Brev 1841–51

av Camilla Collett

Forrige Neste

Innledning

Mette Refslund Witting


Innhold

Denne utgivelsen gjelder brev fra Camilla Collett fra ekteskapsårene 1841–51 og er planlagt fulgt av tilsvarende kronologiske bolker med brev fra og med 1852.

Camilla Wergeland og Peter Jonas Collett ble gift 14. juli 1841; han døde 18. desember 1851. De fleste bevarte brevene fra henne i denne perioden er til ektemannen. Hun skrev til ham når de var fra hverandre: når hun var på sine hyppige besøk på Eidsvoll, når mannen var på kuropphold i København sommeren 1849, og når hun selv var på kuropphold ved Sandefjord bad sommeren 1851. Men det er også brev til andre: til venninnen Emilie Diriks (13 brev), til faren Nicolai Wergeland (3 brev), til broren Oscar Wergeland (1 brev), til kusinen Laura Wergeland (1 brev) og til svogeren Johan Christian Collett (1 brev). Det er altså utelukkende brev til familie og nære venner.

Disse ti årene var for Collett preget av hendelser i den nærmeste familie: fødsler og dødsfall. Hun fødte fire barn og mistet fire av sine nærmeste – i denne rekkefølgen: Roberts fødsel (2. desember 1842), Emilie Diriks’ død (15. mars 1843), moren Alette Wergelands død (14. august 1843), Alfs fødsel (8. august 1844), broren Henrik Wergelands død (12. juli 1845), Oscars fødsel (23. desember 1845), Nicolai Wergelands død (25. mars 1848), Emils fødsel (30. august 1848). Disse begivenhetene gjenspeiles i forbausende liten grad i brevene. Desto mer handler de om sosialt liv på Eidsvoll, om reisene til og fra, om det å være gjest hos foreldrene, om sorger og gleder i ekteskapet, om barnas utvikling, om farens alderdom. Hun kan være opptatt av praktiske ting som søm og strikking, og hun ber ektemannen instruere tjenestepiken hjemme i Christiania. Særlig hennes utførlige skildringer av selskapelighet og utflukter, strabasiøse reiser og samvær med den aldrende faren er medrivende lesning. I brevene til mannen kan hun utøse seg om forventninger og skuffelser i ekteskapet og sporadisk også komme inn på sitt skrivearbeid: tekster til oversettelse og fortellinger han har oppfordret henne til å ta fatt på.


Eidsvoll prestegård: Nasjonalbiblioteket, blds_02761. Xylografi av Andreas Ludvig Søborg, fra Skilling-Magazin 1881, 312.

Eidsvoll prestegård: Nasjonalbiblioteket, blds_02761.
Xylografi av Andreas Ludvig Søborg, fra Skilling-Magazin 1881, 312.


Forhistorien. Leiv Amundsens arbeid

Denne brevutgivelsen tar opp tråden etter forrige utgiver av Colletts brev, professor Leiv Amundsen. Han utga i årene 1926–34 hennes og mannens brev og dagbøker frem til rett før bryllupet (Collett og Collett 1926–34). Planene hans var tydeligvis å fortsette dette arbeidet, for han har etterlatt seg en samling hovedsakelig maskinskrevne avskrifter av flere av ekteparets senere brev, spesielt fra Nasjonalbibliotekets tre samlinger av Collett-brev: Brevs. 3, Brevs. 4 og Brevs. 5. Avskriftene er trolig utført av hans hustru Inger Amundsen med hans egne påskrifter. Utgivelsesarbeidet deres ble aldri videreført, og avskriftene ble gitt til Nasjonalbiblioteket i 1980. De har siden vært til stor nytte for Collett-forskere.

Så godt som alle de brevene som utgis her, finnes blant Amundsens avskrifter. Vi har derfor hatt et veldig godt utgangspunkt. For oss har tekstarbeidet bestått i å korrekturlese avskriftene mot originalbrevene og gjøre transkripsjonene digitale. Feil er blitt rettet, og tegnsettingen som Amundsen standardiserte, er ført tilbake til Colletts egen. Vi har underveis i korrekturarbeidet og tilretteleggingen for publisering utarbeidet retningslinjer for gjengivelse av Colletts upubliserte tekster (se Retningslinjer).


Utvalg

Vi utgir alle Nasjonalbibliotekets brev fra Collett i det nevnte tidsrommet. Brev oppbevart andre steder er ikke inkludert. Nasjonalbiblioteket er den institusjonen som har den største samlingen av hennes brev, og vi føler en forpliktelse til å tilgjengeliggjøre dem for forskere og andre interesserte. Vi har erfart at hennes håndskrift er såpass vanskelig å lese at en del brukere har gitt opp. En annen avgrensning er utelukkende å utgi brevene fra Collett, ikke de vi har til henne. I den aktuelle perioden finnes ca. 45 til-brev, alle fra ektemannen. Disse brevene, og brev mellom hennes samtidige, er brukt som hjelp til å datere hennes brev og til å identifisere omtalte personer.

De samme avgrensningene vil også gjelde de planlagte utgivelsene av hennes brev 1852–.

I tillegg til de 49 brevene fra juli 1841 til juni 1851 utgis her som supplement tre brev fra tiden før bryllupet. Disse er mottatt i biblioteket etter at Amundsen avsluttet sitt utgiverarbeid i 1934 (se nedenfor under Proveniens).


Fullstendighet, skader

Det meste av originalmaterialet bærer preg av å være raske nedtegnelser til nære slektninger eller venner, ikke forseggjorte brev som først ble utformet som konsept og senere renskrevet og sendt. En del av brevene er uten begynnelseshilsen, og de kan slutte med signaturen «C.» Datering og stedsangivelse kan være ufullstendig eller mangle helt. Mange av brevene er trolig blitt sendt med bud eller lagt ved andre brev. I stedet for full adressetekst har Collett derfor ofte bare påført mottagerens navn. Flere av brevene har skader som gjør at brevteksten ikke er komplett: Noen er skadet på grunn av dårlig oppbevaring før de kom til biblioteket, mens andre bevisst er blitt beskåret eller klippet. Dessuten mangler noen av brevene hele blad, og hele brev er ganske sannsynlig gått tapt i likhet med brev til henne fra andre enn Peter Jonas Collett. Det materialet vi har tilgjengelig i dag, er bare en del av den korrespondansen som må ha eksistert.


Senere påskrifter og strykninger

Brevene har påskrifter som er gjort i ettertid, hovedsakelig forslag til datering av udaterte eller mangelfullt daterte brev; noen få brev har senere strykninger. De fleste påskriftene og strykningene er skrevet med penn og er trolig foretatt av Collett selv da hun senere tok frem brevene, jf. brev til sønnen Robert [nov. 1856] (Brevs. 5): «da tog jeg mig til at læse alle Papas Breve, og mine til ham fra den Tid Du var lille». Påskriftene med blyant er gjort av Alf Collett (etter morens død da han gjennomgikk hennes papirer), av Leiv Amundsen (i hans arbeid med brevene) eller av biblioteket. Dateringspåskriftene er ikke transkribert, men omtalt i den innledende kommentaren til hvert brev.


Proveniens

Alle brevene som utgis her, på nær de tre i supplement, befinner seg i Brevs. 3 og Brevs. 4. Det er brevsamlinger som ble gitt testamentarisk til Nasjonalbiblioteket (den gang Universitetsbiblioteket) av Alf Collett i 1919. De tre tilleggsbrevene finnes i disse samlingene: Brevs. 3:T, Ms.fol. 4120 og Ms.fol. 3111. Brevs. 3:T er en liten samling av diverse Collett-relaterte dokumenter lagt til Brevs. 3 til forskjellige tider etter 1919. Brevet til søstrene Herre ble gitt til biblioteket i 1965 av bibliotekar Ragnhild Koren, oldebarn av Marie Emilie Herre, gift Heltberg. Ms.fol. 4120 er professor Ellisiv Steens kartotek over Colletts brev. Steen ga kartoteket til biblioteket i 1991. Ms.fol. 3111 er del av større samling manuskripter som biblioteket mottok testamentarisk etter advokat Jonas Skougaard i 1968.


Skrift, lesbarhet

Colletts håndskrift er gotisk med innslag av latinske bokstaver. Det tidligste brevet, fra 1830, er gjennomført med latinsk skrift. Hennes gotiske håndskrift er til tider vanskelig å lese: Hun skriver gjerne fort; utformingen av bokstavene varierer; hun slurver med tegnsettingen og med bruken av store og små bokstaver. Når man skal utgi hennes brev i trykkskrift, er det derfor en del avveininger som må gjøres, se kapitlet Retningslinjer.


Rekkefølge

Brevene er ordnet i tentativ kronologi. Rekkefølgen er til dels usikker fordi mange av dem mangler datering eller er mangelfullt datert. Flere før oss har forsøkt å ordne brevene kronologisk og har notert dateringsforslag direkte på brevene (se ovenfor under Senere påskrifter og strykninger). Det første forsøket ble gjort før brevene ble gitt til biblioteket, trolig av Alf Collett. Da de to samlingene Brevs. 3 og Brevs. 4 kom til biblioteket, var de innbundet og «ordnet kronologisk» (jf. Amundsen 1922, 134). Sidetall fra disse bindene er ført på originalene, men ikke gjengitt av oss. Amundsen har i sine avskrifter (Ms.4° 3496) gitt forslag til dateringer, og det samme gjelder Steens omtale av brevene i sitt kartotek over Collett-brev (Ms.fol. 4120). Vi har forholdt oss til alle disse opplysningene og diskuterer dem der vi finner grunn til det: for å bekrefte tidligere antagelser, eller for å foreslå en annen datering.


Kommentarer

Brevene er skrevet i en annen tid og innenfor en ganske snever krets, så mye av det som omtales, er ikke umiddelbart kjent for oss i dag. Det er ikke vårt mål å kommentere alt slikt, men vi har valgt primært å kommentere omtalte verk og personer i den grad vi har kunnet identifisere dem. Noen personidentifiseringer har vi overtatt fra Inger og Leiv Amundsens transkripsjonsarbeid (Ms.4° 3496). Vi kommenterer ikke stedsnavn og dermed heller ikke gårdsnavn med tilknyttede familier. For mer bakgrunnsinformasjon henviser vi til biografiene Camilla Colletts livs historie av Alf Collett (1911), Diktning og virkelighet av Ellisiv Steen (1947), og Camilla Collett : ungdom og ekteskap av Torill Steinfeld (2012). For å lette lesningen har vi forklart tyske og franske ord og uttrykk, samt noen mindre brukte ord.

*


Medarbeidere / takk

Vi overtok et uvurderlig forarbeid etter Inger og Leiv Amundsen. Det videre arbeid er utført av ansatte ved Nasjonalbiblioteket: Kristian Nymark har overført Amundsens avskrifter til filformatet xml og lest førstekorrektur av transkripsjonene; Elisabet Parmeggiani og Nina Korbu har transkribert de brevene som ikke fantes blant Amundsens avskrifter; Wlodek Witek har hjulpet med fotografisk analyse av enkelte tekststeder; den siste korrekturen mot originalbrevene er utført av utgiverne; Ellen Nessheim Wiger har ferdigstilt filene til publisering. Takk til førsteamanuensis Christian Janss for opplysninger om noen litterære allusjoner i Colletts tekst.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev 1841–51

Utgaven inneholder brev fra Camilla Collett fra ekteskapsårene 1841–51. Camilla Wergeland og Peter Jonas Collett ble gift 14. juli 1841; han døde 18. desember 1851. De fleste bevarte brevene fra henne i denne perioden er til ektemannen, men det er også brev til venninnen Emilie Diriks, til faren Nicolai Wergeland, til broren Oscar Wergeland, til kusinen Laura Wergeland og til svogeren Johan Christian Collett.

Disse ti årene var for Collett preget av hendelser i den nærmeste familie: fødsler og dødsfall, men disse begivenhetene gjenspeiles i forbausende liten grad i brevene. Desto mer handler de om sosialt liv på Eidsvoll, om reisene til og fra, om det å være gjest hos foreldrene, om sorger og gleder i ekteskapet, om barnas utvikling og om farens alderdom.

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.