Birch, Paul Hansen (1788–1863). Offiser med en mangfoldig militær karriere i Danmark og Norge samt en rekke verv i foreninger. Deriblant formann i selskapet for tilveiebringelse av Eidsvollsgalleriet, som arbeidet for å få malt portretter av eidsvollsmennene. Han kom i den forbindelse i kontakt med Collett. (HFL)
Biørn, Amalie Sophie (1819–89). Colletts svigerinne. Hun var datter av Peter Svendsen Bekkevold og Gunhild Marie Ihlen, og giftet seg i 1839 med Henrik Wergeland. Etter hans død i 1845 giftet hun seg i 1846 med presten Niels Andreas Biørn, som hadde forrettet under Wergelands begravelse. Biørn og Collett hadde en kort brevveksling på 1860-tallet. (SNL, NBL)
Botten-Hansen, Paul (1824–69). Kritiker, bibliograf og boksamler. Sammen med Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje utga han vittighetsbladet Andhrimner og var et sentralt medlem i kretsen «Det lærde Holland». I årene 1851–64 og 1865–66 var han redaktør for Illustreret Nyhedsblad, som omtalte og anmeldte Colletts Amtmandens Døttre og I de lange Nætter. Tilsatt ved Riksarkivet i 1856 og Universitetsbiblioteket i 1860. Til Verdensutstillingen i Paris 1868 skrev han katalogen La Norvège litteraire au 19e siècle, hvor han omtaler Collett som en av landets fremste forfattere. Hans boksamling på 14000 bind dannet grunnlaget for Bergens offentlige bibliotek. (NBL, Wikipedia)
Brandt, Fredrik Peter (1825–91). Jurist og professor. Etter å ha fått kongens gullmedalje for sin avhandling i rettshistorie, ble han i 1849 universitetsstipendiat og foreleser. På vegne av forlegger Christian Tønsberg forhandlet han i 1858 med Collett om en ny utgivelse av Amtmandens Døttre og av Peter Jonas Colletts Forelæsninger over Personretten. I 1861 redaktør for Christiania-Posten før han året etter fikk en stilling som lektor i lovkyndighet. (NBL, Wikipedia)
Collett, Alf (1844–1919). Colletts sønn, embetsmann og historiker. Etter Peter Jonas Colletts død flyttet han med Collett til København i 1852, hvor han gikk på Neves institutt. Under familiens opphold i København i 1856 gikk han på Borgerdydskolen og begynte på Katedralskolen i Christiania i 1857. Han ble student i 1861 og avla juridisk embetseksamen i 1867. Giftet seg med Mathilde Sophie Kallevig i 1871. Ekteparet fikk ingen barn. Han gjorde karriere i embetsverket, men er særlig kjent for sitt personalhistoriske forfatterskap. Av de fire sønnene var Alf Collett den som sto Collett nærmest og forvaltet hennes etterlatte papirer. (NBL, Collett 1915)
Collett, Carl Emil (1821–98). Peter Jonas Colletts bror, ugift. Etter juridisk embetseksamen arbeidet han fra 1846 i Kirkedepartementet, hvor han i 1853 ble fullmektig. I 1858 byråsjef i Kontor for skole- og fattigvesenet. Den av svogerne som hadde mest omgang med Collett og bisto i arbeidet med andre del av Amtmandens Døttre. I 1855 tok han hennes sønn, Oscar, til seg som pleiesønn. Etterlot seg en anselig formue som Oscar Collett var en av arvingene til. (Collett 1915, Ms.fol.4120)
Collett, Emil (1848–1904). Colletts sønn, overingeniør. Da Collett flyttet til København i 1852, bodde han et års tid hos Petronelle Cathrine og Jens Gram Thaulow på Hadeland. Resten av oppveksten bodde han hos Collett og etter endt skolegang på Nissen latin- og realskole påbegynte han i 1862 en militær utdannelse. Den avbrøt han i 1865 for å utdanne seg til sivilingeniør i Stockholm. I 1865-66 bodde han sammen med Collett i Stockholm. Han ble ansatt ved jernbanen i 1870 og giftet seg i 1876 med Andrea Conradi. Ekteparet fikk tre barn. (Collett 1915, Steen 1954)
Collett, Johan Christian (1817–95). Peter Jonas Colletts bror, embetsmann. Han var utdannet jurist, og ble i 1849 ekspedisjonssekretær i Indredepartementet. Han var gift med Johanne Christiane Collett og ekteparet hadde to døtre. I 1852 tok de til seg Colletts sønn, Robert, som pleiesønn. Da Johan Christian Collett ble utnevnt til amtmann i Kristians amt 1854, flyttet familien til Lillehammer hvor de bodde fem år. I 1859 ble han amtmann i Akershus amt og familien flyttet tilbake til Christiania. (SNL, HFL, Collett 1915)
Collett, Oscar (1845–1911). Colletts sønn, embetsmann, ugift. Etter Peter Jonas Colletts død, flyttet han med Collett til København i 1852, hvor han gikk på Neves institutt. I 1855 ble han tatt opp som pleiesønn av Carl Emil Collett. Han gikk på Nissen latin- og realskole og avla juridisk embetseksamen i 1869. Han arbeidet som embetsmann i Sverige og tok i 1888 svensk statsborgerskap. (Collett 1915)
Collett, Robert (1842–1913). Colletts sønn, professor, ugift. Han ble tatt opp som pleiesønn av Johan Christian Collett i 1852 og sammen med familien bodde han på Lillehammer fra 1854 til 1859, hvor han gikk på latin- og realskolen. I 1861 avsluttet han skolegangen ved Nissen latin- og realskole i Christiania og begynte å studere juss. På grunn av stor interesse for natur og dyreliv oppga han juridikum til fordel for studier i zoologi. Professor i 1885 og bestyrer av Tøyen zoologiske museum fra 1886. Han utga en rekke skrifter av vitenskapelig og folkelig art, og var også en fremragende fotograf. (NBL, Fulsås 2013)
Dunker, Bernhard (1809–70). Advokat, forfatter. Tilhørte på 1830-tallet Intelligentskretsen. I 1841 høyesterettsadvokat og regjeringsadvokat i 1859. Han var Colletts nabo i 1854–55 og forlegger av førsteutgaven av Amtmandens Døttre. Han ble kjent for sitt forsvar av Marcus Thrane og hans tilhengere under rettssaken i 1855. Formann i styret for Christiania Theater 1860–63 og 1865–66. Han var en skarp taler og skribent. (NBL, Dunker 1954, Tveterås 1964, Fulsås 2013)
Hansteen, Christopher (1784–1873). Professor, fysiker og astronom. Fra 1816 professor i anvendt matematikk og astronomi ved Universitet i Christiania og flyttet i 1833 inn i Observatoriet på Solli løkke. Det ble et viktig kulturelt og vitenskapelig møtested i hovedstaden, også etter at han ble enkemann i 1840. Collett var venninne med hans fire døtre, Aasta, Nanna, Alvilde og Thora. (SNL, NBL, Nielsen 1904)
Holst, Christian (1809–90). Jurist, kammerherre, universitetssekretær. Han innehadde en rekke stillinger og var blant annet universitetssekretær fra 1841 til 1878. I forbindelse med markeringen av 50-årsjubileet for Universitetet i Christiania i 1861, brevvekslet han med Collett. (Collett 2011)
Karl IV (1826–72). Konge av Sverige og Norge 1859–72. Skandinavist, kunstnerisk begavet, skrev vers og malte. Giftet seg i 1850 med Louise av Nederland. Collett sendte flere av sine bøker til ham. (SNL)
Kjerulf, Betzy (Elisabeth Marie) (1791–1873), født Lassen. Enke. Gift med Peder Kjerulf i 1814. Ekteparet fikk fem barn, deriblant Colletts venninne Ida Kjerulf og komponist Halfdan Kjerulf. Da hun ble enke i 1841, flyttet hun til Borchgrevinks gård i Parkveien. Hun var Colletts nabo fra 1846 til 1852, og venninne og støttespiller etter at Collett ble enke i 1851. (Finne-Grønn 1939, Sanstøl 2004)
Magnus, Jens Zetlitz (1812–66). Venn av Peter Jonas Collett, student fra 1830, jurist og byråsjef i Finansdepartementet fra 1840. (Hansen 2011, Steinfeld 2012)
Sibbern, Georg Christian (1816–1901). Diplomat, politiker. Arbeidet i utenrikstjenesten og ble fra 1850 stasjonert i Washington D.C. I 1856 kabinettsekretær hos visekongen, kronprins Karl. Tok i 1858 opp arbeidet i utenrikstjenesten og ble norsk statsminister i Stockholm. I 1861 kjøpte han tilbake familiens gods Værner kloster. Han var en av Colletts støttespillere og bidro blant annet med økonomisk støtte til sønnen Emils utdannelse. (NBL)
Steenstrup, Sophie (1811–72). Peter Jonas Colletts søster. Hun giftet seg i 1835 med Peter Severin Steenstrup, som i 1842 var en av grunnleggerne av Akers mekaniske verksted. Ekteparet fikk sju barn og familiens eiendom på Lillefoss ved Akerselven var et møtested for familie og venner. Etter sin manns død i 1863 ble hun boende i familiens hjem til sin død. (Collett 1915)
Sødring, Caroline Augusta (1811–69), født Gierlew. Gift med Hans Thomas Sødring og bosatt i København. Ekteparet hadde to barn. I tillegg til å ha leietakere, er hun oppført som klasselotteri collectrice ved folketellingen i 1860. Hun leste korrektur på andreutgaven av Amtmandens Døttre (1860), og brevvekslet senere med Collett, som bodde hos henne under et besøk i København sommeren 1862. (Kraft 1863, Tveterås 1964)
Tønsberg, Christian (1813–97). Forlegger og jurist. På midten av 1800-tallet hadde han et av Nordens største forlag. Forhandlet i 1858 med Collett om en ny utgivelse av Amtmandens Døttre og Peter Jonas Colletts Forelæsninger over Personretten. Resultatet av forhandlingene var at bare de to siste delene av forelesningene utkom i 1859 med tittelen Den norske Familieret. Han fikk økonomiske problemer i 1861 og forlaget ble solgt på tvangsauksjon året etter. Han arbeidet som tollkasserer i Tvedestrand til han ble pensjonert. (NBL)
Welhaven, Johan Sebastian (1807–73). Forfatter og professor. Han var Intelligenskretsens fremste motstander av Henrik Wergeland og Colletts ungdomsforelskelse på 1830-tallet. Forlovet seg med Ida Kjerulf i 1840, som døde kort tid etter. Ble professor i filosofi i 1842 og giftet seg med Josephine Bidoulac i 1845. Ekteparet fikk fire barn, og han ble enkemann i 1866. (Steen 1954, Seip 2007, Steinfeld 2012)
Welhaven, Josephine (1812–66), født Bidoulac. Hun var dansk-fransk og ble venninne av Collett under hennes opphold i København 1839. Hun arbeidet som guvernante og hadde flere opphold i Norge. Gjorde seg bemerket i Christianias salonger med sine store kunnskaper, og giftet seg i 1845 med Johan Sebastian Welhaven. Ekteparet fikk fire barn. Etter et forsøk på å få i stand en forsoning mellom Collett og ektemannen i 1859, kom det til et brudd mellom venninnene i 1861. (Steen 1954, Seip 2007)
Wergeland, Oscar (1815–95). Colletts bror, offiser, kartograf og landskapsverner. Han var adjoint ved generalstaben 1852–57 og kaptein i armeen fra 1853 inntil han i 1859 ble sjef for musketerkorpset i Kristiansand og bosatte seg i byen. Gift i 1844 med Søster Truine Catharina Alette Sem. Ekteparet fikk tre døtre før hennes død i 1853. Giftet seg på nytt med Caroline Cecilie Adelaide Hagemann i 1859, og de fikk tre barn. (NBL)
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Samlingen inneholder 70 brev skrevet av Camilla Collett i perioden fra januar 1852 og til våren 1863. Perioden begynner med at Collett var blitt enke i desember 1851, fortsetter med at hun etablerte et nytt liv for seg og sine fire sønner, og slutter med forberedelsene til en lenger utenlandsreise sensommeren 1863.
Mens brevene fra 1852 til 1857 tegner et bilde av hvordan Collett etablerte en ny tilværelse for seg selv og sine nærmeste, er brevene i den siste delen preget av et rikere sosialt og litterært liv.
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
