessen mellom Collett og Welhaven, som Josephine Welhaven var pådriver av, er i gang, og den foregikk fra 1859 til bruddet sent på året 1860 (jf. Colletts brev til Hedevig Wedel Jarlsberg 4. november 1860 i arkivet på Jarlsberg hovedgård). Vi daterer det til høsten 1860 fordi hun her har oppgitt håp om forsoning.
Skader: Brevets høyre kant, sett fra brevets andre side, er skjult i innbindingen, med tap av bokstaver ved linjeslutt. Bokstaver er supplert med støtte i utgivelsen i Optegnelser fra ungdomsaarene.

Jeg har tænkt paa de nye «Oplysninger» som De i Gaar bragte med til Historien. De ere jo ikke ganske nye, jeg har ogsaa prøvet dem før, men for mig ere de altid faldne ud af Stykket som ubrugbare, umuelige. Nu har De bekræftet Sandheden af dem og jeg maae jo tro derpaa. Josephine, var der ikke noget i Deres Bryst der holdt disse Ord tilbage, og følte De ikke at De idetsamme udtalte en enen] gjentatt ved linjeskift uafviselig Fordømmelsesdom over det som De vilde forsvare? Hvor skal vi søge Undskyldningen naar vi ikke maae søge den i en ungdommelig BedaarelseBedaarelse] ordet er delvis dekket av et lakkstempel og hun har med annen penn gjentatt ordet, der vel kom i Strid med Fornuft og and‹re› velbekjendtevelbekjendte] ordet er delvis dekket av et lakkstempel og hun har med annen penn gjentatt ‘velbe’ Forhold, men som dog var der – – – – unaturligunaturlig] ordet er delvis dekket av et lakkstempel og hun har med annen penn gjentatt ‘una’ var den ikke –! jeg synes hanhan] Johan Sebastian Welhaven (1807–73), forfatter og professor kunde ‹ikke› undgaaet den.

Dette benægter De. En saadan Bedaarelse, endog for en kort Tid, har aldrig existeret. Ikke Spor deraf. Men saa Grunden til hans Adfærd? hvad vilde han mig? hvorfor lod han mig ikke i Fred? Uden Grund, ganske ligegyldig forgriber man sig ikke paa noget som i Almindelighed holdes for helligt og uantasteligt. Saa bliver der kun igjen det som min Tanke i de bittreste Timer har streifet, men dog afviist som umueligt; thi med slige Tanker fornærmer man Menneskeheden. Koldblodig, beregnende skulde han drevet dette langvarige Spil? – Det var dette tørstende Had til Mine EgneHad til Mine Egne] Johan Sebastian Welhaven lå i offentlig debatt med Colletts bror, Henrik Wergeland (1808–45), og far, Nicolai Wergeland (1780–1848), på 1830-tallet. 2der drev ham sindrigt til at treffe dem i dere‹s› saarligste Punkt, i mig. Denne Forfølgelse, denne evige Tirren af min Lidenskab, disse Breve,disse Breve] Det er bevart åtte brev fra Johan Sebastian Welhaven til Collett i perioden 1835–37. hvis dunkle, snart ømme, snart saarende Ord jeg behøvede Maaneder til at udgrunde – disse Erklæringer blandet med hadefulde Udfald mo[d] mine E Nærmeste, denne Dvælen overalt hvor jeg var, hans Oprømthed helst naar jeg var sønder‹k›[nus]‹t› og omvendt, hans Unmuth naar jeg var glad – det despotie hvormed han ledede mine Anskuelser ligetil mine Bekjendtskaber, min Omgang, denne farlige Ringeagt han indgjød mig for al prakti‹s›[k] og huuslig Væren, for Former og Familiebaand og alt hvad der knytter os til det menneskelige Selskab, denne Bestræbelse for at oprykke Plan‹t›[en] af sin Jordbund uden at ville give den Lye a[n]detsteds – og endelig, da jeg selv frivillig endte det‹t›[e] Lidelsesafsnit og drog bortdrog bort] Collett reiste til Hamburg i september 1836 og bodde hos ekteparet Carl Friedrich Ernst (1773–1846) og Rosine Wilhelmine (ukjent fødsels- og dødsår) Ludwig. Hun kom tilbake til Christiania i juli 1837.den haanlige Kulde han viste mig efter min Hjemkomst – al denne Mishandling, disse 1000 Modsigelser har ikke været Virkningen af en kjæmpende, med sig selv uenig Følelse der nødtvungen saarer sin egen Gjenstand men ‹netop› af denne den ganske modsatte? Det har altsammen blot været en vild og utæmm[et] Egoismes Fornødenhed at have et Væsen som den kunde pine, men som dog ikke maatte d‹ø›[e] eller tabe Forstanden, thi da var Fornøielsen borte?

Lad det da være saa. Ogsaa det kan bæres. Hvad kan endnu ikke bæres! Og derm‹ed› 3drage vi Teppet ganske ned for denne Historie.

Tag dette stærkt og mildt op kjere Josephine. Husk hvad vi lovede hinanden for nogen Tid siden Kom til mig som ellers. De veed at jeg holder af Dem og at vi ere jo begge uskyldige i dette. Kom som ellers, men lad os aldrig, aldrig mere tale derom. Lad os tale om det som er blidt og godt, om Døden ogsaa, thi den er dog det bedste. –

Og ikke heller til ham skal De tale derom. Dette forlanger jeg udtrykkelig af Dem. Forsøg ikke paa at «ryste» ham – eller fremtvinge nogen anden Anskuelse i dette. Jeg har længesiden opgivet Haabet om nogen Forsoning og efter de sidste Forklaringer De har meddelt mig, kan jeg aldrig ønske den. Jeg ønsker blot at De aldrig skal tale til ham om mig. Det har lykkes ham – Gud kjender bedst Bevæggrundene – at forstyrre mit Liv og gjøre det meer end almindelig smertefuldt, men ogsaa det vil engang kunne sees i et andet Lys, der viser mig en skjult Gudsmening; maaskee forundes det mig allerede fra dette Tidspunkt af. Døe skulle vi alle; og maaskee gaaer man dog rigere ind i Evigheden med en Smerte som min, end med en halvgod Trøst. Hist skal dette afgjøres.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev 1852–63

Samlingen inneholder 70 brev skrevet av Camilla Collett i perioden fra januar 1852 og til våren 1863. Perioden begynner med at Collett var blitt enke i desember 1851, fortsetter med at hun etablerte et nytt liv for seg og sine fire sønner, og slutter med forberedelsene til en lenger utenlandsreise sensommeren 1863.

Mens brevene fra 1852 til 1857 tegner et bilde av hvordan Collett etablerte en ny tilværelse for seg selv og sine nærmeste, er brevene i den siste delen preget av et rikere sosialt og litterært liv.

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.