Brev 1852–63

av Camilla Collett

Forrige Neste

[Juni–juli 1858]. Brev til Robert Collett

Brevs. 5

Opplysninger om brevet:
Skrevet i Christiania.
Datering: Brevet er udatert, men har senere blyantpåskrift: «Sommeren 1858 (-59?)». Både Leiv Amundsen og Ellisiv Steen daterer brevet til 1858, og vi følger dem. Brevet er skrevet en stund før 10. juli, for Collett nevner at hun da vil forlate Christiania.

Min kjere Robert!

Kun et Par Linier faar Du dennegang med Tante HanneTante Hanne] Johanne Christine Collett (1822–1914), født Collett, gift med Johan Christian Collett som jeg hører reiser allerede i Morgen. Dit kjere Brev,Brev] Vi kjenner ikke til dette brevet. som ret har voldt mig Glæde fortjente visselig etet] rettet fra ‘og’ ved overskriving længere og udførligere Svar end dette. Det var saa velskrevet!velskrevet] ‘t’ rettet fra ‘n’ ved overskriving og i alle Dele lovende – thi min kjere Robert, et Menneskes Brevskrift, er det bedste og ufeilbarligste Aftryk Kriterium for Mennesket selv – at jeg nok torde knytte nogle glade Forhaabninger til det. Ogsaa Din Haandskrift har taget sig meget op, og behøver jeg at sige Dig at det glædeligste, det Bedste deri var den Lyst den Iver for Din Fremgang der røber sig selv, uden nogen Hensigt og som netop derved viser at det er Dit Alvor, og at man tør stole paa det.

Hvad der nu nærmest ligger mig paa Hjerte er sagt i 2 Ord: hvorledes og naar jeg skal see Dig. Tante H. antydede for mig at Du maaskee, hvis Du fik Tilladelse af Din Onkel,Din Onkel] Johan Christian Collett (1817–95), amtmann, Peter Jonas Colletts bror vilde gjøre en Tour til Bergen med en Kamerat, og paa den Viis slet ikke komme herned. Det vilde gjøre mig alt for ondt skulde jeg ikke heller i Aar faa see Dig. Men kan det ikke skee inden den 10de Juli da bliver det vel neppe dennegang heller. thi den 10 Juli begynde vore Ferier, og jeg vil ikke spilde en Dag længer i denne 2nu for mig afskyelige By, hvor man hver Dag sluger saamegen Hede, Støv Qvalm og Stank, og hvor fast den sidste af mine Bekjendte er bortreist, at jeg inderlig sukker efter at kunne faa nyde et Drag frisk Luft paa et andet Sted. Min Plan er at EmilEmil] Emil (1848–1904), Colletts sønn skal faa besøge Velo,Velo] Petronelle Cathrine (1791–1863), født Juell, og Jens Gram (1777–1862) Thaulow, Colletts onkel, bodde på sorenskrivergården på Vello og AlfAlf] Alf (1844–1919), Colletts sønn og jeg drage da – maaskee ned til JarlsbergJarlsberg] Hedevig Wedel Jarlsberg (1819–79), født Anker, gift med Peder Anker Wedel Jarlsberg. De bodde på Jarlsberg hovedgård. maaskee opholder jeg mig en 8 Dages Tid først i Sandefjord.Sandefjord] Sandefjord bad Er der da nogen Mulighed i at Du forinden kunde komme herned? Jeg gaar i Morgen tidlig ned til Jernbanen for at tale med T. Hanne derom. Næste Søndag tager jeg mueligens en Tour til Eidsvold, for at besøge mine Forældresmine Forældres] Alette Dorothea (1780–1843), født Thaulow, og Nicolai (1780–1848) Wergeland Grave. Ak der er fast ikke andet end Grave hvor man seer hen! Muligens kunde Du møde mig der, dog derom vil jeg tale med Din Tante. Paa et Par Dage men. Far nu vel min egen kjere Gut! Skriv mig uopholdelig til, naar Sagen er ordnet.

Din Moder

C. Collett.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev 1852–63

Samlingen inneholder 70 brev skrevet av Camilla Collett i perioden fra januar 1852 og til våren 1863. Perioden begynner med at Collett var blitt enke i desember 1851, fortsetter med at hun etablerte et nytt liv for seg og sine fire sønner, og slutter med forberedelsene til en lenger utenlandsreise sensommeren 1863.

Mens brevene fra 1852 til 1857 tegner et bilde av hvordan Collett etablerte en ny tilværelse for seg selv og sine nærmeste, er brevene i den siste delen preget av et rikere sosialt og litterært liv.

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.