Mandag Aften Kl 10
Nylig arriveret fra Liinløkken, mæt og træt, er jeg ikke istand til mange Ord. Igaar til Middags havde vi Olsens,Olsens] Anna Nicoline (1805–86) og Ole Severin Olsen (1811–73), personellkapellan hos Nicolai Wergeland Tønsager og Madame;Tønsager og Madame] Berthe Christine (1789–1851) og Lars Tønsager (1788–1873) Madam og Fru Olsen, Sophie,Sophie] kanskje Sophie Schøyen (1816–72), gift med Colletts fetter Nicolai Storm Wergeland LauraLaura] Laura Wergeland (1822–95), gift Arnesen. Colletts kusine AmalieAmalie] Amalie Sofie Wergeland (1819–89), født Bekkevold, gift med Henrik Wergeland og jeg hele Eftermiddagen paa Drømmely det var Søndag I morgen troer jeg vi skal til O-s, iovermorge‹n› formodentlig til Langvæg, Fader er med paa disse Steder. Eftermiddagen er altsaa min Arbeidstime at regne, om Formiddagen forlyster jeg mig med at sylte, koge vadske og strikke paa mine Uldtrøier. Jeg har opdaget at jeg ikke holder ud at gaae paa Liinløkken uden Dig. Overhovedet kan jeg ikke omgaaes nogen uden at have Dig medDig, jeg trænger til Dig bestandig jeg paakalder Dig 100 Gange om Dagen. Jeg søger 100 Gange at styrke min Tanke ved at jeg tilhører Dig og ikke de Andre. Jeg vil ikke bie længer end til Fredag. Var jeg ganske alene her, blev jeg maaskee længer, men nu aarker jeg ikke mere. Jeg vil komme og banke paa hos Dig og bede luk mig ind, men lad ingen ind – jeg vil leve for Dig, og være flittig og søge at være glad naar Du kommer ind. og forsøge at være glad naar Du gaaer Vær ikke misfornøiet med at jeg kommer saa tidlig men modtag mig godt. Siig ingen at jeg kommer.
Din C.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Utgaven inneholder brev fra Camilla Collett fra ekteskapsårene 1841–51. Camilla Wergeland og Peter Jonas Collett ble gift 14. juli 1841; han døde 18. desember 1851. De fleste bevarte brevene fra henne i denne perioden er til ektemannen, men det er også brev til venninnen Emilie Diriks, til faren Nicolai Wergeland, til broren Oscar Wergeland, til kusinen Laura Wergeland og til svogeren Johan Christian Collett.
Disse ti årene var for Collett preget av hendelser i den nærmeste familie: fødsler og dødsfall, men disse begivenhetene gjenspeiles i forbausende liten grad i brevene. Desto mer handler de om sosialt liv på Eidsvoll, om reisene til og fra, om det å være gjest hos foreldrene, om sorger og gleder i ekteskapet, om barnas utvikling og om farens alderdom.
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.